Publisert i Altaposten 22. januar 2016
Boka
innledes med et dikt om bestemor hentet fra den Nordisk Råd nominerte
diktsamlingen Gå opp gjengrodd sti av Sollaug Sargon. Dette er en nydelig og
treffende begynnelse på et kulturhistorisk spennende og interessant prosjekt.
Tjelle har tatt for seg hjelpertradisjonen i Finnmark, og har gitt en stemme
til mange av de hjelperne som for lengst er gått ut av tiden.
En
langt rekke kvinner og menn med finsk, norsk eller samisk blod har gjennom
århundrene brukt store deler av sin tid til å være tilstede for andre mennesker,
og bidra til hjelp ved psykiske og fysiske lidelser. Tjelle har gjennom intervjuer
og dykking i arkivmateriale funnet frem til de mest kjente hjelperne og gir oss
i denne boka deres historie. Vi får også vite hvordan folk i samtiden forholdt
seg til dem, samtidig som vi blir kjent med dagens moderne hjelpere.
Forskjellen mellom da og nå er tydelig. Før var det for de fleste utenkelig å
be om penger for å hjelpe noen, men de som hadde mulighet til det, kunne
alltids gi en slant. Dette førte til at enkelte hjelpere hadde like god inntekt
som kommunelegen, men dette var penger de ikke ba om – de ble gitt. I dag er
det flere av de yngste hjelperne som mener at det er en selvfølge at de krever
betalt for tjenestene sine.
Lenins
nevø?
Den
russiskfødte helbrederen Leonard Løvlund, var født i 1905 med russisk far og
norsk mor. Han ble døpt Leonid Uljanov. Til sambygdingen Børre-Steinar Børresen
fortalte Løvlund at han var nevøen til den tidligere lederen i Sovjet, Vladimir
Iljitsj Uljanov, - Lenin. Løvlund var viden kjent for sine helbredende evner og
han var svært populær. På yttersiden av huset hans i Ausertana var det ofte kø
av biler, og postmannen bar tungt. Folk hadde hørt om evnene hans, og alle
ville ha hjelp.
Både
mennesker og dyr
Boka
er bygd opp på en slik måte at enkelte historier kommer flere ganger. Det er
unødvendig, og kunne ha vært unngått. Det virker også som om det har vært
travelt under siste språkvask. Det er en del småord som mangler, noe som er
helt typisk når det blir travelt før trykking. Personlig syns jeg det ble litt
vel mange historier om kyr og hester som ble frisk etter at en hjelper hadde
lest over den, men det er nok mulig at mange andre vil finne nettopp dette
spesielt interessant.
Det
blir hevdet at tradisjonen med å bruke hjelpere har stått særlig sterkt i
Finnmark, og at resten av landet ikke kjenner til disse tradisjonene i like
stor grad. Det er nok riktig, men det er også slik at man kan inkludere taterne
og skogfinnene fra Finnskogen i denne tradisjonen. De tallrike bøkene fra Britt
Karin Larsen om nettopp skogfinnene og taterne forteller om et folk som bruker
mye av det samme tankegodset i sin kultur og sin tilnærming til naturmedisin.
Gjennomillustrert
Jeg
syns dette var en veldig spennende og velskrevet bok som vekker nysgjerrigheten
min i forhold til hjelpertradisjonen. Boka er gjennomillustrert med mange
flotte bilder både fra riktig gamle dager, og fra nyere tid. Mange av bildene
er lånt fra Fylkesbiblioteket i Finnmark.
At
så mange lokale hjelpere er intervjuet, og at mange har våget å stå frem med
sine erfaringer, både som hjelpere og som mottakere av hjelp gir troverdighet
og styrke til boka. Tjelle prøver ikke å omvende noen og hennes prosjekt med å
ta vare på denne folkemedisinske arven er høyst prisverdig!
Terningkast
5
Kommentarer
Legg inn en kommentar