Gå til hovedinnhold

Franz Kafka : Prosessen, Lydbok : 9 timer og 6 minutt



Tidenes bragd!

Det var akkurat de ordene Pål brukte for å beskrive følelsen han satt igjen med etter at vi ble ferdig med prosessen. Og det var ikke Kafka han mente som hadde utført tidenes bragd, - nei,  det var vi!

Hver for oss har vi prøvd å lese Prosessen. For nitten år siden gjorde jeg mitt første forsøk, men jeg ga opp etter tyve sider. Pål hadde allerede gitt opp noen ganger og da jeg forsøkte meg igjen for 10 år siden (det er jo kåret til verdens beste bok for f....!), giddet han ikke å prøve engang. Jeg ga meg på side 40.....

Men så fant vi ut at vi kunne høre Prosessen som lydbok, og selv om vi har brukt mange kvelder på prosjektet, så har vi klart det. I natt klokka 04.10 kunne vi juble over stillheten etter at siste cd var spilt, og i løpet av prosessen! har vi  gremmet oss grønn og undret oss lilla, men nå er det gjort og det kan ingen ta fra oss. Hurra!!!

Hva syns jeg om boka? Kjedelig, omstendelig, utmattende, forvirrende og når de siste 40 minuttene åpenbarte seg; genial!

Håkon Ramstad leser, og det er første gang jeg har hørt han lese. Han leser godt, men veldig bærumsaktig, det er ikke etter, men efter, og den nasale tonen kan bli ganske enerverende. Men det er ingen grunn til å klage, det er tross alt han som har geleidet oss gjennom boka. Så takk Håkon og takk Lydbokforlaget!

Kommentarer

  1. Eg har alltid likt Prosessen, men eg har ikkje fått til å lese noko anna av Kafka.

    SvarSlett
  2. Ramstad leste den siste lydboka jeg avbrøt. Høegs - Den Stille Piken - og du har rett i det nasale, bærumsknasale. Monotont var det også, men det er godt mulig jeg tillegger han alt dette fordi jeg ikke maktet boka.

    - men Prosessen har jeg da lest, i den tiden alt jeg leste skulle analyseres i filler - i forhold til obskure teorier og det hverken var plass eller tid til å finne ut hva man selv mente - EGENTLIG.

    - ikke lett å være K!

    SvarSlett
  3. Denne boken tror jeg ikke at jeg kommer til å lese eller høre. Og i hvertfall ikke hvis det er kjempekjedelig helt til slutten... :-)

    SvarSlett
  4. Oi oi, gratulerer! Jeg tror jeg kom til side 50 eller noe før jeg bare aldri fortsatte, men jeg har lyst til å lese den. Rettelse: jeg SKAL lese den! Lydbok er definitivt et godt alternativ :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…