Gå til hovedinnhold

Ingebjørg Jensen : Dødsleiren – SS´ konsentrasjonsleir i Beisfjord 1942 : Sprekstrek : 56 sider

Publisert i Altaposten 23. august 2017 




Ingebjørg Jensen er frilansjournalist og tegner. Hun har gitt ut flere dokumentariske tegneseriebøker om norske barn under 2. verdenskrig, blant annet Flukt og flammer – barneskjebner i Finnmark krigsvinteren 1944-45. Årets bok er skrevet til minne om de 800 jugoslaviske dødsofrene i Beisfjord.

Fanger på 14 år

24. juni 1942 kom det tyske lasteskipet Kerkplein inn til Narvik med 900 jugoslaviske fanger. Fire måneder senere var det bare 152 av dem som levde.  Ingebjørg Jensen har laget en sterk dokumentarisk tegneserie om hva som skjedde med fangene fra de ankom havnen i Narvik og de første månedene i Norge. Vi får se fangeleiren gjennom bokas tre hovedpersoner, fjortenåringene Mile og Simo og den voksne Steva.

De kriminelle fangene fikk jobb som leirpoliti og fikk ansvar for matutleveringen. Det først til at de allerede knappe matressursene ble enda mindre. Fangene levde langt under minimumsgrensen for hva et voksent menneske kan klare seg med. Arbeidsdagene var lange, og det var hardt kroppsarbeid. Fangene fikk ikke bruke brakkene på dagtid, og de hadde dårlige klær, og mange hadde ikke sko. SS-offiserene som styrte leiren viste ingen nåde, og alle som viste tegn på svakhet ble skutt.

Skutt i grupper på 20

På grunn av de forferdelige forholdene var det mange av fangene som ble syke, og det var mistanke om at fangene hadde fått flekktyfus. Da Rikskommissær Terboven var på inspeksjon i leiren 15. juli ble leiren delt i to. De som var syke ble igjen i leiren, mens de friske ble ført til et karantenested. De syke fangene ble ført  ut i grupper på 20 og skutt. En gruppe fanger låste seg inne i brakkene og nektet å overgi seg. Da ble brakkene satt i brann. De syke skulle dø – og ingen nåde skulle vises.

Ingebjørg Jensen bruker en teknikk der hun i enkelte tegninger blander tegning og foto, og dette gir et spesielt uttrykk. Tegningene er rike på detaljer, og det er lett å kjenne igjen Mile, Simo og Steva. Det er en grusom historie Ingebjørg Jensen formidler. Det er dystre tegninger av gutter og menn uten liv i øynene, og det er mange fryktelige scener. Språket er noe uvanlig. Mesteparten er på bokmål, men noe dialog er på tysk, noe er jugoslavisk og dialogene mellom beisfjordingene er på beisfjorddialekt.


Med denne tegneserien har Ingebjørg Jensen gitt et sterkt bidrag til at historien om fangene fra konsentrasjonsleiren i Beisfjord ikke blir glemt.

Terningkast 5
                                                    


             

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…