Gå til hovedinnhold

Ingebjørg Jensen : Dødsleiren – SS´ konsentrasjonsleir i Beisfjord 1942 : Sprekstrek : 56 sider

Publisert i Altaposten 23. august 2017 




Ingebjørg Jensen er frilansjournalist og tegner. Hun har gitt ut flere dokumentariske tegneseriebøker om norske barn under 2. verdenskrig, blant annet Flukt og flammer – barneskjebner i Finnmark krigsvinteren 1944-45. Årets bok er skrevet til minne om de 800 jugoslaviske dødsofrene i Beisfjord.

Fanger på 14 år

24. juni 1942 kom det tyske lasteskipet Kerkplein inn til Narvik med 900 jugoslaviske fanger. Fire måneder senere var det bare 152 av dem som levde.  Ingebjørg Jensen har laget en sterk dokumentarisk tegneserie om hva som skjedde med fangene fra de ankom havnen i Narvik og de første månedene i Norge. Vi får se fangeleiren gjennom bokas tre hovedpersoner, fjortenåringene Mile og Simo og den voksne Steva.

De kriminelle fangene fikk jobb som leirpoliti og fikk ansvar for matutleveringen. Det først til at de allerede knappe matressursene ble enda mindre. Fangene levde langt under minimumsgrensen for hva et voksent menneske kan klare seg med. Arbeidsdagene var lange, og det var hardt kroppsarbeid. Fangene fikk ikke bruke brakkene på dagtid, og de hadde dårlige klær, og mange hadde ikke sko. SS-offiserene som styrte leiren viste ingen nåde, og alle som viste tegn på svakhet ble skutt.

Skutt i grupper på 20

På grunn av de forferdelige forholdene var det mange av fangene som ble syke, og det var mistanke om at fangene hadde fått flekktyfus. Da Rikskommissær Terboven var på inspeksjon i leiren 15. juli ble leiren delt i to. De som var syke ble igjen i leiren, mens de friske ble ført til et karantenested. De syke fangene ble ført  ut i grupper på 20 og skutt. En gruppe fanger låste seg inne i brakkene og nektet å overgi seg. Da ble brakkene satt i brann. De syke skulle dø – og ingen nåde skulle vises.

Ingebjørg Jensen bruker en teknikk der hun i enkelte tegninger blander tegning og foto, og dette gir et spesielt uttrykk. Tegningene er rike på detaljer, og det er lett å kjenne igjen Mile, Simo og Steva. Det er en grusom historie Ingebjørg Jensen formidler. Det er dystre tegninger av gutter og menn uten liv i øynene, og det er mange fryktelige scener. Språket er noe uvanlig. Mesteparten er på bokmål, men noe dialog er på tysk, noe er jugoslavisk og dialogene mellom beisfjordingene er på beisfjorddialekt.


Med denne tegneserien har Ingebjørg Jensen gitt et sterkt bidrag til at historien om fangene fra konsentrasjonsleiren i Beisfjord ikke blir glemt.

Terningkast 5
                                                    


             

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.