Blæh!
Det drypper noen gang noen kommentarer min vei
om at jeg gir for høye terningkast til de bøkene jeg anmelder. Jeg forklarer da
at jeg er i den heldige posisjon at jeg stort sett kan velge hvilke bøker jeg
vil lese og jeg velger bøker jeg tror er gode. Men nå har jeg lest denne boka, og den er veldig langt unna kvalitetslitteratur.
Jeg må innrømme at jeg leste den ferdig kun for endelig å kunne klage og akke over
elendig litteratur. Men det finnes mange som elsker denne, så jeg gleder meg
nesten til de sure anonyme kommentarene som bruker å dukke opp når jeg ikke har
skjønt hvor fantastisk slike nyyyyyyyt, leeeeees og kooooooos deg romaner er. Ikke
anonyme kommentarer fra venner og bekjente som liker boka tas derimot imot med
takknemlighet, selv om også venner og bekjente kan lire av seg surheter.
Hva handler så dette makkverket om da? Diane mister
mannen og sin eneste datter i en bilulykke. De var usannsynlig lykkelige før
ulykken, og den vakre mannen hadde hjulpet henne med å bygge opp en bokkafe i
Paris. Denne bokkafeen ble drevet av Diane og hennes beste venn, den homofile
festløven Felix som passer inn i alle klisjeer om franske homofile menn. Ett år
etter ulykken er Diane fremdeles i dyp sorg, og vennen tar seg av alt det
praktiske for henne. Familien hennes bryr seg kun om penger og sosial status.
Plutselig begynner Diane å tenke på en drøm hennes avdøde mann hadde, nemlig å
besøke Irland. Mens mannen levde hadde ikke Diane lyst til å reise. Men nå er
det kun denne tanken om Irland som gjør henne i stand til å overvinne apatien
og sorgen. Hun reiser til Irland og leier noe hun tror er en øde hytte, og
gleder seg over ensomheten og stillheten. Men øde og stille du liksom. Helt
overraskende viser det seg at det bor en veldig kjekk mann i nabohytta. Mannen
er selvfølgelig både vrien og vanskelig, men han har en stor hund. Og denne
hunden vil så gjerne inn til Diane……..Nei, jeg klarer ikke å skrive mer. Og det
er mulig boka ikke slutter helt slik vi alle tror – men det er pinadø ikke
langt unna.
Boka er vissnok en stor suksess og skal
filmatiseres i løpet av kort tid. Gjett hvem som ikke har tenkt seg på kino?
Og hvis jeg skulle ha gitt boka terningkast så hadde det blitt en 2 er!
He-he.. Ingen sur kommentar fra meg! Jeg har faktisk -og dessverre- lest denne, men bare nevnt den med fire ord i et samleinnlegg: Liksom mennesker- liksom liv. Jeg er utrolig glad for at jeg slett ikke skal se denne hvis den virkelig skulle bli filmatisert! Noen har kanskje mista både gangsyn og dømmekraft? (Å gå gå til det skritt å lage en film, er definitivt noen hakk verre enn å bomme på et bokvalg ;o)
SvarSlettHa ei fortreffelig uke!
Ja, klarer ikke helt å se potensialet i filmen heller - isj til hele prosjektet! Ønsker deg også en fortreffelig uke!
SlettDen er grei, Solgunn. Jeg gjør det samme som deg, velger å lese bøker jeg er ganske sikker på jeg vil like - men det hender jeg slumper innom slike "Blæh!" jeg også - og noen få har jeg giddet å blogge om. (Fikk faktisk nokså motmæle på en av dem)
SvarSlettDet er litt merkelig at de som virkelig er uenig når det gjelder bedømmelsen av slike søtsupperomaner er så veldig sinte, og så veldig anonyme.
SlettNoen bøker er så ræva at man rett og slett ikke kan bruke tid på å begrunne HVORFOR de er ræva :-D Det er bare så sabla irriterende og frustrerende å bruke tid på å lese de. Glefs.
SvarSlettJa, man kan jo ikke bruke tid til begrunnelse - det ligger jo i selve storyen, i hvert fall her. Men da må man høre til de som liker å lese historien for historien sin del, og ikke bare for syntaksen og prefiksene. For dem er jo selve historien ikke så nøye, altså kan hele handlingen gjerne avsløres i en anmeldelse fordi det ikke er hva som skjer som gjør en bok god, det er hvordan den er skrevet - glefs, og grr.
SlettDet er alltid de 'koseligste' som blir sintest.
SvarSlettBoka skal jeg ikke lese. Filmen skal ikke sees. Og jeg merker nå at det er alt for lite sureminer i blogganmeldelsene for tiden. Tror det er på tide å slutte å lese bøker vi tror vi liker og finner oss en sjanger vi kan irritere oss over. Eller det kan dere gjøre. Jeg skal lystlese fram til juni.
Hehe - du, dette var en glipp, men en glipp jeg kjente jeg kunne unne meg fordi jeg så et håp i enden av klisjeene - nemlig å kunne syte offentlig! Men nå er jeg tilbake på rett track igjen. Leser meg opp på de nominerte til U-prisbøkene, og litt jurylesing.
SlettJeg har hverken lest eller hørt om boken. Bare tittelen og utseende gjør jo sitt til at det sansynligvis er en blæ-bok. Hvorfor lese ting man ikke liker når det finnes så mye annet kjekt som feks. Roy Jacobsens to nyeste og ikke minst Havboka av Morten A. Strøksnes
SvarSlettNei, du har nok rett og nå er akkurat anmeldelsen min av Havboka ute- og den er jo bare helt strålende.
Slett