Paula Hawkins :
Piken på toget : Bazar, 332 sider
Upålitelig
forteller
Rachel bor i en
forstad til London. Hver dag tar hun det samme toget frem og tilbake til
hovedstaden. Hun ser de samme husene og de samme menneskene. Hun begynner å dikte
seg inn i livene til ett spesielt par. Hun syns de ser så lykkelige ut, og hun
lager egne små historier omkring dem. Hva de heter, hva de spiser og hvordan de
er mot hverandre. Rachel liker mannen spesielt godt. Hun syns han ser så snill
og omtenksom ut, og hun misunner kvinnen hun ser fra togvinduet hver dag. Helt
til hun en morgen ser at kvinnen kysser en annen mann. Rachel blir urolig av
dette, men hun prøver å riste det av seg. Følelsen av at noe ikke stemmer vil
likevel ikke gi seg. Noen dager etterpå blir den kyssende kvinnen etterlyst.
Hun er forsvunnet og ingen vet hva som har skjedd. Rachel bestemmer seg for å melde fra til politiet om hva hun
har sett. Men hvordan bli trodd når man kun har observert gjennom togvinduet,
og hvordan bli trodd når man blir ansett for å være lite troverdig?
Gradvis avsløres
biter av fortiden til alle involverte og det blir som en klassisk krimhistorie,
eller Bit for Bit med Roald Øyen. Det dukker opp ny informasjon hele tiden, og
hovedpersonens dårlige hukommelse på grunn av et stort daglig inntak av alkohol
gjør at ikke all informasjon er like pålitelig. Jeg ble oppriktig overrasket da
svaret på hva som hadde skjedd med den forsvunne kvinnen kom og jeg anbefaler
denne thrilleren til alle som liker mysterier.
Terningkast 5 til Piken på toget
Alyson Richman :
En himmel av brev – Cappelen Damm, 335 sider
Leste du noen
gang Hele livet på en dag? Det var en nydelig kjærlighetshistorie fortalt over
et tidspenn på 60 år. Nå er forfatteren tilbake med en ny kjærlighetshistorie
som dessverre ikke innfrir forventingene den første boka skapte.
I årets roman er
handlingen lagt til Italia under andre verdenskrig. En ung kvinne kommer med
båt til Portofino. Hun er tydelig nervøs, og redd for at de tyske offiserene
som sjekker papirene skal oppdage at hun har forfalsket sine. Mens hun står i
køen kommer en mann bort til henne og ønsker henne velkommen til øya. Han
snakker med de tyske offiserene på kaia og forteller at det er søskenbarnet
hans. Den unge kvinnen skjønner ingenting, hun har aldri sett ham før, men hun
blir med han hjem. Det viser seg at mannen er Portofinos lege. Hans motstandskamp
består blant annet i å dra ned til havna for å redde et menneske hver gang
gjesterommet hans er tomt. Og når den unge kvinnen spør om hvorfor han reddet akkurat
henne, er svaret hans at det var
fordi han så at hun var den som trengte det mest.
Romanen
fortelles på flere tidsplan, og vi får både den unge kvinnens og legens
historie. Vi får vite hva som hendte før de møttes i havnen i Portofino, og motstandskamp,
usedvanlige begavelser og intens kjærlighet kan få stå som stikkord her.
Jeg syns ikke
denne boka var like god som Hele livet på en dag. Dette ble nærmere kioskromanens
sfære enn jeg liker, og historien ble for forutsigbar. Men hvis du har lyst til
å lese en romantisk historie uten for mye fiksfakserier er denne helt grei.
Terningkast 3 til En himmel av brev
Lajla Rolstad :
Ulveøya : Gyldendal, 272 sider
Trosset legens
råd
Lajla Rolstad
fikk beskjed fra legen sin at hun ikke ville kunne klare seg uten medisiner mot
angst og depresjon. ” Det er den mennesketypen du er, en sårbar mennesketype,
du vil ha problemer med å takle store påkjenninger, følelsesmessige
belastninger, uten å utløse dette igjen, om du ikke går fast på antidepressiva.
Vi kaller det en klinisk depresjon, det er alvorlig.” Hun hadde hatt
2 innleggelser av 6 måneders varighet på psykiatrisk avdeling da hun fikk denne
beskjeden fra legen. Men Lajla gjorde det helt motsatte av hva legen sa. Hun
reiste alene til Canada der hun fikk seg en ensom jobb. Hun skulle ha ansvar
for å passe en slags campingplass, langt ut i villmarka. Nærmeste nabo var en
times vei unna, og mellom henne og landsbyen bodde det en ulveflokk.
Rolstad kjenner
på redselen og på ensomheten, men mest på mestring og lykkefølelse. Selv om hun
bor langt fra andre mennesker oppsøker hun tettstedet med den lille kafeen så
ofte hun kan, og hun får nye venner. Hun prøver å skrive en roman, og hun
deltar på meditasjon, yogagrupper, og er med i flere alternative nettverk.
Historien er
skrevet med en jegforteller som er troverdig, og historien er interessant. Men
jeg savner dybden og slitet, og det er mulig jeg savner det fordi forlaget i
sine markedsføringsfremstøt har fokusert på forfatterens kamp mot angst og
depresjon. Slik jeg oppfatter Rolstad er hun langt modigere enn de fleste jeg
kjenner. Var det flyturen over Atlanteren som gjorde at hun plutselig kunne bo
alene i Canada? Jeg vet at svaret er nei, men slik boka fremstår er det mer en
dagbok skrevet av en tøff norsk jente som lever på loffen i Canada, enn en kamp
mot angst og depresjon.
Terningkast 4 til Ulveøya
Johan B. Mjønes
: Død manns kiste : Aschehoug, 213 sider
Spennende
ungdomsroman
Husker du Leif
Hamres bøker? Mens jeg leste Død manns kiste fikk jeg en sterk følelse av at
Johan B. Mjønes husker Hamre og har latt seg inspirere av forfatteren som
produserte bøker i GGG serien – Gyldendals Gode Guttebøker. Det er et
kompliment til Mjønes. Hamre var en av mine favorittforfattere da jeg var
ungdom.
Leif og Paul er
femten år gamle og skal tilbringe sommeren med å male en folkehøyskole i
Nordland. Det er tanta og onkelen som har ansatt guttene til å ta seg av
vedlikehold mens de selv reiser på ferie. Men før de reiser har onkelen formant
guttene om å være forsiktig når de er ute med båt, og de må de holde seg unna
Mistfjord når de dykker. Guttene lover på tro og ære, men det går selvfølgelig
ikke lang tid før ingenting trekker så hardt i dem som nettopp Mistfjord.
Guttene dykker i Mistfjorden og
oppdager et gammelt vrak. De får med seg vrakgods opp, og når de googler navnet
på fartøyet de dykket på skjønner de ingenting. Vrakdelene stammer fra et skip
som ble senket under annen verdenskrig, men skipet ble jo ikke senket i
Mistfjord? Guttene ønsker å melde fra om funnene og bestemmer seg for å gå med
båten til Mo i Rana. På tur mot byen blir de hindret av tåke, og de må søke
tilflukt i en gammel kirke. Det blir skikkelig skummelt, og Mjønes klarer å
skape uhygge og høy skremselsfaktor.
Det er korte
setninger, og mye luft mellom linjene. Boka vil derfor passe godt for ungdommer
som ikke nødvendigvis fristes av lesing. Men med mye spenning og hovedpersoner
som gjør ungdommelige ubetenksomme ting, er dette er bok som fort kan vekke
leselysten.
Terningkast 4 til Død manns kiste
Johan B. Mjønes
: Blodspor i Klondike : Aschehoug, 177 sider
Dramatikk under
Iditarod
Blodspor i
Klondyke er en frittstående fortsettelse av Død manns kiste. Nå er Leif blitt
seksten år og han har reist til Alaska for å delta i Iditarod. Leif er den yngste
deltakeren noensinne, og han kjører med hunder fra familiens hundegård.
Lederhunden hans heter Buck og en bastard som naboen fant på gata i Budapest
mens hun studerte for å bli dyrlege. Årets løp er sponset av det store
oljeselskapet Corp Oil.Leif starter ut i godt tempo, og han tar stadig innpå de
eldre og mer etablerte kjørerne. Han begynner å tro på en sensasjon. Kan han
vinne? Men så kommer den store snøstormen, og Leif blir nødt til å bruke alt
han har lært for å overleve.
Dramatisk
Sceneskiftene er
kjappe, og dette er en intens bok full av action. Oljeindustriens overgrep mot
både mennesker og dyr blir tematisert i en tradisjonell David mot Goliat
fortelling.
Jeg likte denne
enda bedre enn den første boka, og avslutningen tyder på at det snart kommer en
tredje bok om Leif og Paul.
Terningkast 5 til Blodspor i Klondike
Kjersi Kollbotn
: Isbrann : Cappelen Damm, 224 sider
Når selvfølelsen
mangler
Knut og Sissel,
et voksent par midt i førtiørene, har kjøpt seg et småbruk på Vestlandet. Dit
har de flyttet for å følge drømmen om å leve nærmere naturen. Knut har en
voksen datter fra et tidligere forhold, mens Sissel ikke har barn. Sissel
ønsker seg intenst et eget barn, men selv om de prøver hardt og intenst blir
ikke Sissel gravid.
Å drifte et
gårdsbruk på gammelmåten, med hest som traktor og med egne muskler som
arbeidsmaskin har vært Knuts drøm. Etter noen uker på gården merker han at
kroppen forandrer seg og at han blir sterkere. Likevel hørerhan moras stemme i
bakhodet. En stemme som forteller at han ikke er god nok, at han ikke kan.
Samtidig blir han utfordret av Sissel som med sitt begjær og sin eiersyke også
gir han en følelse av å ikke strekke til.
Og når Knut ikke
strekker til lar han det gå utover hesten. Det dukker også opp historier fra
fortiden, historier om mishandling av dyr.
Dette er Kjersti
Kollbotns tredje roman, og jeg syns hun skriver bedre og bedre. Hun skriver
godt om sårbarhet og mellommenneskelige relasjoner og hun har et fint blikk på
detaljer. Det er Knut som er hovedpersonen og det er fra hans perspektiv
historien blir fortalt. Kollbotn
har lyktes i å skape et troverdig bilde av en mann på jakt etter seg selv. Det
er ikke lystig lesning, ingen av Kollbotns romaner har vært det – men det er
litteratur som overrasker og gir en følelse av ubehag.
Terningkast 5 til Isbrann
Piken på toget likte jeg veldig godt. Ulveøya venter jeg på, biblioteket. Richmans Prahabok har jeg fortsatt lyst å lese, men jeg står nok over denne…. Har så mye annet å lese. Lei av middelmådige forutsigbare bøker også, for tiden. Tror jeg bryter meg på Donna Tartt. 800 sider, men er det godt, så er det bra og jeg har ferie.:)
SvarSlettPrahaboka er så god at den må du nok bare lese, og selvfølgelig Stillitsen - jeg hørte den på engelsk, og den var nydelig lest. Kos deg på ferie :-)
SlettEnig med terningkastene dine på Piken på toget og En himmel av brev, de andre har jeg ikke lest :)
SvarSlettHar ikke sett noen anmeldelser av En himmel av brev, holder meg unna alle omtaler og anmeldelser til jeg har lest boka og dannet meg en egen mening, men det var fint å se at det var flere enn meg som ikke var så begeistret for oppfølgeren til Hele livet på en dag.
SlettKjerringa på toget var ok, og den eneste av disse jeg har lest. Den med Knut, hestemishandleren kommer jeg aldri til å lese, og ikke hu med ulvene eller. Høres egentlig ut som en enklere mindre velskrevet versjon av Haukeboka (H is for hawk).
SvarSlettHar du problemer i livet - ut i skauen/naturen/utlandet - med deg. Da går alt så mye bedre, eller - en parrallell til bøker som Fugletribunalet. Dummet deg ut? Flytt der ingen ser deg. Guttebøker deriomol kan jeg like - og deg - og jeg har fremdeles ikke gitt opp håpet om september........
Jeg måtte lese kommentaren din høyt til Pål og så blir jeg så glad for at du liker meg, siden jeg liker deg :-) Har ikke hørt haukeboka enda, men den står for tur. Nå skal jeg høre en Nora Roberts bok - for først gang på mange år. Den er forutsigbar og alle klisjeers oldemor, men jeg skal vaske bobilen og da trenger jeg lett underholdning. Det er i alle fall planen. Hvis det blir for tynnflytende mister jeg konsentrasjonen, og da må jeg ta noe annet. Kanskje bok tre om Maj, eller haukeboka. Vi får se!
SlettNår det gjelder september er det ingen forandringer i planene. Årsmøte og fullt opp av ting og tang fra torsdag til søndag her i Alta. Men jeg er sikker på at du kommer til å klare deg, Nesten sikker i hvert fall.