Gå til hovedinnhold

Monika Steinholm : Under snøen : Vigmostad & Bjørke: 239 sider

Publisert i Altaposten 11. september 2017


Sofakos og kyssing i vilden sky

Dette er tredje boka om Gunn med traktoren og vennene hennes. I Fuck verden,  den første boka, ble vi kjent med Gunn og hennes univers. Vi var med på taket på Tromsø bibliotek og det var utfordringer knyttet til moren (som livnærte seg som sextelefonselger). I tillegg dukket plutselig faren opp, og det ble ung og stormende kjærlighet mellom Gunn og Niklas. I den andre boka, Nærmere kommer vi ikke -  var hovedfokuset på Jens, Gunns venn som dro til Finnsnes og forelsket seg i Edor. På Finnsnes ble vi også kjent med onklene Phil og Torstein som fremsto som superkarikerte homoer som digget Hanne Krogh.

I denne tredje boka kan det se ut som om det har vært vanskelig å forene universene fra bok en og bok to.  og at første del er en direkte fortsettelse fra bok en, mens andre del er en direkte fortsettelse av bok to. Det er Gunn og Niklas vi følger i første halvdel av boka. Fortellerstemmen skifter mellom disse to og det handler om typisk ungdomsproblematikk. Noen foreldre bryr seg for mye, noen bryr seg for lite og det er mye sjalusi og mange misforståelser basert på umoden tankegang. I del to bytter Edor og Jens på fortellerstemmen og der går det stort sett i det samme, selv om Edor er havna på kjøret i utlandet, og gjør mange dumme valg. Det er misforståelser, det er roting, det er grining og slitenhet, og tulling under pledd på kalde desemberettermiddager.

Monika Steinholm bor i Tromsø og det er sjarmerende og fint at hun bruker nærmiljøet som bakteppe.  The Northern Lies er musikken som spilles, det klatres igjen på taket på biblioteket i Tromsø, og det kjøres forbi Eide handel. Det er mørketid og det snør og det snør, mens strømmen forsvinner og bare de mest forutseende har et dieselaggregat som kan fikse lys i mørket og sørge for at den tradisjonelle julematen blir servert.

Så innmari sliten

Det er flere problemer med denne boka. Det ene er at de fire fortellerstemmene blir for like. De føler stort sett det samme, og de reagerer på samme måte. De er like slitne og har like mye lyst til å grine hele tiden, og de har like lite lyst til å kysse på andre enn den de er forelsket i, men kysse på andre gjør de likevel. En annen problematisk ting er todelingen som jeg syns blir kunstig. Det hadde vært mer elegant å flette historiene inn i hverandre.  Slik det er nå virker det som forfatteren har skrevet to korte bøker, men satt dem sammen til en roman. På slutten samles alle  trådene, og det blir en fin, men forutsigbar avslutning på trilogien.


Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg har ikke lest de to foregående, men full av viten om begeistrede anmeldelser og omtaler av særlig Fuck verden bestilte jeg bok med tilsvarende forventninger. Jeg ble veldig skuffet. Frittstående oppfølger, stod det i presentasjonen fra forlaget. I think not. At all. Jeg klarte aldri å bli "kjent" med de ulike karakterene, og det tok for lang tid å forstå alle relasjonene og referansene i hytt og gevær.

    SvarSlett
    Svar
    1. Frittstående er den virkelig ikke, og det er rart at forlaget presenterer den som det. Fuck verden var helt klart best, den var som et friskt pust - bokstavlig talt med Gunn og traktoren, mens denne tredje boka virker mye mer konstruert. Men den er jo slett ikke dårlig (for oss som kjenner persongalleriet) - den er bare ikke så god som spesielt den første. Og alt dette kunne vi snakket mye mer om irl hvis du ikke hadde bestemt deg for å dra til Berlin i helga....

      Slett
    2. Dessuten kunne vi snakket oss ihjel om hvor sinnsykt god Gøhril Gabrielsens nye roman er. Beklager uttrykket, men fytti katta! (ScheiSe Katzen?)

      Slett
    3. Yepps - det kunne vi gjort :) Men nå er datoene for neste års bokbloggtreff allerede bestemt, og da kan du gå til sjefen din, forbundet ditt, OL- VM og alt sånt som du er opptatt av og gi beskjed om at akkurat DA er du opptatt for da skal du være i Stavanger og diskutere bøker med vennenne dine.

      Slett
  2. Jeg har lest de to andre bøkene og likte de mye bedre enn denne. Du har fått frem ting ved denne som ikke jeg fikk i min omtale men tok meg i å ikke bry meg så mye om karakterene denne gangen og det kom kanskje av at det var hele fire som skulle fortelle sitt. Slutten ble litt vel "Skam-ish" også etter min mening selv om det strengt tatt ikke gjorde meg noe i den forstand. Hadde fortventet meg mer av denne boken selv om den ikke var direkte dårlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er jo glad i Skam :) Blir spennende å se hva Monika kommer med neste gang. Hun er produktiv og dyktig, så jeg gleder meg til å følge henne.

      Slett
  3. Så DERFOR hadde du stålkontroll under quiz'en! Hadde ikke lest omtalen din før nå, men fikk skikkelig boost i helga, så er skrivegnisten vekket igjen. Får bare håpe jeg klarer å holde på flammen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada - når de strenge quizmasterne spør om ungdomsbøker der forfatteren bor og skriver fra Tromsø - klart jeg vet svaret. Ser forresten ut som om flammen er sterkere enn noen gang. Heia Stavanger!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…