Publisert i Altaposten 25. september
Jeg
er på jorda for å skrive romaner
Roy Jacobsen har hatt en eventyrlig suksess med
de to første bøkene fra Barrøy, De usynlige og Hvitt hav. Den første boka
havnet på kortlisten til Man Booker 2017, en av de mest prestisjetunge
litterære prisene i verden. Nå er han aktuell med den tredje boka fra Barrøy,
Rigels øyne.
De to første bøkene i serien nærmer seg en kvart
million solgte eksemplarer, noe Jacobsen er stolt av.
-Nå er det full rulle fra forlaget med Rigels
øyne og det er jeg kjempeglad for. Jeg liker å snakke om bøkene mine og jeg
liker at det jeg har skrevet blir lest. Og du vet, man vil jo være vesentlig, man vil at folk skal lese bøkene man har
skrevet. Alle forfattere vil det, men det er mange som vil være litt dydig. Jeg deltar ikke på alt jeg blir
invitert på, men å reise rundt å
ha forelesninger og snakke om bøkene mine – det gjør jeg mer enn gjerne. Jacobsen er en samfunnsengasjert forfatter, og
han er opptatt av de historiene som ikke er blitt fortalt.
- Menneskene i nord har hatt stor betydning for
den økonomiske utviklingen i Norge. Frank A. Jenssen har regnet på dette og
funnet ut at det kan dreie seg om verdier som er hundre ganger det som er
kommet inn sammenlignet med oljen, men fordelt på lengre tid. Disse verdiene er
nå i Bergen, i Lübeck og de andre hansabyene. Men de menneskene som skapte
disse verdiene er stort sett fraværende i økonomisk forstand, og de er heller
ikke en del av den offisielle historien. Det er det samme med historien om
kystkvinnene. For å utruste en fisker i én sesong krevdes det 390 arbeidstimer.
Disse kvinnehistoriene er også underkommunisert.
Spekulasi,
maroder og hengsule
Det er mye dialekt i bøkene fra Barrøy, og
trilogien er oversatt til en rekke språk. – Oversetterne har en del
utfordringer både med alle dialogene som er på dialekt, og de gammeldagse
maritime uttrykkene. Oversetterne kan ikke oversette dialekt, det er nordnorsk,
og det fungerer bare på norsk. Men gammeldagse maritime uttrykk finnes jo i
mange andre land, og selv om oversetterne i utgangspunktet ikke kjente
begrepene så har de lett frem de gamle uttrykkene som ble brukt på deres språk.
Det syns Jacobsen er morsomt.
Skrivesperre
og andre gode forfattere
Han har ofte skrivesperre, men de er kortvarige
og han frykter dem ikke. I løpet av en roman har han det han kaller for
fortvilte øyeblikk ca. 25 ganger, der han tenker at nå skjer det ikke noe. Og
da flytter han på seg. Han har en hytte i skogen utenfor Oslo, og så har han en
hytte på Dønna. Når han er i flytsonen så noterer han hele tiden. Han står opp
om natta og noterer ned ting. Han må følge med. Nå, en ukes tid etter at den
foreløpig siste boka om Ingrid Barrøy kom ut, skjer det ingenting. Det er tomt. Men han har tillitt til at
det dukker opp noe, det bruker å gjøre det når lanseringsperioden er over. Men
han har også opplevd å være ferdig med en bok, og måtte droppe all lansering.
Når det strømmer på gjelder det å være på hugget.
- I
en periode kan jeg leve godt uten å skrive, jeg kan reise og oppleve ting - men
jeg må skrive. Jeg er på jorden for å skrive romaner. Jeg kan ikke leve uten å
skrive.
Han lærte seg tysk for å kunne lese Günter Grass
på originalspråket, og islandsk for å kunne lese alt av gamle islandske sagaer
på originalspråket. Blant de han var på oppløpssiden sammen med på Man Booker
trekker han frem Dorte Nors fra
Danmark og Amos Oz fra Israel som forfattere han liker godt. Og selv om han er
glad i korte bøker finnes det unntak – Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia
Márques, den kunne bare fortsatt for hans del.
-
Jeg skriver bøker jeg sjøl liker å lese –
naturlig nok og jeg skriver bevisst med en avstand fordi jeg vil at leseren
skal få lov til å dikte litt selv også. Jeg bruker mye tid på stryke i egen
tekst.
Å
møte leserne sine
Etter å ha vært noen timer i selskap med
Jacobsen, spasert litt rundt i Alta der han hilste på kjente og ukjente og
signerte bøker til de som ønsket var spørsmålet om han likte å møte leserne
sine en smule overflødig.
- Om jeg liker å møte leserne mine – ja det gjør
jeg! I begynnelsen var jeg litt
sjenert og rar, men etter hvert har jeg jo lært en del. Jeg har akkurat vært i
Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger for å snakke med bokhandlere. Og
det gjør jeg mer enn gjerne. Når
jeg skriver, da gjør jeg ingenting slikt. Det blir jeg forstyrra av. Det er
ikke det at jeg misliker det, men jeg kan ikke bare dra til Trysil en dag, og
så er jeg inni det igjen. Da må jeg bruke en to, tre dager for å komme i sving
igjen.
Partisanen
Henrik
I Rigels øyne dukker Henrik opp. Han er
partisan, og løst basert på en av personene tidligere øverstkommanderende i
Nord-Norge, Tønne Huitfeldt skrev om i De norske partisanene i Finnmark 1941 –
1944. Huitfeldt leste seg opp på Finnmarks krigshistorie og han var rystet over
skjebnen partisanene fikk etter krigen. Jacobsen mener at heller ikke historien
om hva som skjedde med partisanene er en del av vår kollektive bevissthet. Det
var de som led mest, de som utrettet mest, og de fikk den dårligste
behandlingen.
Blir det en fjerde bok om Ingrid fra Barrøy?
Helt på tampen fikk jeg lagt inn et lite ønske
om at Henrik skulle dukke opp i den fjerde boka, og selv om jeg ikke fikk noen
lovnader, så har jeg et håp om å treffe Henrik igjen i neste bok, for som
Jacobsen avsluttet med: Henrik e jo ikke dau!
Da vi var ferdig med skravlinga måtte sjefen på Studenhuset City ta et bilde av oss, og jeg var så fornøyd med den trivelige samtalen at jeg ikke helt klarte å slutte å smile.
Har gledet meg til å lese dette helt siden du fortalte at intervjuet ditt med Roy Jacobsen kom på forsiden av Altaposten! :-) For et herlig intervju! Takk for at du delte!
SvarSlettSpesielt liker jeg når forfatteren sier dette:
"Jeg skriver bøker jeg sjøl liker å lese – naturlig nok og jeg skriver bevisst med en avstand fordi jeg vil at leseren skal få lov til å dikte litt selv også. Jeg bruker mye tid på stryke i egen tekst."
Det er klart at vi som lesere lever oss inn i teksten med det vi har av levd livserfaring fra før av! At forfattere gir rom for dette i bøkene sine, går rett hjem hos meg. Jeg misliker alltid når forfattere tvinger oss til å ta et standpunkt, tvinger oss til å ta SITT standpunkt ... Det gjør ikke Roy Jacobsen! Men enkelte kritiserer ham for ikke å gå dypere inn i persongalleriet. For meg handler dette om valg av fortellergrep - ikke om manglende evne til å tegne dyptpløyende psykologiske portretter. Helgelandsfolket - og særlig øyfolket - var et folk av få ord. Det preger dialogene, og det preger folket. De er pragmatiske. Enten ble de hardføre av det tøffe livet i havgapet, eller så "bukket de under" (dvs. fikk nerveproblemer, slik flere i Barrøy-bøkene jo fikk). Som regel reiste de seg igjen, men slik gikk det nok likevel ikke alltid ...
Roy Jacobsen er jo bare nødt til å skrive mer om Barrøy-folket! Noe annet går bare ikke an! :-) Jeg VIL vite hvordan det går med familien etter hvert som de tvinges til å flytte fra øyene der ute i havgapet! Jeg vet at akkurat denne delen av historien opptar ham veldig. Han kom inn på dette på et arrangement på Litteraturhuset for noen år siden (2. oktober 2013 om havet, fisken og folket - sammen med Frank A. Jenssen) - jeg skrev i sin tid om dette på bloggen min - http://rosemariechr.blogspot.no/2013/10/havet-fisken-og-folket-roy-jacobsen-og.html
Når jeg elsker bøkene om Barrøyfolket, handler det overhodet ikke om å ha hatt en bestemor på Helgelandskysten. Det handler derimot om at fordi min farsslekt kommer fra dette området i vårt landet, er jeg selvsagt ekstra interessert i å lese om det. Men Barrøy-bøkene står på egne bein! Dette er god litteratur! Nå er til og med resten av verden interessert i bøkene hans! Ingen har blitt nominert til Man Booker International Prize tidligere! Det er sikkert noen som hadde fortjent å bli nominert, men det var han som ble det først. Jeg er helt sikker på at dette vil komme andre norske forfattere til gode etter hvert. For norsk samtidslitteratur holder et meget høyt nivå, og det er det på tide at flere der ute i verden oppdager!
Igjen takk for at du delte, Solgunn!
Tall selv for en lang og grundig kommentar. Måtte inn på bloggen din for å lese om møtet mellom Frank A. Jenssen og Roy Jacobsen, og det var en veldig grundig omtale - trengte ikke å være der, fikk alt med meg nå, perfekt! Ellers er jeg enig med deg i at det er et høyt nivå på norsk samtidslitteratur, og heldigvis er det mange både her og i utlandet som har oppdaget det. Men det er klart, en internasjonal Man Booker nominasjon - og til og med på kortlista, det gir ringvirkninger for både forfatteren selv og andre rundt ham.
SlettDet blir nok en fjerde bok, syns det ligger ganske nært å tro det i hvert fall.
Veldig bra og ikke minst grundig avis- og blogginnlegg. Jeg har ikke lest noe av Jacobsen selv ennå, men forstår nå at dette er en forfatter jeg faktisk må undersøke nærmere. En norsk Man Booker-nominert forfatter er ikke dagligdags. Heldig du som fikk møte forfatteren personlig! Jeg hørte ham på forfattermøte i Stavanger der han promoterte sin siste bok men her må det nok leses kronologisk. De Usynlige skal nå ut av hylla og opp på nattbordet, Så gjenstår det å se om dette er noe for meg. Jeg med min hype-allergi bør nå ha lagt lang nok tid bak meg siden boka kom ut.
SvarSlettTakk - og ikke tall :) Klart du må lese Jacobsen. Min favoritt er Vidunderbarn - selv om jeg også likte bøkene fra Barrøy. Jeg følte meg ganske heldig som fikk intervjue han ja, skikkelig trivelig type.
SlettYay, Det var da et flott intervju. Lov å smile helt til neste år da.
SvarSlettMitt forhold til De Usynlige skal jeg ikke rippe opp i. Trenger ikke bruke alle kommentarfelt under solen til å tute i eget horn. Har notert meg at du sier (har sagt) at bøkene blir bedre og bedre, som betyr at det muligens er håp for meg og Rigel, en gang. Ellers sier jeg som jeg alltid sier når det blir snakk om Barrøy; Jeg likte Vidunderbarn very very godt. Og Internasjonal Booker er big deal!
(Gleder meg at kommentarfeltet ditt er friskmeldt)
Hurra til fungerende kommentarfelt - enig der. Nei, når det gjelder deg og De usynlige, så har du vært ganske klar i dine uttalelser, men det er jo lov å ikke være helt enig med Man Booker komiteen - det er jo ikke første gang du ikke omfavner bøker andre er begeistret over. Men det tror jeg egentlig henger sammen med opprørstrangen din - selv om din slakt av De usynlige kom mange år før nominering, men kanskje ikke før alle gode anmeldelser? Husker ikke. Men liker godt å kjenne en ekte pøbel.
SlettDet kan nesten synes som om du mener jeg ikke liker De Usynlige med vilje, fordi den fikk gode anmeldelser og jeg er tenåringsrebelsk? Det ville i såfall vært nesten uhøflig og frata meg all evne til å gjøre opp egne meninger, og samtidig være litt trist for det ville bety at (du tror) jeg gikk til Jacobsen med lukket prebestemt (tillerfobisk) sinn. Not fact. Jeg trodde virkelig jeg ville like boka. Har likt Jacobsen før og alle gode anmeldelsene gjorde meg både entusiastisk og skapte forventninger. Uinnfridde, dessverre.
SlettDet er jo ikke sånn at jeg er alene i litteraturverden om å ikke falle for De Usynlige,
hverken blant kritikerstanden eller lesere..
Neida, du er ikke alene og du begrunnet godt, så det var ikke det jeg mente med min kommentar, som kanskje var vel intern, jeg hadde episoden med matbestillingen på Litteraturhuset i bakhodet mens jeg humret og skrev kommentar.
Slett(setter fnisinga i parentes for å holde det interne ut av den seriøse delen av kommentaren). Altså, skank eller rødspette? Og jeg måtte betale, både i form av svindyr og svinaktig kjedelig, bare fordi jeg ikke ville spise gris. (Hvis det skank er gris), og app. griseri har jeg brukt hele formiddagen på å finne ut, hvem det nå egentlig er som tømmer renseanlegget vårt. Noen liker morra og noen dattera og jeg liker best Renberg, men den får jeg vel neppe lest før jul.
SlettDet du fikk servert så ikke noe særlig ut - mye bedre både på Dattra til Hagen og på Ostebutikken. Akk til renseanlegg - jeg kan ikke bidra der, og når det gjelder Renberg - den må jo høres, siden de to første er hørt. Gleder meg til det - men prøver å holde forventningene i sjakk. Forventninger ødelegger gleden syns jeg å huske var et visdomsord .
Slett