Gå til hovedinnhold

Monika Steinholm : Under snøen : Vigmostad & Bjørke: 239 sider

Publisert i Altaposten 11. september 2017


Sofakos og kyssing i vilden sky

Dette er tredje boka om Gunn med traktoren og vennene hennes. I Fuck verden,  den første boka, ble vi kjent med Gunn og hennes univers. Vi var med på taket på Tromsø bibliotek og det var utfordringer knyttet til moren (som livnærte seg som sextelefonselger). I tillegg dukket plutselig faren opp, og det ble ung og stormende kjærlighet mellom Gunn og Niklas. I den andre boka, Nærmere kommer vi ikke -  var hovedfokuset på Jens, Gunns venn som dro til Finnsnes og forelsket seg i Edor. På Finnsnes ble vi også kjent med onklene Phil og Torstein som fremsto som superkarikerte homoer som digget Hanne Krogh.

I denne tredje boka kan det se ut som om det har vært vanskelig å forene universene fra bok en og bok to.  og at første del er en direkte fortsettelse fra bok en, mens andre del er en direkte fortsettelse av bok to. Det er Gunn og Niklas vi følger i første halvdel av boka. Fortellerstemmen skifter mellom disse to og det handler om typisk ungdomsproblematikk. Noen foreldre bryr seg for mye, noen bryr seg for lite og det er mye sjalusi og mange misforståelser basert på umoden tankegang. I del to bytter Edor og Jens på fortellerstemmen og der går det stort sett i det samme, selv om Edor er havna på kjøret i utlandet, og gjør mange dumme valg. Det er misforståelser, det er roting, det er grining og slitenhet, og tulling under pledd på kalde desemberettermiddager.

Monika Steinholm bor i Tromsø og det er sjarmerende og fint at hun bruker nærmiljøet som bakteppe.  The Northern Lies er musikken som spilles, det klatres igjen på taket på biblioteket i Tromsø, og det kjøres forbi Eide handel. Det er mørketid og det snør og det snør, mens strømmen forsvinner og bare de mest forutseende har et dieselaggregat som kan fikse lys i mørket og sørge for at den tradisjonelle julematen blir servert.

Så innmari sliten

Det er flere problemer med denne boka. Det ene er at de fire fortellerstemmene blir for like. De føler stort sett det samme, og de reagerer på samme måte. De er like slitne og har like mye lyst til å grine hele tiden, og de har like lite lyst til å kysse på andre enn den de er forelsket i, men kysse på andre gjør de likevel. En annen problematisk ting er todelingen som jeg syns blir kunstig. Det hadde vært mer elegant å flette historiene inn i hverandre.  Slik det er nå virker det som forfatteren har skrevet to korte bøker, men satt dem sammen til en roman. På slutten samles alle  trådene, og det blir en fin, men forutsigbar avslutning på trilogien.


Terningkast 4

Kommentarer

  1. Jeg har ikke lest de to foregående, men full av viten om begeistrede anmeldelser og omtaler av særlig Fuck verden bestilte jeg bok med tilsvarende forventninger. Jeg ble veldig skuffet. Frittstående oppfølger, stod det i presentasjonen fra forlaget. I think not. At all. Jeg klarte aldri å bli "kjent" med de ulike karakterene, og det tok for lang tid å forstå alle relasjonene og referansene i hytt og gevær.

    SvarSlett
    Svar
    1. Frittstående er den virkelig ikke, og det er rart at forlaget presenterer den som det. Fuck verden var helt klart best, den var som et friskt pust - bokstavlig talt med Gunn og traktoren, mens denne tredje boka virker mye mer konstruert. Men den er jo slett ikke dårlig (for oss som kjenner persongalleriet) - den er bare ikke så god som spesielt den første. Og alt dette kunne vi snakket mye mer om irl hvis du ikke hadde bestemt deg for å dra til Berlin i helga....

      Slett
    2. Dessuten kunne vi snakket oss ihjel om hvor sinnsykt god Gøhril Gabrielsens nye roman er. Beklager uttrykket, men fytti katta! (ScheiSe Katzen?)

      Slett
    3. Yepps - det kunne vi gjort :) Men nå er datoene for neste års bokbloggtreff allerede bestemt, og da kan du gå til sjefen din, forbundet ditt, OL- VM og alt sånt som du er opptatt av og gi beskjed om at akkurat DA er du opptatt for da skal du være i Stavanger og diskutere bøker med vennenne dine.

      Slett
  2. Jeg har lest de to andre bøkene og likte de mye bedre enn denne. Du har fått frem ting ved denne som ikke jeg fikk i min omtale men tok meg i å ikke bry meg så mye om karakterene denne gangen og det kom kanskje av at det var hele fire som skulle fortelle sitt. Slutten ble litt vel "Skam-ish" også etter min mening selv om det strengt tatt ikke gjorde meg noe i den forstand. Hadde fortventet meg mer av denne boken selv om den ikke var direkte dårlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er jo glad i Skam :) Blir spennende å se hva Monika kommer med neste gang. Hun er produktiv og dyktig, så jeg gleder meg til å følge henne.

      Slett
  3. Så DERFOR hadde du stålkontroll under quiz'en! Hadde ikke lest omtalen din før nå, men fikk skikkelig boost i helga, så er skrivegnisten vekket igjen. Får bare håpe jeg klarer å holde på flammen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jada - når de strenge quizmasterne spør om ungdomsbøker der forfatteren bor og skriver fra Tromsø - klart jeg vet svaret. Ser forresten ut som om flammen er sterkere enn noen gang. Heia Stavanger!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam