Gå til hovedinnhold

Ingjerd Tjelle : Sterke krefter. Om blodstoppere, lesere og hjelpere : CallidLagadus : 297 sider

Publisert i Altaposten 22. januar 2016


 En skattekiste av gode historier

Boka innledes med et dikt om bestemor hentet fra den Nordisk Råd nominerte diktsamlingen Gå opp gjengrodd sti av Sollaug Sargon. Dette er en nydelig og treffende begynnelse på et kulturhistorisk spennende og interessant prosjekt. Tjelle har tatt for seg hjelpertradisjonen i Finnmark, og har gitt en stemme til mange av de hjelperne som for lengst er gått ut av tiden.

En langt rekke kvinner og menn med finsk, norsk eller samisk blod har gjennom århundrene brukt store deler av sin tid til å være tilstede for andre mennesker, og bidra til hjelp ved psykiske og fysiske lidelser. Tjelle har gjennom intervjuer og dykking i arkivmateriale funnet frem til de mest kjente hjelperne og gir oss i denne boka deres historie. Vi får også vite hvordan folk i samtiden forholdt seg til dem, samtidig som vi blir kjent med dagens moderne hjelpere. Forskjellen mellom da og nå er tydelig. Før var det for de fleste utenkelig å be om penger for å hjelpe noen, men de som hadde mulighet til det, kunne alltids gi en slant. Dette førte til at enkelte hjelpere hadde like god inntekt som kommunelegen, men dette var penger de ikke ba om – de ble gitt. I dag er det flere av de yngste hjelperne som mener at det er en selvfølge at de krever betalt for tjenestene sine.

Lenins nevø?

Den russiskfødte helbrederen Leonard Løvlund, var født i 1905 med russisk far og norsk mor. Han ble døpt Leonid Uljanov. Til sambygdingen Børre-Steinar Børresen fortalte Løvlund at han var nevøen til den tidligere lederen i Sovjet, Vladimir Iljitsj Uljanov, - Lenin. Løvlund var viden kjent for sine helbredende evner og han var svært populær. På yttersiden av huset hans i Ausertana var det ofte kø av biler, og postmannen bar tungt. Folk hadde hørt om evnene hans, og alle ville ha hjelp.

Både mennesker og dyr

Boka er bygd opp på en slik måte at enkelte historier kommer flere ganger. Det er unødvendig, og kunne ha vært unngått. Det virker også som om det har vært travelt under siste språkvask. Det er en del småord som mangler, noe som er helt typisk når det blir travelt før trykking. Personlig syns jeg det ble litt vel mange historier om kyr og hester som ble frisk etter at en hjelper hadde lest over den, men det er nok mulig at mange andre vil finne nettopp dette spesielt interessant.

Det blir hevdet at tradisjonen med å bruke hjelpere har stått særlig sterkt i Finnmark, og at resten av landet ikke kjenner til disse tradisjonene i like stor grad. Det er nok riktig, men det er også slik at man kan inkludere taterne og skogfinnene fra Finnskogen i denne tradisjonen. De tallrike bøkene fra Britt Karin Larsen om nettopp skogfinnene og taterne forteller om et folk som bruker mye av det samme tankegodset i sin kultur og sin tilnærming til naturmedisin.

Gjennomillustrert

Jeg syns dette var en veldig spennende og velskrevet bok som vekker nysgjerrigheten min i forhold til hjelpertradisjonen. Boka er gjennomillustrert med mange flotte bilder både fra riktig gamle dager, og fra nyere tid. Mange av bildene er lånt fra Fylkesbiblioteket i Finnmark.

At så mange lokale hjelpere er intervjuet, og at mange har våget å stå frem med sine erfaringer, både som hjelpere og som mottakere av hjelp gir troverdighet og styrke til boka. Tjelle prøver ikke å omvende noen og hennes prosjekt med å ta vare på denne folkemedisinske arven er høyst prisverdig!


Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …