Gå til hovedinnhold

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017


Befriende, modig og forløsende!

Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.

Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter,  og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.

Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle involverte. Dermed er også hun beskyttet av fiksjonen. Hun skriver ikke om sin forfattersøster Vigdis,  men om sin forfattersøster Vera.

Å lese Fri vilje uten å ha lest Arv og miljø først lar seg selvfølgelig gjøre – men denne boka er en direkte konsekvens, og et direkte svar på Arv og miljø. Boka starter slik:

”Vi hadde pleid å være en flokk, vi fire barna i familien. Men det kom aldri til å bli oss fire igjen. Ikke etter at pappa døde. Ikke etter arveoppgjøret, da debet og kredit skulle gjøres opp. Da de to eldste, Even og Vera, fant hverandre igjen etter mange år, og det brøt ut krig. Da Even og Vera gikk mot Ingvill og meg, og det ble to mot to….Tekstmeldingen kom inn mens jeg sto på kontoret. Romanen kommer ut 14. september og vil i alle sammenhenger bli omtalt som en roman. Ta det helt med ro.”

Boka er delt inn i tre deler der den første, Høst, forteller om farens dødsfall, om arveoppgjøret, om eskaleringen i mistro og sinne mellom søsknene og mange tilbakeblikk på barndom og ungdomsliv. Midtpartiet, Livet etter døden, starter med at søstrene til Vera og moren, reiser til Budapest noen dager før utgivelsen av romanen som skal forandre alt. Jeg-fortelleren, Nina har ringt til tredaktøren i forlaget boka skal gis ut på og uttrykt sin bekymring. Forlagsredaktøren svarer : ”Og du må uansett huske på at det er en roman. Navnene deres vil bli byttet ut.”

Selv om søstrene og mora reiste bort for å beskytte seg var det vanskelig å ikke bli en del av dramaet som fulgte utgivelsen av Veras bok. Familiemedlemmer og venner sendte tekstmeldinger og ringte, og behovet for å gi sin versjon av virkeligheten ble påtrengende. I siste del, Hytteliv, blir vi med Nina på skrivekurs på Gyldendal og hun lærer hvordan hun skal komponere en roman. Hun sitter ofte på hytta og skriver og tenker, og hun snakker med hyttenaboene. Hun prøver å forklare, å rette opp. Hun ser i blikkene deres at de har lest den siste boka til Vera, og hun vil ikke at noen skal tro at alt som sto i den er sant. Spesielt ikke det som handlet om faren og hans påståtte overgrep mot Vera da hun var fem år.

Mange av scenene i boka finnes i Arv og miljø, men da med Vigdis Hjorths tolkning. Det er befriende å lese hvordan Helga Hjorth opplevde de samme situasjonene. At søstrene opplever samme situasjon ulikt er naturlig, og jeg skjønner godt behovet Helga Hjorth har hatt for å nå igjennom med sin versjon. Hun har tatt et modig valg, og hun behersker skrivekunsten godt. Her er det spenningstopper, gode metaforer, frempek og høy temperatur. At det er uvanlig å svare på ytringer fremsatt i virkelighetslitteratur gjør bare dette romanprosjektet enda mer modig.


Terningkast 5


Student 2017

Kommentarer

  1. Kjekt å lese omtalen din av denne kontroversielle boken. Som du sier, jeg skjønner godt at lillesøsteren hadde behov for å nyansere bildet storesøsteren har skapt av deres situasjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - det er jo en spesiell bok, og selv nå, noen uker etter lesningen er jeg fremdeles ganske begeistret.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.