Gå til hovedinnhold

Inger Ellen Eftevand Orvin : Min lederhund : Ord i Vind, 168 sider

Publisert i Altaposten 21. desember 2015



Ikke bare for trekkhundmiljøet

Hvordan får du et godt forhold til hunden din? Spørsmålet er stilt mange ganger og svarene har vært nesten like mange. Også blant verdens beste hundekjørere er det ulike teknikker og metoder for å få frem det beste i hunden.

Frilansjournalisten Inger Ellen Eftervand Orvin har intervjuet 30 dyktige hundekjørere som har delt erfaringer og kompetanse, og fortalt om sine beste lederhunder. Alle har hatt lederhunder det har vært umulig å glemme. Erfarne ringrever som Ralph Johannesen, Ketil Reitan, Elisabeth Edland, Roger Dahl, Jeff King, Sven Engholm og Harald Tunheim er blant bidragsyterne.

Vi får lese om treningsmetoder og smarte triks. Enkelte historier er rørende, slik som Kjell Brennoddens siste farvel med Mira, mens enkelte historier er nesten utrolige. Den svenske hundekjøreren Taisto Torneus hadde en meget nært og spesielt forhold til en hund han aldri glemmer. DarDar kom til kennelen hans i 1981, og var den raskeste og smarteste hunden han noen gang har hatt. DarDar tok dobbeltkommandoer, og Taisto kunne si ”Først går vi rett frem, så tar vi til venstre”, og DarDar gjorde det. Ikke akkurat dagligdags, verken i Sverige på 1980 – tallet, eller i Norge i dag.

Positiv forsterkning

Positiv forsterkning er en metode som er blitt mer og mer brukt i trekkhundmiljøene de siste årene, og en av mange som bruker det aktivt i dag er Johanne Sundby. Hun er professor i samfunnsmedisin og har kjørt både Finnmarksløpet 500 og Femund 400 flere ganger.

Også Robert Sørlie syns at positiv forsterkning er viktig. Han mener at mange lederhunder blir ødelagte fordi de tuktes for hardt. - Det er ikke hyggelig å samarbeide med en hund som jobber fordi den er redd deg.” sier han i boka.

Kvaliteten og intensiteten på historiene varierer en del. Noen beskriver dramatiske hendelser på en tam måte, mens andre får en nerve inn i hverdagslige situasjoner. Ofte er det hundekjørerens egne uttrykksmåter som kommer frem i teksten, noe som er lett å se for de av oss som har fulgt hundekjørermiljøet noen år.

Det hadde ikke gjort noe om boka var korrekturlest av en med lokalkunnskap om Alta og Finnmark. Det er noen stavefeil på både hundekjørernavn og stedsnavn. Det er bagateller, men det blir som is i rubben for lokalkjente. Det blir et stort pluss for mange flotte bilder, men jeg skulle ønske forfatteren hadde tilført mer spenst og energi der det trengtes. Min lederhund er likevel blitt en interessant og lærerik bok for de som liker hunder og hundekjøring.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Sikkert en bra bok for de spesielt interesserte. Har lest mange bøker om hunder gjennom tidene, og glemmer aldri "Kazan, ulvehunden" fra mine barneår. Godt nytt år til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisann! Kan ikke huske å ha lest Kazan, ulvehunden, men har også lest mange bøker om hunder - alltid :) Godt nytt år til deg også!

      Slett
  2. Jeg er en ivrig forkjemper for mer hundegreier og hundebøker på blogg, så ble derfor ekstra glad da jeg så det var hundebok. Hundebøker basert på positiv forsterkning er mye hyggeligere enn ulve/alfab/flokkbøker, som jeg alltid har innbilt meg var det gjengse i trekkhundmiljøet (som i flere jaktmiljøer). Hyggelig å ta feil. Ei bok jeg godt slumpe til å lese!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er også en ivrig hundebokforkjemper - alle skulle ha blogget om gode hundebøker - alltid! Er også enig med deg i at å lese bøker som kjører på med ulve/alfahann og der taktikken er å kue hunder til lydighet ikke er noe særlig. Passer ikke mine hunder i hvert fall. Blir ærlig talt kvalm når jeg ser hundeeiere som ikke har andre markeringsmuligheter enn de man ALDRI skal bruke.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.