Gå til hovedinnhold

Robert Seethaler : Et helt liv : Press : 129 sider

Publisert i Altaposten 8. februar 2017


En liten skatt

For noen år siden leste jeg barneboka om foreldreløse Kulla-Gulla som Martha Sandwall Bergstrøm skrev rundt midten av forrige århundre. Heldigvis er ikke hele livet til Seethalers hovedperson like sørgelig, men beskrivelsen av barndommen hans har mange likhetstrekk med stakkars Kulla-Gulla. For Andreas Egger, hovedperson i Robert Seethalers femte bok er omdreiningspunktet i hans liv fjellet. Han ble født på slutten av 1800 – tallet og vokste opp hos en slektning som utnyttet ham på det groveste. Andreas ble som åtteåring pisket så hardt at lårbenet brakk tvers av, men ingen bryr seg med å hente lege til ham. Da den primitive spjelkingen tas bort viser det seg at gutten for alltid vil bære med seg fysiske bevis på mishandlingen, han blir halt. Andreas Egger tilbringer mesteparten av livet i  alpelandsbyen, avbrutt av åtte år i en russisk fangeleir i etterkant av andre verdenskrig. Vi møter Andreas første gang mens han bærer den gamle gjeteren Bukke-Johan ned fra fjellet i en voldsom snøstorm. Etter den slitsomme turen går Andras innom kroa i landsbyen for å varme seg.  Stedets unge servitrise kommer borti armen hans med brystet sitt, og smiler svakt mot ham. Dette smilet skal han huske resten av livet og er et frempek mot et liv i ensomhet.

Utfordrer fjellet
Robert Seethaler er en forfatter som ikke sløser med ordene,  men som likevel risser opp situasjoner som er så virkelighetstro at det er som å befinne seg midt i handlingen. Andreas livnærer seg som hjelpemann på ulike gårder i landsbyen, men da han møter Marie og blir forelsket i henne føler han seg ikke verdig hennes gunst. Han møter opp på kontoret til gondolbaneselskapet,  bygdas største arbeidsgiver, og erklærer at han kan jobbe dobbelt så hardt som de andre selv om han er halt. Noe han også beviser. Han får jobben med å sprenge fundamenter til gondolbanen. Marie vil gifte seg, og de setter bo på en skrinn fjelltomt. Livet smiler til Andreas. Helt til fjellet tar hevn og river vekk alt Andreas bryr seg om.

Haltepinker
Det finnes flere haltepinker i litteraturen, blant annet den grusomme fangevokteren i Alexander Solsjenitsyns En dag i Ivan Denisovitsj’  liv. Men Andreas Egger ligner slett ikke på fangevokteren, hans lynne er mer likt Ivan Denisovitsj’ Sjukov selv. Begge møter livets prøvelser med mot og stille aksept. Her finnes ingen langvarige grublerier, og lite intellektuelle utgreiinger. Jeg tenkte også på Knut Hamsun og hans Isak Sellanraa. Dette er menn som krummer ryggen og bøyer seg i møte med naturkreftene , men som aldri gir opp.

Stor fortellerkraft
Det virker som om Seethaler har et høyt ambisjonsnivå, og jeg mener han balanserer på eggen mellom banalitet og genialitet. Med såpass mye melankoli og triste hendelser er det lett å havne i situasjoner der forfatteren vil forklare leserne hva karakterene føler. Seethaler går aldri i den fella. De sterke følelsene ligger i underteksten og er tydeligst i forbindelse med Andreas Eggers forhold til kvinner.

Fortellerstemmen er ekstern, men synsvinkelen tilhører hovedpersonen. Vi ser handlingene hans, men hvorfor han tar de avgjørelsene han gjør blir opp til leseren selv å tolke. Et helt liv er oversatt til 13 språk og ble kortlistet til Bookerprisen 2016.  

Terningkast 6



Kommentarer

  1. Takk for påminnelsen. Ikke lenge siden jeg bedyret at jeg skulle lese denne. Promises. Ulne løfter. Hadde kort av å lese denne anmeldelsen nå. Sitter fast i middelmådige bøker og da er det godt å vite at det finnes seksere der ute.

    SvarSlett
    Svar
    1. Værsågod :) Jeg husker godt at du bedyret det. Kom deg vekk fra middelmådige bøker i full fart. Jeg leste forresten Vanære i dag. Det er 20 år siden sist jeg leste den, og jeg er rystet over hvor god den er. Husket ikke at den var slik, men boka har jo ikke forandret seg på 20 år, det er det jo jeg som har, så gjenlesning er jo et must noenganger.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…