Gå til hovedinnhold

Sonja Nordenswan : Blues från ett krossat världshus. PQR, 274 sider


Som hentet ut fra virkeligheten

Tredje bok i samlesningsprosjektet ble jeg ferdig med for noen sekunder siden, og da er det på tide med en liten oppsummering.

Hovedpersonen er tenåringen Smaragda eller Dora. Og ja, akkurat som i En dåre fri har hovedpersonen flere personligheter. Er dette et merkelig sammentreff eller sitter det noen i komiteen som har en forkjærlighet for schizofreni?  Uansett, historien starter med at Dora forteller at hun har svømt ut for å befri fisker som var fanget i et garn. Da hun ble spurt om hvorfor hun ville slippe friskene fri forklarte hun at det var fordi hun hadde en satanistbestefar. Forvirret?  Ikke etter denne eminente forstettelsen....

Det viser seg at Smaragda er oppvokst hos bestemoren, og at hun vet svært lite om sin egen og bestemoras historie. Hun har derfor bestemt seg for å spørre ut bestemora, men bestemora må være i et spesielt humør eller steming hvis Smaragda skal få skikkelige svar, og spørsmålene må derfor stilles på de riktige tidspunktene.

Svarene Smaragda får er ikke så veldig sjokkerende, og jeg tenker at sånn er livet. Smaragda derimot reagerer veldig sterkt på det hun får vite.

Store deler av boka er en dialog mellom bestemora og Smaragda og mens jeg leste disse dialogene spurte jeg meg selv flere ganger om samtalene virket realistiske. Svaret jeg ga meg selv var at ja, dette kunne ha vært samtaler som har foregått, eller som foregår akkurat nå på et ålands kjøkken.

Grepet forfatteren gjør og som jeg mener er en svakhet er at hun hele tiden kommenterer samtalene, og da får vi smør på flesk, og det liker jeg IKKE.

Likevel, jeg likte boka godt, og syns at forfatteren har klart å formidle Smaragda eller Doras stemme. Det er ungdommelig, det er umodent og noe annet kan det ikke være når hovedpersonen skal fortelle i jeg -person og være tenåring? Eller?

Skulle egentlig ha skrevet mer, hadde funnet frem noen gode sitater, men nå venter Hålogaland Teater og Chet Baker på meg så jeg må bare springe!

Kommentarer

  1. ha - det tenkte jeg også, ingen mentalproblemer = ingen nominasjon.

    Grimsrud, Sonja og hele Vågen (hehe), + Tiller. Skal bli spennende å se hvordan psykeforholdet i resten av bøkene :-)

    Yay til konsert!

    SvarSlett
  2. Ser ut som psykiske problemer er tema for nominasjonskomiteen ja... sukk....
    Fin omtale!

    SvarSlett
  3. Ingalill: Jeg skumleste din i formiddag, men er så redd for å bli påvirket i skrivestil at jeg skal lese din anmeldelse skikkelig nå! Tiller leser jeg ikke, - der har jeg fått stygga, og hvis han vinner så kommer jeg til å okke og akke helt til alle rundt meg blir lei!

    guiritana: Takk takk, det blir litt stress noen ganger med disse omtalene som skal publiseres. Men det er rart det der med psykiske problem, det blir spennende å lese de neste!

    SvarSlett
  4. Jeg har lurt på om det er sånn at for å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris så må man skriv om noe dystert. Er spent på om vi får noe som er morsomt, skrått og annerledes uten at dysterdyster er hovedtema. Kan ikke kvalitet ha en annen valør?

    Jeg skal heller ikke lese Innsirkling av den enkle grunn at jeg ikke orker å lese den første.

    SvarSlett
  5. Så fint at du likte boken, Solgunn. Jeg tror ikke dette er noen bok for meg men det har vært spennende å lese alle de flotte omtalene.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …