Gå til hovedinnhold

Robert Seethaler : Et helt liv : Press : 129 sider

Publisert i Altaposten 8. februar 2017


En liten skatt

For noen år siden leste jeg barneboka om foreldreløse Kulla-Gulla som Martha Sandwall Bergstrøm skrev rundt midten av forrige århundre. Heldigvis er ikke hele livet til Seethalers hovedperson like sørgelig, men beskrivelsen av barndommen hans har mange likhetstrekk med stakkars Kulla-Gulla. For Andreas Egger, hovedperson i Robert Seethalers femte bok er omdreiningspunktet i hans liv fjellet. Han ble født på slutten av 1800 – tallet og vokste opp hos en slektning som utnyttet ham på det groveste. Andreas ble som åtteåring pisket så hardt at lårbenet brakk tvers av, men ingen bryr seg med å hente lege til ham. Da den primitive spjelkingen tas bort viser det seg at gutten for alltid vil bære med seg fysiske bevis på mishandlingen, han blir halt. Andreas Egger tilbringer mesteparten av livet i  alpelandsbyen, avbrutt av åtte år i en russisk fangeleir i etterkant av andre verdenskrig. Vi møter Andreas første gang mens han bærer den gamle gjeteren Bukke-Johan ned fra fjellet i en voldsom snøstorm. Etter den slitsomme turen går Andras innom kroa i landsbyen for å varme seg.  Stedets unge servitrise kommer borti armen hans med brystet sitt, og smiler svakt mot ham. Dette smilet skal han huske resten av livet og er et frempek mot et liv i ensomhet.

Utfordrer fjellet
Robert Seethaler er en forfatter som ikke sløser med ordene,  men som likevel risser opp situasjoner som er så virkelighetstro at det er som å befinne seg midt i handlingen. Andreas livnærer seg som hjelpemann på ulike gårder i landsbyen, men da han møter Marie og blir forelsket i henne føler han seg ikke verdig hennes gunst. Han møter opp på kontoret til gondolbaneselskapet,  bygdas største arbeidsgiver, og erklærer at han kan jobbe dobbelt så hardt som de andre selv om han er halt. Noe han også beviser. Han får jobben med å sprenge fundamenter til gondolbanen. Marie vil gifte seg, og de setter bo på en skrinn fjelltomt. Livet smiler til Andreas. Helt til fjellet tar hevn og river vekk alt Andreas bryr seg om.

Haltepinker
Det finnes flere haltepinker i litteraturen, blant annet den grusomme fangevokteren i Alexander Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj’  liv. Men Andreas Egger ligner slett ikke på fangevokteren, hans lynne er mer likt Ivan Denisovitsj’ Sjukov selv. Begge møter livets prøvelser med mot og stille aksept. Her finnes ingen langvarige grublerier, og lite intellektuelle utgreiinger. Jeg tenkte også på Knut Hamsun og hans Isak Sellanraa. Dette er menn som krummer ryggen og bøyer seg i møte med naturkreftene , men som aldri gir opp.

Stor fortellerkraft
Det virker som om Seethaler har et høyt ambisjonsnivå, og jeg mener han balanserer på eggen mellom banalitet og genialitet. Med såpass mye melankoli og triste hendelser er det lett å havne i situasjoner der forfatteren vil forklare leserne hva karakterene føler. Seethaler går aldri i den fella. De sterke følelsene ligger i underteksten og er tydeligst i forbindelse med Andreas Eggers forhold til kvinner.

Fortellerstemmen er ekstern, men synsvinkelen tilhører hovedpersonen. Vi ser handlingene hans, men hvorfor han tar de avgjørelsene han gjør blir opp til leseren selv å tolke. Et helt liv er oversatt til 13 språk og ble kortlistet til Bookerprisen 2016.  

Terningkast 6



Kommentarer

  1. Takk for påminnelsen. Ikke lenge siden jeg bedyret at jeg skulle lese denne. Promises. Ulne løfter. Hadde kort av å lese denne anmeldelsen nå. Sitter fast i middelmådige bøker og da er det godt å vite at det finnes seksere der ute.

    SvarSlett
    Svar
    1. Værsågod :) Jeg husker godt at du bedyret det. Kom deg vekk fra middelmådige bøker i full fart. Jeg leste forresten Vanære i dag. Det er 20 år siden sist jeg leste den, og jeg er rystet over hvor god den er. Husket ikke at den var slik, men boka har jo ikke forandret seg på 20 år, det er det jo jeg som har, så gjenlesning er jo et must noenganger.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.