Gå til hovedinnhold

Venus - Norske kvinner sett nedenfra av Frida Kahlisto og Eva Mohn

Intimkirurgi – unødvendig og ødeleggende

De siste årene har det stadig dukket opp nye kirurgiske trender som særlig kvinner kaster seg over. Kroppen du er født med er ikke god nok, og dermed skal det fylles på i lepper, i pupper og i rumper, og det skal suges vekk fra mage, hals, armer og lår. Rumpehull skal blekes, og nå tror mange unge jenter at det er noe feil med underlivet - de tror at de ser feil ut. Men det finnes ikke noe fasit på hvordan et underliv skal se ut, og hvis fasiten til disse jentene er retusjerte og opererte pornoskuespillere så er det veldig trist.

For dere som så første episode av Innafor med Emma Clarie Gabrielsen er temaet kjent, men for dere som ikke har sett episoden så ligger den ute på NRK sine nettsider. 
Episoden handler om intimkirurgi, og Emma har sett at mange veldig unge norske jenter ønsker å operere de indre kjønnsleppene sine. Hun bestiller time hos en intimkirurg for å få en vurdering om hun selv burde ta en slik operasjon, en tanke som da hun begynte å jobbe med denne problematikken virket helt usannsynlig for henne. For som hun selv sier:

Jeg har aldri tenkt på hvordan jeg ser ut der nede før. Og alle de jentene jeg har ligget med, jeg har aldri tenkt på hvordan de ser ut. Det er ikke sånn, - å hun har lange kjønnslepper. Jeg kan ikke fatte at det er noe folk tenker på.”

Emma møter en kvinne som har tatt operasjonen, og som angrer, og som ønsket at hun heller hadde jobbet mer med selvbildet. Det som likevel gjorde størst inntrykk på meg var utsagnene til Halftan Vier Simensen, kirurgen som fikk seg til å si følgende til knalltøffe Emma Clarie Gabrielsen mens hun lå foran ham med beina plantet i bøyler:

Du er jo ikke spesielt stor. Du er sånn…..liten. Du hører til nedre tredjedel av det som er i normalitetsområdet. Jeg tror i liten grad at når du står rett opp og ned, - at du får kjønnslepper som ramler utenfor. At de syns. Hvis du hadde vært ekstremt følsomt for det kunne du tatt bort akkurat midt på i en centimeters lengde. Du har en liten del som er litt lengre enn resten. Det er to små tapper som er litt lengre enn resten og hvis du misliker det, så er det ikke noe big deal å ta bort. Det går an.

Det var så fælt å høre på, han tilbød henne operasjon der og da. Hvis hun ville kunne hun bli operert, og være ferdig på under en time. Og Emma ble selv helt satt ut, og plutselig begynte hun å lure på om hun trengte en operasjon. Heldigvis tok hun til fornuft og dro på konsultasjon til sexolog som kunne roe henne kraftig ned og det var direkte deilig å se programlederen forlate sexologens kontor med selvtilliten tilbake på plass. 

Kjære alle unge jenter som tror at dere er feil eller ser feil ut. Før dere ødelegger dere selv med å operere i et av de mest sensitive områdene på kroppen kan dere se på bildene i den fantastiske boka som heter Venus – Norske kvinner sett nedenfra. Det var den boka Emma så i hos sexologen og da vil du forhåpentligvis skjønne at det å bruke så alt for mye tid på å tenke på hvordan kjønnsleppene dine ser ut er unødvendig. Men se i boka der 49 helt vanlige norske kvinner er fotografert slik at underlivet er blottet. Det finnes ingen fasit.


Boka er gitt ut på Gyldendal i 2005 og finnes på mange bibliotek og på Ark.no. Jeg sjekket de andre store nettbokhandlene, men det var bare Ark som hadde boka inne. Ikke engang i Gyldendals egen kataloger var boka å finne, noe som er virkelig uheldig, for vi trenger bøker som gir et riktigere bilde av kvinners underliv, ikke bare retusjerte og opererte pornoskuespillere.


Kommentarer

  1. Bleking av rumpehull? Jeg er glad jeg er av den gamle sorten som har slått seg til ro med tingenes tilstand (sånn kroppsmessig)

    SvarSlett
  2. Amen! Skulle jeg si. Men så ble jeg så satt ut av layouten. Trenger noen dager på å venne meg til. Fint altså. Men du vet, jeg og forandringer..

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…