Gå til hovedinnhold

Sonja Nordenswan : Blues från ett krossat världshus. PQR, 274 sider


Som hentet ut fra virkeligheten

Tredje bok i samlesningsprosjektet ble jeg ferdig med for noen sekunder siden, og da er det på tide med en liten oppsummering.

Hovedpersonen er tenåringen Smaragda eller Dora. Og ja, akkurat som i En dåre fri har hovedpersonen flere personligheter. Er dette et merkelig sammentreff eller sitter det noen i komiteen som har en forkjærlighet for schizofreni?  Uansett, historien starter med at Dora forteller at hun har svømt ut for å befri fisker som var fanget i et garn. Da hun ble spurt om hvorfor hun ville slippe friskene fri forklarte hun at det var fordi hun hadde en satanistbestefar. Forvirret?  Ikke etter denne eminente forstettelsen....

Det viser seg at Smaragda er oppvokst hos bestemoren, og at hun vet svært lite om sin egen og bestemoras historie. Hun har derfor bestemt seg for å spørre ut bestemora, men bestemora må være i et spesielt humør eller steming hvis Smaragda skal få skikkelige svar, og spørsmålene må derfor stilles på de riktige tidspunktene.

Svarene Smaragda får er ikke så veldig sjokkerende, og jeg tenker at sånn er livet. Smaragda derimot reagerer veldig sterkt på det hun får vite.

Store deler av boka er en dialog mellom bestemora og Smaragda og mens jeg leste disse dialogene spurte jeg meg selv flere ganger om samtalene virket realistiske. Svaret jeg ga meg selv var at ja, dette kunne ha vært samtaler som har foregått, eller som foregår akkurat nå på et ålands kjøkken.

Grepet forfatteren gjør og som jeg mener er en svakhet er at hun hele tiden kommenterer samtalene, og da får vi smør på flesk, og det liker jeg IKKE.

Likevel, jeg likte boka godt, og syns at forfatteren har klart å formidle Smaragda eller Doras stemme. Det er ungdommelig, det er umodent og noe annet kan det ikke være når hovedpersonen skal fortelle i jeg -person og være tenåring? Eller?

Skulle egentlig ha skrevet mer, hadde funnet frem noen gode sitater, men nå venter Hålogaland Teater og Chet Baker på meg så jeg må bare springe!

Kommentarer

  1. ha - det tenkte jeg også, ingen mentalproblemer = ingen nominasjon.

    Grimsrud, Sonja og hele Vågen (hehe), + Tiller. Skal bli spennende å se hvordan psykeforholdet i resten av bøkene :-)

    Yay til konsert!

    SvarSlett
  2. Ser ut som psykiske problemer er tema for nominasjonskomiteen ja... sukk....
    Fin omtale!

    SvarSlett
  3. Ingalill: Jeg skumleste din i formiddag, men er så redd for å bli påvirket i skrivestil at jeg skal lese din anmeldelse skikkelig nå! Tiller leser jeg ikke, - der har jeg fått stygga, og hvis han vinner så kommer jeg til å okke og akke helt til alle rundt meg blir lei!

    guiritana: Takk takk, det blir litt stress noen ganger med disse omtalene som skal publiseres. Men det er rart det der med psykiske problem, det blir spennende å lese de neste!

    SvarSlett
  4. Jeg har lurt på om det er sånn at for å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris så må man skriv om noe dystert. Er spent på om vi får noe som er morsomt, skrått og annerledes uten at dysterdyster er hovedtema. Kan ikke kvalitet ha en annen valør?

    Jeg skal heller ikke lese Innsirkling av den enkle grunn at jeg ikke orker å lese den første.

    SvarSlett
  5. Så fint at du likte boken, Solgunn. Jeg tror ikke dette er noen bok for meg men det har vært spennende å lese alle de flotte omtalene.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…