Gå til hovedinnhold

Venus - Norske kvinner sett nedenfra av Frida Kahlisto og Eva Mohn

Intimkirurgi – unødvendig og ødeleggende

De siste årene har det stadig dukket opp nye kirurgiske trender som særlig kvinner kaster seg over. Kroppen du er født med er ikke god nok, og dermed skal det fylles på i lepper, i pupper og i rumper, og det skal suges vekk fra mage, hals, armer og lår. Rumpehull skal blekes, og nå tror mange unge jenter at det er noe feil med underlivet - de tror at de ser feil ut. Men det finnes ikke noe fasit på hvordan et underliv skal se ut, og hvis fasiten til disse jentene er retusjerte og opererte pornoskuespillere så er det veldig trist.

For dere som så første episode av Innafor med Emma Clarie Gabrielsen er temaet kjent, men for dere som ikke har sett episoden så ligger den ute på NRK sine nettsider. 
Episoden handler om intimkirurgi, og Emma har sett at mange veldig unge norske jenter ønsker å operere de indre kjønnsleppene sine. Hun bestiller time hos en intimkirurg for å få en vurdering om hun selv burde ta en slik operasjon, en tanke som da hun begynte å jobbe med denne problematikken virket helt usannsynlig for henne. For som hun selv sier:

Jeg har aldri tenkt på hvordan jeg ser ut der nede før. Og alle de jentene jeg har ligget med, jeg har aldri tenkt på hvordan de ser ut. Det er ikke sånn, - å hun har lange kjønnslepper. Jeg kan ikke fatte at det er noe folk tenker på.”

Emma møter en kvinne som har tatt operasjonen, og som angrer, og som ønsket at hun heller hadde jobbet mer med selvbildet. Det som likevel gjorde størst inntrykk på meg var utsagnene til Halftan Vier Simensen, kirurgen som fikk seg til å si følgende til knalltøffe Emma Clarie Gabrielsen mens hun lå foran ham med beina plantet i bøyler:

Du er jo ikke spesielt stor. Du er sånn…..liten. Du hører til nedre tredjedel av det som er i normalitetsområdet. Jeg tror i liten grad at når du står rett opp og ned, - at du får kjønnslepper som ramler utenfor. At de syns. Hvis du hadde vært ekstremt følsomt for det kunne du tatt bort akkurat midt på i en centimeters lengde. Du har en liten del som er litt lengre enn resten. Det er to små tapper som er litt lengre enn resten og hvis du misliker det, så er det ikke noe big deal å ta bort. Det går an.

Det var så fælt å høre på, han tilbød henne operasjon der og da. Hvis hun ville kunne hun bli operert, og være ferdig på under en time. Og Emma ble selv helt satt ut, og plutselig begynte hun å lure på om hun trengte en operasjon. Heldigvis tok hun til fornuft og dro på konsultasjon til sexolog som kunne roe henne kraftig ned og det var direkte deilig å se programlederen forlate sexologens kontor med selvtilliten tilbake på plass. 

Kjære alle unge jenter som tror at dere er feil eller ser feil ut. Før dere ødelegger dere selv med å operere i et av de mest sensitive områdene på kroppen kan dere se på bildene i den fantastiske boka som heter Venus – Norske kvinner sett nedenfra. Det var den boka Emma så i hos sexologen og da vil du forhåpentligvis skjønne at det å bruke så alt for mye tid på å tenke på hvordan kjønnsleppene dine ser ut er unødvendig. Men se i boka der 49 helt vanlige norske kvinner er fotografert slik at underlivet er blottet. Det finnes ingen fasit.


Boka er gitt ut på Gyldendal i 2005 og finnes på mange bibliotek og på Ark.no. Jeg sjekket de andre store nettbokhandlene, men det var bare Ark som hadde boka inne. Ikke engang i Gyldendals egen kataloger var boka å finne, noe som er virkelig uheldig, for vi trenger bøker som gir et riktigere bilde av kvinners underliv, ikke bare retusjerte og opererte pornoskuespillere.


Kommentarer

  1. Bleking av rumpehull? Jeg er glad jeg er av den gamle sorten som har slått seg til ro med tingenes tilstand (sånn kroppsmessig)

    SvarSlett
  2. Amen! Skulle jeg si. Men så ble jeg så satt ut av layouten. Trenger noen dager på å venne meg til. Fint altså. Men du vet, jeg og forandringer..

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.