Gå til hovedinnhold

Sonja Nordenswan : Blues från ett krossat världshus. PQR, 274 sider


Som hentet ut fra virkeligheten

Tredje bok i samlesningsprosjektet ble jeg ferdig med for noen sekunder siden, og da er det på tide med en liten oppsummering.

Hovedpersonen er tenåringen Smaragda eller Dora. Og ja, akkurat som i En dåre fri har hovedpersonen flere personligheter. Er dette et merkelig sammentreff eller sitter det noen i komiteen som har en forkjærlighet for schizofreni?  Uansett, historien starter med at Dora forteller at hun har svømt ut for å befri fisker som var fanget i et garn. Da hun ble spurt om hvorfor hun ville slippe friskene fri forklarte hun at det var fordi hun hadde en satanistbestefar. Forvirret?  Ikke etter denne eminente forstettelsen....

Det viser seg at Smaragda er oppvokst hos bestemoren, og at hun vet svært lite om sin egen og bestemoras historie. Hun har derfor bestemt seg for å spørre ut bestemora, men bestemora må være i et spesielt humør eller steming hvis Smaragda skal få skikkelige svar, og spørsmålene må derfor stilles på de riktige tidspunktene.

Svarene Smaragda får er ikke så veldig sjokkerende, og jeg tenker at sånn er livet. Smaragda derimot reagerer veldig sterkt på det hun får vite.

Store deler av boka er en dialog mellom bestemora og Smaragda og mens jeg leste disse dialogene spurte jeg meg selv flere ganger om samtalene virket realistiske. Svaret jeg ga meg selv var at ja, dette kunne ha vært samtaler som har foregått, eller som foregår akkurat nå på et ålands kjøkken.

Grepet forfatteren gjør og som jeg mener er en svakhet er at hun hele tiden kommenterer samtalene, og da får vi smør på flesk, og det liker jeg IKKE.

Likevel, jeg likte boka godt, og syns at forfatteren har klart å formidle Smaragda eller Doras stemme. Det er ungdommelig, det er umodent og noe annet kan det ikke være når hovedpersonen skal fortelle i jeg -person og være tenåring? Eller?

Skulle egentlig ha skrevet mer, hadde funnet frem noen gode sitater, men nå venter Hålogaland Teater og Chet Baker på meg så jeg må bare springe!

Kommentarer

  1. ha - det tenkte jeg også, ingen mentalproblemer = ingen nominasjon.

    Grimsrud, Sonja og hele Vågen (hehe), + Tiller. Skal bli spennende å se hvordan psykeforholdet i resten av bøkene :-)

    Yay til konsert!

    SvarSlett
  2. Ser ut som psykiske problemer er tema for nominasjonskomiteen ja... sukk....
    Fin omtale!

    SvarSlett
  3. Ingalill: Jeg skumleste din i formiddag, men er så redd for å bli påvirket i skrivestil at jeg skal lese din anmeldelse skikkelig nå! Tiller leser jeg ikke, - der har jeg fått stygga, og hvis han vinner så kommer jeg til å okke og akke helt til alle rundt meg blir lei!

    guiritana: Takk takk, det blir litt stress noen ganger med disse omtalene som skal publiseres. Men det er rart det der med psykiske problem, det blir spennende å lese de neste!

    SvarSlett
  4. Jeg har lurt på om det er sånn at for å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris så må man skriv om noe dystert. Er spent på om vi får noe som er morsomt, skrått og annerledes uten at dysterdyster er hovedtema. Kan ikke kvalitet ha en annen valør?

    Jeg skal heller ikke lese Innsirkling av den enkle grunn at jeg ikke orker å lese den første.

    SvarSlett
  5. Så fint at du likte boken, Solgunn. Jeg tror ikke dette er noen bok for meg men det har vært spennende å lese alle de flotte omtalene.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…