Gå til hovedinnhold

Gøhril Gabrielsen : Ankomst : Aschehoug : 170 sider

Publisert i Altaposten 30.august 2017





Fra sårbar til rødlista 


På den nordligste punktet på fastlandet skal forskeren midt i tredveårene tilbringe flere måneder. Hun skal skrive på doktorgraden som handler om atmosfæriske forhold og sjøfuglenes vandring, samt klimatiske endringer som kan innvirke negativt på bestanden av sjøfugl. Mange av artene har de siste årene havnet på rødlista, og den navnløse hovedpersonen er overbevisst om at hennes forskning vil bidra til økt forståelse for problematikken.



Hun har vært gift, og hun har en tre år gammel datter som eksmannen har ansvaret for. Gradvis skriver Gabrielsen frem et bilde av barnefaren som truende psykopat der datteren er låsen i sikkerhetsventilen. Det var hun som gikk, som forelsket seg i en annen mann. En mann hun nå sitter og venter på. En mann som skulle komme og være sammen med henne, men som utsetter reisen nordover. Han har også ei datter, og han klarer ikke å dra fra henne, og han har undret seg over hvorfor det var så lett for henne å dra fra sin egen lille datter. Hovedpersonen skjønner etter hvert at reisen nordover ikke nødvendigvis var for å forske, men like gjerne en mulighet til å komme vekk fra eksmannen, og muligheten for å skape seg en eget rom sammen med den nye kjæresten. Hun drømmer om kroppen hans, om styrken hans, og om å eie hele han – uten hans datter og hans ekskone som alltid er til stede og krever tid og oppmerksomhet.



En av de første dagene i hytta begynner hun å lese i et lokalhistorisk hefte som forteller om en tragedie som skjedde for 140 år siden på den samme plassen der hun nå skal være alene i lang tid. Det bodde en stor familie der, huset brant ned, og en liten gutt omkom. Året etter skjedde det enda en tragedie med familien. Denne historien begynner forskeren å dikte videre på, og hun blander fantasi og virkelighet og lar fortid og nåtid bokstavlig talt speile seg i hverandre.

Når man har bosatt seg så langt nord i landet man kan komme spiller også naturen en fremtredende rolle. Romanen starter i begynnelsen av januar og mørketiden og vinteren er faktorer som er med på å endre hovedpersonens status fra sårbar til akutt truet. Hun kjører snescooter langs bratte fuglefjell, hun blir overrasket av plutselige polare lavtrykk og hun har en følelse av at noe udefinerbart med onde hensikter er ute etter henne.



Uhyggen og usikkerheten øker utover i boka. I frempek skjønner vi at noe skal skje, datoen er satt, men hva som kommer til å hende vet vi ikke. Det kan være eksmannen som bestemmer seg for å ta knekken på henne – en gang for alle, eller kanskje er det bare ensomheten og fantasiene hennes som har fått overtaket?
Gabrielsen skriver som alltid sanselig om relasjoner. Det er beskrivelser av sex som nesten er til å rødme av, og sårbarheten til enkeltmennesket er fremtredende. Forfatteren bor på Østlandet, men hun er oppvokst i Finnmark. Ankomst er hennes femte roman.




Terningkast 5

Kommentarer

  1. Jeg gleder meg noe så innmari til å lese denne boka. Det er nesten ikke mer å si om den saken enn som så.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner deg godt - gleder meg allerede til neste bok.

      Slett
  2. Så gøy å se at du likte denne boken, det gjorde jeg også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så fint at bokbloggerne fremsnakker forfatterskapet hennes. Hun får alt for lite oppmerksomhet fra kritikere og journalister i de største avisene. Det er helt uforståelig fra mitt ståsted.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...