Gå til hovedinnhold

Gøhril Gabrielsen : Ankomst : Aschehoug : 170 sider

Publisert i Altaposten 30.august 2017





Fra sårbar til rødlista 


På den nordligste punktet på fastlandet skal forskeren midt i tredveårene tilbringe flere måneder. Hun skal skrive på doktorgraden som handler om atmosfæriske forhold og sjøfuglenes vandring, samt klimatiske endringer som kan innvirke negativt på bestanden av sjøfugl. Mange av artene har de siste årene havnet på rødlista, og den navnløse hovedpersonen er overbevisst om at hennes forskning vil bidra til økt forståelse for problematikken.



Hun har vært gift, og hun har en tre år gammel datter som eksmannen har ansvaret for. Gradvis skriver Gabrielsen frem et bilde av barnefaren som truende psykopat der datteren er låsen i sikkerhetsventilen. Det var hun som gikk, som forelsket seg i en annen mann. En mann hun nå sitter og venter på. En mann som skulle komme og være sammen med henne, men som utsetter reisen nordover. Han har også ei datter, og han klarer ikke å dra fra henne, og han har undret seg over hvorfor det var så lett for henne å dra fra sin egen lille datter. Hovedpersonen skjønner etter hvert at reisen nordover ikke nødvendigvis var for å forske, men like gjerne en mulighet til å komme vekk fra eksmannen, og muligheten for å skape seg en eget rom sammen med den nye kjæresten. Hun drømmer om kroppen hans, om styrken hans, og om å eie hele han – uten hans datter og hans ekskone som alltid er til stede og krever tid og oppmerksomhet.



En av de første dagene i hytta begynner hun å lese i et lokalhistorisk hefte som forteller om en tragedie som skjedde for 140 år siden på den samme plassen der hun nå skal være alene i lang tid. Det bodde en stor familie der, huset brant ned, og en liten gutt omkom. Året etter skjedde det enda en tragedie med familien. Denne historien begynner forskeren å dikte videre på, og hun blander fantasi og virkelighet og lar fortid og nåtid bokstavlig talt speile seg i hverandre.

Når man har bosatt seg så langt nord i landet man kan komme spiller også naturen en fremtredende rolle. Romanen starter i begynnelsen av januar og mørketiden og vinteren er faktorer som er med på å endre hovedpersonens status fra sårbar til akutt truet. Hun kjører snescooter langs bratte fuglefjell, hun blir overrasket av plutselige polare lavtrykk og hun har en følelse av at noe udefinerbart med onde hensikter er ute etter henne.



Uhyggen og usikkerheten øker utover i boka. I frempek skjønner vi at noe skal skje, datoen er satt, men hva som kommer til å hende vet vi ikke. Det kan være eksmannen som bestemmer seg for å ta knekken på henne – en gang for alle, eller kanskje er det bare ensomheten og fantasiene hennes som har fått overtaket?
Gabrielsen skriver som alltid sanselig om relasjoner. Det er beskrivelser av sex som nesten er til å rødme av, og sårbarheten til enkeltmennesket er fremtredende. Forfatteren bor på Østlandet, men hun er oppvokst i Finnmark. Ankomst er hennes femte roman.




Terningkast 5

Kommentarer

  1. Jeg gleder meg noe så innmari til å lese denne boka. Det er nesten ikke mer å si om den saken enn som så.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjønner deg godt - gleder meg allerede til neste bok.

      Slett
  2. Så gøy å se at du likte denne boken, det gjorde jeg også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så fint at bokbloggerne fremsnakker forfatterskapet hennes. Hun får alt for lite oppmerksomhet fra kritikere og journalister i de største avisene. Det er helt uforståelig fra mitt ståsted.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Sissel Horndal : Sølvmånen : CalliidLagadus

Publisert i Altaposten 18. mars 2016  Vakker eventyrbok Sissel Horndal er en norsk billedkunstner, illustratør, grafisk designer og forfatter. Horndal er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Hun har illustrert mange barnebøker og fått flere priser og gjeve nominasjoner for sitt arbeid. Samisk eventyr En ung jente er alene på fjellet og gjeter reinflokken. Plutselig forandres lyset på himmelen og jenta ser opp mot månen som er helt forandret. Den er blitt så lys og så stor at jenta blir fryktelig redd. Dette må være en sølvmåne! Hun husker bestemoras ord: ”Stallo sover ikke når sølvmånen skinner.” Jentas pappa er et stykke unna sammen med de tre brødrene hennes. Han oppdager sølvmånen og skjønner at datteren er i stor fare. Han velger ut den modigste sønnen og sammen drar de ut i natta for å finne jenta. Men hun er allerede tatt til fange av Stallo, og kun visdomsord fra bestemora og jentas egen kløkt kan berge hen

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.