Gå til hovedinnhold

Innlegg

Det tatoverede budskap - småtteri!

www.gonomad.com/destinations/0712/greenland Vet dere hvem Hans Egede er? Jeg visste ihvertfall ikke det, så jeg har sjekket det opp. Hans Egede var født i Harstad i 1686, han døde i Danmark 1758. Han var prest, misjonær og biskop og er også blitt kalt Grøndlands apostel. Han var Grønlands første misjonær og bodde der i 15 år. Det er jo litt morsomt at når jeg søkte på Hans Egede og Grønland så fikk jeg flest treff på skybaren på hotellet i Nuuk, for hotellet heter Hans Egede.   Og Nanna som reiser rundt omkring på Grønland i Det tatoverede budskap bodde på akkurat dette hotellet.

Litterær lunsj

I dag hadde vi invitert til litterær lunsj på Alta folkebibliotek (min nye arbeidsplass) og jeg serverte følgende godbiter. Bergljot K. Nordal : Magda Lisa Genova : Alltid Alice Gøhril Gabrielsen : Uendelige muligheter, ingen frykt, eller Uendelig frykt, ingen muligheter Beate Grimsrud : En dåre fri Ken Follett : Kjempens fall Michael Ende : Momo, eller kampen om tiden Jonas Jonasson : Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant - Helt ny bok. Ikke skrevet anmeldelse. Det kom mange folk! Jippi! Og de tok med seg bøker hjem. Jippi! Den første boka som ble henta var Magda. Jippi!

Franz Kafka : Prosessen, Lydbok : 9 timer og 6 minutt

Tidenes bragd! Det var akkurat de ordene Pål brukte for å beskrive følelsen han satt igjen med etter at vi ble ferdig med prosessen. Og det var ikke Kafka han mente som hadde utført tidenes bragd, - nei,  det var vi! Hver for oss har vi prøvd å lese Prosessen. For nitten år siden gjorde jeg mitt første forsøk, men jeg ga opp etter tyve sider. Pål hadde allerede gitt opp noen ganger og da jeg forsøkte meg igjen for 10 år siden (det er jo kåret til verdens beste bok for f....!), giddet han ikke å prøve engang. Jeg ga meg på side 40..... Men så fant vi ut at vi kunne høre Prosessen som lydbok, og selv om vi har brukt mange kvelder på prosjektet, så har vi klart det. I natt klokka 04.10 kunne vi juble over stillheten etter at siste cd var spilt, og i løpet av prosessen! har vi  gremmet oss grønn og undret oss lilla, men nå er det gjort og det kan ingen ta fra oss. Hurra!!! Hva syns jeg om boka? Kjedelig, omstendelig, utmattende, forvirrende og når de siste 40 minuttene å...

FORTELLINGER FRA SAUNAEN (Miesten vuoro) - på kino 21. januar

Denne gleder jeg meg til å se! Håper det ikke tar så alt for lang tid før den er på en kino nær meg.

Fordi jeg fortjener det!

Der var påskeferien bestilt og betalt og jeg er superfornøyd. Vi skal nemlig til Italia, til en liten by mellom Roma og Napoli. Byen heter Terrasina og jeg har ikke hørt om den før i dag. Gleder meg, gleder meg, gleder meg!! Er det noen som har vært i Terrasina?

Hålogaland Teater : Chet Baker spiller ikke her

Lånt fra ht.tr.no I kveld har jeg vært på teater og sett Ketil Høegh spille Daniel, en mann som ved stykkets start har vært død i to og en halv time. Med seg på scenen (men likevel ikke på scenen, de kommer til syne i pianoet, bak på veggen, og på stortromma), kommer faren, spilt av Bjørn Sundquist, kjæresten, spilt av Anneke von de Lippe, leder av kritikerlaget - Ingar Helge Gimle, Lars Saabye Christensen som forteller og Fridtjov Såheim som nattevakten på Terminus, hotellet den avdøde alltid brukte. Stykket handler om det å være god nok. Om å gjøre så godt man kan. Ketil Høegh delte ut program før stykket begynte og der er det et intervju med forfatteren av stykket; Lars Saabye Christensen. Han sier blant annet dette: "Jeg er ganske enkelt opptatt av hva man duger til. Hvem bestemmer om du er god nok? Dette gjelder alle områder i livet. Du er ikke bedre enn deg selv. Det handler om å gjøre så godt man kan. Det handler om verdighet, sier Lars Saabye Christensen, om bakgr...

Sonja Nordenswan : Blues från ett krossat världshus. PQR, 274 sider

Som hentet ut fra virkeligheten Tredje bok i samlesningsprosjektet  ble jeg ferdig med for noen sekunder siden, og da er det på tide med en liten oppsummering. Hovedpersonen er tenåringen Smaragda eller Dora. Og ja, akkurat som i En dåre fri har hovedpersonen flere personligheter. Er dette et merkelig sammentreff eller sitter det noen i komiteen som har en forkjærlighet for schizofreni?  Uansett, historien starter med at Dora forteller at hun har svømt ut for å befri fisker som var fanget i et garn. Da hun ble spurt om hvorfor hun ville slippe friskene fri forklarte hun at det var fordi hun hadde en satanistbestefar. Forvirret?  Ikke etter denne eminente forstettelsen.... Det viser seg at Smaragda er oppvokst hos bestemoren, og at hun vet svært lite om sin egen og bestemoras historie. Hun har derfor bestemt seg for å spørre ut bestemora, men bestemora må være i et spesielt humør eller steming hvis Smaragda skal få skikkelige svar, og spørsmålene må derfor stilles...