Gå til hovedinnhold

Agnès Martin-Lugand : Lykkelige mennesker leser og drikker kaffe : Cappelen Damm : 176 sider


Blæh!

Det drypper noen gang noen kommentarer min vei om at jeg gir for høye terningkast til de bøkene jeg anmelder. Jeg forklarer da at jeg er i den heldige posisjon at jeg stort sett kan velge hvilke bøker jeg vil lese og jeg velger bøker jeg tror er gode.  Men nå har jeg lest denne boka, og den er veldig langt unna kvalitetslitteratur. Jeg må innrømme at jeg leste den ferdig kun for endelig å kunne klage og akke over elendig litteratur. Men det finnes mange som elsker denne, så jeg gleder meg nesten til de sure anonyme kommentarene som bruker å dukke opp når jeg ikke har skjønt hvor fantastisk slike nyyyyyyyt, leeeeees og kooooooos deg romaner er. Ikke anonyme kommentarer fra venner og bekjente som liker boka tas derimot imot med takknemlighet, selv om også venner og bekjente kan lire av seg surheter.

Hva handler så dette makkverket om da? Diane mister mannen og sin eneste datter i en bilulykke. De var usannsynlig lykkelige før ulykken, og den vakre mannen hadde hjulpet henne med å bygge opp en bokkafe i Paris. Denne bokkafeen ble drevet av Diane og hennes beste venn, den homofile festløven Felix som passer inn i alle klisjeer om franske homofile menn. Ett år etter ulykken er Diane fremdeles i dyp sorg, og vennen tar seg av alt det praktiske for henne. Familien hennes bryr seg kun om penger og sosial status. Plutselig begynner Diane å tenke på en drøm hennes avdøde mann hadde, nemlig å besøke Irland. Mens mannen levde hadde ikke Diane lyst til å reise. Men nå er det kun denne tanken om Irland som gjør henne i stand til å overvinne apatien og sorgen. Hun reiser til Irland og leier noe hun tror er en øde hytte, og gleder seg over ensomheten og stillheten. Men øde og stille du liksom. Helt overraskende viser det seg at det bor en veldig kjekk mann i nabohytta. Mannen er selvfølgelig både vrien og vanskelig, men han har en stor hund. Og denne hunden vil så gjerne inn til Diane……..Nei, jeg klarer ikke å skrive mer. Og det er mulig boka ikke slutter helt slik vi alle tror – men det er pinadø ikke langt unna.

Boka er vissnok en stor suksess og skal filmatiseres i løpet av kort tid. Gjett hvem som ikke har tenkt seg på kino?

Og hvis jeg skulle ha gitt boka terningkast så hadde det blitt en 2 er! 



Kommentarer

  1. He-he.. Ingen sur kommentar fra meg! Jeg har faktisk -og dessverre- lest denne, men bare nevnt den med fire ord i et samleinnlegg: Liksom mennesker- liksom liv. Jeg er utrolig glad for at jeg slett ikke skal se denne hvis den virkelig skulle bli filmatisert! Noen har kanskje mista både gangsyn og dømmekraft? (Å gå gå til det skritt å lage en film, er definitivt noen hakk verre enn å bomme på et bokvalg ;o)
    Ha ei fortreffelig uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, klarer ikke helt å se potensialet i filmen heller - isj til hele prosjektet! Ønsker deg også en fortreffelig uke!

      Slett
  2. Den er grei, Solgunn. Jeg gjør det samme som deg, velger å lese bøker jeg er ganske sikker på jeg vil like - men det hender jeg slumper innom slike "Blæh!" jeg også - og noen få har jeg giddet å blogge om. (Fikk faktisk nokså motmæle på en av dem)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er litt merkelig at de som virkelig er uenig når det gjelder bedømmelsen av slike søtsupperomaner er så veldig sinte, og så veldig anonyme.

      Slett
  3. Noen bøker er så ræva at man rett og slett ikke kan bruke tid på å begrunne HVORFOR de er ræva :-D Det er bare så sabla irriterende og frustrerende å bruke tid på å lese de. Glefs.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man kan jo ikke bruke tid til begrunnelse - det ligger jo i selve storyen, i hvert fall her. Men da må man høre til de som liker å lese historien for historien sin del, og ikke bare for syntaksen og prefiksene. For dem er jo selve historien ikke så nøye, altså kan hele handlingen gjerne avsløres i en anmeldelse fordi det ikke er hva som skjer som gjør en bok god, det er hvordan den er skrevet - glefs, og grr.

      Slett
  4. Det er alltid de 'koseligste' som blir sintest.
    Boka skal jeg ikke lese. Filmen skal ikke sees. Og jeg merker nå at det er alt for lite sureminer i blogganmeldelsene for tiden. Tror det er på tide å slutte å lese bøker vi tror vi liker og finner oss en sjanger vi kan irritere oss over. Eller det kan dere gjøre. Jeg skal lystlese fram til juni.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe - du, dette var en glipp, men en glipp jeg kjente jeg kunne unne meg fordi jeg så et håp i enden av klisjeene - nemlig å kunne syte offentlig! Men nå er jeg tilbake på rett track igjen. Leser meg opp på de nominerte til U-prisbøkene, og litt jurylesing.

      Slett
  5. Jeg har hverken lest eller hørt om boken. Bare tittelen og utseende gjør jo sitt til at det sansynligvis er en blæ-bok. Hvorfor lese ting man ikke liker når det finnes så mye annet kjekt som feks. Roy Jacobsens to nyeste og ikke minst Havboka av Morten A. Strøksnes

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, du har nok rett og nå er akkurat anmeldelsen min av Havboka ute- og den er jo bare helt strålende.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…