Gå til hovedinnhold

Monika Steinholm : Under snøen : Vigmostad & Bjørke: 239 sider

Publisert i Altaposten 11. september 2017


Sofakos og kyssing i vilden sky

Dette er tredje boka om Gunn med traktoren og vennene hennes. I Fuck verden,  den første boka, ble vi kjent med Gunn og hennes univers. Vi var med på taket på Tromsø bibliotek og det var utfordringer knyttet til moren (som livnærte seg som sextelefonselger). I tillegg dukket plutselig faren opp, og det ble ung og stormende kjærlighet mellom Gunn og Niklas. I den andre boka, Nærmere kommer vi ikke -  var hovedfokuset på Jens, Gunns venn som dro til Finnsnes og forelsket seg i Edor. På Finnsnes ble vi også kjent med onklene Phil og Torstein som fremsto som superkarikerte homoer som digget Hanne Krogh.

I denne tredje boka kan det se ut som om det har vært vanskelig å forene universene fra bok en og bok to.  og at første del er en direkte fortsettelse fra bok en, mens andre del er en direkte fortsettelse av bok to. Det er Gunn og Niklas vi følger i første halvdel av boka. Fortellerstemmen skifter mellom disse to og det handler om typisk ungdomsproblematikk. Noen foreldre bryr seg for mye, noen bryr seg for lite og det er mye sjalusi og mange misforståelser basert på umoden tankegang. I del to bytter Edor og Jens på fortellerstemmen og der går det stort sett i det samme, selv om Edor er havna på kjøret i utlandet, og gjør mange dumme valg. Det er misforståelser, det er roting, det er grining og slitenhet, og tulling under pledd på kalde desemberettermiddager.

Monika Steinholm bor i Tromsø og det er sjarmerende og fint at hun bruker nærmiljøet som bakteppe.  The Northern Lies er musikken som spilles, det klatres igjen på taket på biblioteket i Tromsø, og det kjøres forbi Eide handel. Det er mørketid og det snør og det snør, mens strømmen forsvinner og bare de mest forutseende har et dieselaggregat som kan fikse lys i mørket og sørge for at den tradisjonelle julematen blir servert.

Så innmari sliten

Det er flere problemer med denne boka. Det ene er at de fire fortellerstemmene blir for like. De føler stort sett det samme, og de reagerer på samme måte. De er like slitne og har like mye lyst til å grine hele tiden, og de har like lite lyst til å kysse på andre enn den de er forelsket i, men kysse på andre gjør de likevel. En annen problematisk ting er todelingen som jeg syns blir kunstig. Det hadde vært mer elegant å flette historiene inn i hverandre.  Slik det er nå virker det som forfatteren har skrevet to korte bøker, men satt dem sammen til en roman. På slutten samles alle  trådene, og det blir en fin, men forutsigbar avslutning på trilogien.


Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg har ikke lest de to foregående, men full av viten om begeistrede anmeldelser og omtaler av særlig Fuck verden bestilte jeg bok med tilsvarende forventninger. Jeg ble veldig skuffet. Frittstående oppfølger, stod det i presentasjonen fra forlaget. I think not. At all. Jeg klarte aldri å bli "kjent" med de ulike karakterene, og det tok for lang tid å forstå alle relasjonene og referansene i hytt og gevær.

    SvarSlett
    Svar
    1. Frittstående er den virkelig ikke, og det er rart at forlaget presenterer den som det. Fuck verden var helt klart best, den var som et friskt pust - bokstavlig talt med Gunn og traktoren, mens denne tredje boka virker mye mer konstruert. Men den er jo slett ikke dårlig (for oss som kjenner persongalleriet) - den er bare ikke så god som spesielt den første. Og alt dette kunne vi snakket mye mer om irl hvis du ikke hadde bestemt deg for å dra til Berlin i helga....

      Slett
    2. Dessuten kunne vi snakket oss ihjel om hvor sinnsykt god Gøhril Gabrielsens nye roman er. Beklager uttrykket, men fytti katta! (ScheiSe Katzen?)

      Slett
    3. Yepps - det kunne vi gjort :) Men nå er datoene for neste års bokbloggtreff allerede bestemt, og da kan du gå til sjefen din, forbundet ditt, OL- VM og alt sånt som du er opptatt av og gi beskjed om at akkurat DA er du opptatt for da skal du være i Stavanger og diskutere bøker med vennenne dine.

      Slett
  2. Jeg har lest de to andre bøkene og likte de mye bedre enn denne. Du har fått frem ting ved denne som ikke jeg fikk i min omtale men tok meg i å ikke bry meg så mye om karakterene denne gangen og det kom kanskje av at det var hele fire som skulle fortelle sitt. Slutten ble litt vel "Skam-ish" også etter min mening selv om det strengt tatt ikke gjorde meg noe i den forstand. Hadde fortventet meg mer av denne boken selv om den ikke var direkte dårlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er jo glad i Skam :) Blir spennende å se hva Monika kommer med neste gang. Hun er produktiv og dyktig, så jeg gleder meg til å følge henne.

      Slett
  3. Så DERFOR hadde du stålkontroll under quiz'en! Hadde ikke lest omtalen din før nå, men fikk skikkelig boost i helga, så er skrivegnisten vekket igjen. Får bare håpe jeg klarer å holde på flammen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada - når de strenge quizmasterne spør om ungdomsbøker der forfatteren bor og skriver fra Tromsø - klart jeg vet svaret. Ser forresten ut som om flammen er sterkere enn noen gang. Heia Stavanger!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…