Gå til hovedinnhold

Monika Steinholm : Under snøen : Vigmostad & Bjørke: 239 sider

Publisert i Altaposten 11. september 2017


Sofakos og kyssing i vilden sky

Dette er tredje boka om Gunn med traktoren og vennene hennes. I Fuck verden,  den første boka, ble vi kjent med Gunn og hennes univers. Vi var med på taket på Tromsø bibliotek og det var utfordringer knyttet til moren (som livnærte seg som sextelefonselger). I tillegg dukket plutselig faren opp, og det ble ung og stormende kjærlighet mellom Gunn og Niklas. I den andre boka, Nærmere kommer vi ikke -  var hovedfokuset på Jens, Gunns venn som dro til Finnsnes og forelsket seg i Edor. På Finnsnes ble vi også kjent med onklene Phil og Torstein som fremsto som superkarikerte homoer som digget Hanne Krogh.

I denne tredje boka kan det se ut som om det har vært vanskelig å forene universene fra bok en og bok to.  og at første del er en direkte fortsettelse fra bok en, mens andre del er en direkte fortsettelse av bok to. Det er Gunn og Niklas vi følger i første halvdel av boka. Fortellerstemmen skifter mellom disse to og det handler om typisk ungdomsproblematikk. Noen foreldre bryr seg for mye, noen bryr seg for lite og det er mye sjalusi og mange misforståelser basert på umoden tankegang. I del to bytter Edor og Jens på fortellerstemmen og der går det stort sett i det samme, selv om Edor er havna på kjøret i utlandet, og gjør mange dumme valg. Det er misforståelser, det er roting, det er grining og slitenhet, og tulling under pledd på kalde desemberettermiddager.

Monika Steinholm bor i Tromsø og det er sjarmerende og fint at hun bruker nærmiljøet som bakteppe.  The Northern Lies er musikken som spilles, det klatres igjen på taket på biblioteket i Tromsø, og det kjøres forbi Eide handel. Det er mørketid og det snør og det snør, mens strømmen forsvinner og bare de mest forutseende har et dieselaggregat som kan fikse lys i mørket og sørge for at den tradisjonelle julematen blir servert.

Så innmari sliten

Det er flere problemer med denne boka. Det ene er at de fire fortellerstemmene blir for like. De føler stort sett det samme, og de reagerer på samme måte. De er like slitne og har like mye lyst til å grine hele tiden, og de har like lite lyst til å kysse på andre enn den de er forelsket i, men kysse på andre gjør de likevel. En annen problematisk ting er todelingen som jeg syns blir kunstig. Det hadde vært mer elegant å flette historiene inn i hverandre.  Slik det er nå virker det som forfatteren har skrevet to korte bøker, men satt dem sammen til en roman. På slutten samles alle  trådene, og det blir en fin, men forutsigbar avslutning på trilogien.


Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg har ikke lest de to foregående, men full av viten om begeistrede anmeldelser og omtaler av særlig Fuck verden bestilte jeg bok med tilsvarende forventninger. Jeg ble veldig skuffet. Frittstående oppfølger, stod det i presentasjonen fra forlaget. I think not. At all. Jeg klarte aldri å bli "kjent" med de ulike karakterene, og det tok for lang tid å forstå alle relasjonene og referansene i hytt og gevær.

    SvarSlett
    Svar
    1. Frittstående er den virkelig ikke, og det er rart at forlaget presenterer den som det. Fuck verden var helt klart best, den var som et friskt pust - bokstavlig talt med Gunn og traktoren, mens denne tredje boka virker mye mer konstruert. Men den er jo slett ikke dårlig (for oss som kjenner persongalleriet) - den er bare ikke så god som spesielt den første. Og alt dette kunne vi snakket mye mer om irl hvis du ikke hadde bestemt deg for å dra til Berlin i helga....

      Slett
    2. Dessuten kunne vi snakket oss ihjel om hvor sinnsykt god Gøhril Gabrielsens nye roman er. Beklager uttrykket, men fytti katta! (ScheiSe Katzen?)

      Slett
    3. Yepps - det kunne vi gjort :) Men nå er datoene for neste års bokbloggtreff allerede bestemt, og da kan du gå til sjefen din, forbundet ditt, OL- VM og alt sånt som du er opptatt av og gi beskjed om at akkurat DA er du opptatt for da skal du være i Stavanger og diskutere bøker med vennenne dine.

      Slett
  2. Jeg har lest de to andre bøkene og likte de mye bedre enn denne. Du har fått frem ting ved denne som ikke jeg fikk i min omtale men tok meg i å ikke bry meg så mye om karakterene denne gangen og det kom kanskje av at det var hele fire som skulle fortelle sitt. Slutten ble litt vel "Skam-ish" også etter min mening selv om det strengt tatt ikke gjorde meg noe i den forstand. Hadde fortventet meg mer av denne boken selv om den ikke var direkte dårlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er jo glad i Skam :) Blir spennende å se hva Monika kommer med neste gang. Hun er produktiv og dyktig, så jeg gleder meg til å følge henne.

      Slett
  3. Så DERFOR hadde du stålkontroll under quiz'en! Hadde ikke lest omtalen din før nå, men fikk skikkelig boost i helga, så er skrivegnisten vekket igjen. Får bare håpe jeg klarer å holde på flammen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada - når de strenge quizmasterne spør om ungdomsbøker der forfatteren bor og skriver fra Tromsø - klart jeg vet svaret. Ser forresten ut som om flammen er sterkere enn noen gang. Heia Stavanger!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju med Roy Jacobsen - om Rigels øyne, om Russland, om spekulasi og veldig mye annet

Publisert i Altaposten 25. september 



Jeg er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy, Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mangesom vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir invitert på, men å reise rundt å ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og han er opptatt av de historiene som …

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…