Gå til hovedinnhold

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017


Befriende, modig og forløsende!

Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.

Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter,  og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.

Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle involverte. Dermed er også hun beskyttet av fiksjonen. Hun skriver ikke om sin forfattersøster Vigdis,  men om sin forfattersøster Vera.

Å lese Fri vilje uten å ha lest Arv og miljø først lar seg selvfølgelig gjøre – men denne boka er en direkte konsekvens, og et direkte svar på Arv og miljø. Boka starter slik:

”Vi hadde pleid å være en flokk, vi fire barna i familien. Men det kom aldri til å bli oss fire igjen. Ikke etter at pappa døde. Ikke etter arveoppgjøret, da debet og kredit skulle gjøres opp. Da de to eldste, Even og Vera, fant hverandre igjen etter mange år, og det brøt ut krig. Da Even og Vera gikk mot Ingvill og meg, og det ble to mot to….Tekstmeldingen kom inn mens jeg sto på kontoret. Romanen kommer ut 14. september og vil i alle sammenhenger bli omtalt som en roman. Ta det helt med ro.”

Boka er delt inn i tre deler der den første, Høst, forteller om farens dødsfall, om arveoppgjøret, om eskaleringen i mistro og sinne mellom søsknene og mange tilbakeblikk på barndom og ungdomsliv. Midtpartiet, Livet etter døden, starter med at søstrene til Vera og moren, reiser til Budapest noen dager før utgivelsen av romanen som skal forandre alt. Jeg-fortelleren, Nina har ringt til tredaktøren i forlaget boka skal gis ut på og uttrykt sin bekymring. Forlagsredaktøren svarer : ”Og du må uansett huske på at det er en roman. Navnene deres vil bli byttet ut.”

Selv om søstrene og mora reiste bort for å beskytte seg var det vanskelig å ikke bli en del av dramaet som fulgte utgivelsen av Veras bok. Familiemedlemmer og venner sendte tekstmeldinger og ringte, og behovet for å gi sin versjon av virkeligheten ble påtrengende. I siste del, Hytteliv, blir vi med Nina på skrivekurs på Gyldendal og hun lærer hvordan hun skal komponere en roman. Hun sitter ofte på hytta og skriver og tenker, og hun snakker med hyttenaboene. Hun prøver å forklare, å rette opp. Hun ser i blikkene deres at de har lest den siste boka til Vera, og hun vil ikke at noen skal tro at alt som sto i den er sant. Spesielt ikke det som handlet om faren og hans påståtte overgrep mot Vera da hun var fem år.

Mange av scenene i boka finnes i Arv og miljø, men da med Vigdis Hjorths tolkning. Det er befriende å lese hvordan Helga Hjorth opplevde de samme situasjonene. At søstrene opplever samme situasjon ulikt er naturlig, og jeg skjønner godt behovet Helga Hjorth har hatt for å nå igjennom med sin versjon. Hun har tatt et modig valg, og hun behersker skrivekunsten godt. Her er det spenningstopper, gode metaforer, frempek og høy temperatur. At det er uvanlig å svare på ytringer fremsatt i virkelighetslitteratur gjør bare dette romanprosjektet enda mer modig.


Terningkast 5


Student 2017

Kommentarer

  1. Kjekt å lese omtalen din av denne kontroversielle boken. Som du sier, jeg skjønner godt at lillesøsteren hadde behov for å nyansere bildet storesøsteren har skapt av deres situasjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - det er jo en spesiell bok, og selv nå, noen uker etter lesningen er jeg fremdeles ganske begeistret.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Sååååå mange lydbøker - Del 2

I den første delen av dette oppsummeringsprosjektet skrev jeg om åtte lydbøker, så for balansens skyld, blir det like mange i dette innlegget.

The Water Cure av Sophie Mackintosh, lydboka er på 7 timer og 10 minutter og handler om tre søstre som bor på en øde øy sammen med sine foreldre. Jentene er hjernevasket til å tro at resten av verden er vond. En dag forsvinner faren, og tre menn dukker opp. Er de der for å hjelpe, eller har de vonde hensikter? The Water Cure er spennende og litt overraskende - så den anbefales!

The Rules of Magic av Alice Hoffman, lydboka er på 11 timer. Alice Hoffman er en av de forfatterne jeg alltid er spent på, og jeg liker det aller meste av det hun skriver, og jeg likte denne boka også. Dette er en løs oppfølger til Magi i praksis, og det vil si at du gjerne kan lese denne, selv om du ikka har lest den første. Men uansett, det handler om tre søsken som plutselig skjønner at de har evner andre ikke har - og at de reglene de har satt for seg selv, og andre h…

Venus - Norske kvinner sett nedenfra av Frida Kahlisto og Eva Mohn

Intimkirurgi – unødvendig og ødeleggende
De siste årene har det stadig dukket opp nye kirurgiske trender som særlig kvinner kaster seg over. Kroppen du er født med er ikke god nok, og dermed skal det fylles på i lepper, i pupper og i rumper, og det skal suges vekk fra mage, hals, armer og lår. Rumpehull skal blekes, og nå tror mange unge jenter at det er noe feil med underlivet - de tror at de ser feil ut. Men det finnes ikke noe fasit på hvordan et underliv skal se ut, og hvis fasiten til disse jentene er retusjerte og opererte pornoskuespillere så er det veldig trist.
For dere som så første episode av Innafor med Emma Clarie Gabrielsen er temaet kjent, men for dere som ikke har sett episoden så ligger den ute på NRK sine nettsider. Episoden handler om intimkirurgi, og Emma har sett at mange veldig unge norske jenter ønsker å operere de indre kjønnsleppene sine. Hun bestiller time hos en intimkirurg for å få en vurdering om hun selv burde ta en slik operasjon, en tanke som da hun begyn…