Sonja Nordenswan : Blues från ett krossat världshus. PQR, 274 sider


Som hentet ut fra virkeligheten

Tredje bok i samlesningsprosjektet ble jeg ferdig med for noen sekunder siden, og da er det på tide med en liten oppsummering.

Hovedpersonen er tenåringen Smaragda eller Dora. Og ja, akkurat som i En dåre fri har hovedpersonen flere personligheter. Er dette et merkelig sammentreff eller sitter det noen i komiteen som har en forkjærlighet for schizofreni?  Uansett, historien starter med at Dora forteller at hun har svømt ut for å befri fisker som var fanget i et garn. Da hun ble spurt om hvorfor hun ville slippe friskene fri forklarte hun at det var fordi hun hadde en satanistbestefar. Forvirret?  Ikke etter denne eminente forstettelsen....

Det viser seg at Smaragda er oppvokst hos bestemoren, og at hun vet svært lite om sin egen og bestemoras historie. Hun har derfor bestemt seg for å spørre ut bestemora, men bestemora må være i et spesielt humør eller steming hvis Smaragda skal få skikkelige svar, og spørsmålene må derfor stilles på de riktige tidspunktene.

Svarene Smaragda får er ikke så veldig sjokkerende, og jeg tenker at sånn er livet. Smaragda derimot reagerer veldig sterkt på det hun får vite.

Store deler av boka er en dialog mellom bestemora og Smaragda og mens jeg leste disse dialogene spurte jeg meg selv flere ganger om samtalene virket realistiske. Svaret jeg ga meg selv var at ja, dette kunne ha vært samtaler som har foregått, eller som foregår akkurat nå på et ålands kjøkken.

Grepet forfatteren gjør og som jeg mener er en svakhet er at hun hele tiden kommenterer samtalene, og da får vi smør på flesk, og det liker jeg IKKE.

Likevel, jeg likte boka godt, og syns at forfatteren har klart å formidle Smaragda eller Doras stemme. Det er ungdommelig, det er umodent og noe annet kan det ikke være når hovedpersonen skal fortelle i jeg -person og være tenåring? Eller?

Skulle egentlig ha skrevet mer, hadde funnet frem noen gode sitater, men nå venter Hålogaland Teater og Chet Baker på meg så jeg må bare springe!

Kommentarer

  1. ha - det tenkte jeg også, ingen mentalproblemer = ingen nominasjon.

    Grimsrud, Sonja og hele Vågen (hehe), + Tiller. Skal bli spennende å se hvordan psykeforholdet i resten av bøkene :-)

    Yay til konsert!

    SvarSlett
  2. Ser ut som psykiske problemer er tema for nominasjonskomiteen ja... sukk....
    Fin omtale!

    SvarSlett
  3. Ingalill: Jeg skumleste din i formiddag, men er så redd for å bli påvirket i skrivestil at jeg skal lese din anmeldelse skikkelig nå! Tiller leser jeg ikke, - der har jeg fått stygga, og hvis han vinner så kommer jeg til å okke og akke helt til alle rundt meg blir lei!

    guiritana: Takk takk, det blir litt stress noen ganger med disse omtalene som skal publiseres. Men det er rart det der med psykiske problem, det blir spennende å lese de neste!

    SvarSlett
  4. Jeg har lurt på om det er sånn at for å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris så må man skriv om noe dystert. Er spent på om vi får noe som er morsomt, skrått og annerledes uten at dysterdyster er hovedtema. Kan ikke kvalitet ha en annen valør?

    Jeg skal heller ikke lese Innsirkling av den enkle grunn at jeg ikke orker å lese den første.

    SvarSlett
  5. Så fint at du likte boken, Solgunn. Jeg tror ikke dette er noen bok for meg men det har vært spennende å lese alle de flotte omtalene.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar