Gå til hovedinnhold

Franz Kafka : Prosessen, Lydbok : 9 timer og 6 minutt



Tidenes bragd!

Det var akkurat de ordene Pål brukte for å beskrive følelsen han satt igjen med etter at vi ble ferdig med prosessen. Og det var ikke Kafka han mente som hadde utført tidenes bragd, - nei,  det var vi!

Hver for oss har vi prøvd å lese Prosessen. For nitten år siden gjorde jeg mitt første forsøk, men jeg ga opp etter tyve sider. Pål hadde allerede gitt opp noen ganger og da jeg forsøkte meg igjen for 10 år siden (det er jo kåret til verdens beste bok for f....!), giddet han ikke å prøve engang. Jeg ga meg på side 40.....

Men så fant vi ut at vi kunne høre Prosessen som lydbok, og selv om vi har brukt mange kvelder på prosjektet, så har vi klart det. I natt klokka 04.10 kunne vi juble over stillheten etter at siste cd var spilt, og i løpet av prosessen! har vi  gremmet oss grønn og undret oss lilla, men nå er det gjort og det kan ingen ta fra oss. Hurra!!!

Hva syns jeg om boka? Kjedelig, omstendelig, utmattende, forvirrende og når de siste 40 minuttene åpenbarte seg; genial!

Håkon Ramstad leser, og det er første gang jeg har hørt han lese. Han leser godt, men veldig bærumsaktig, det er ikke etter, men efter, og den nasale tonen kan bli ganske enerverende. Men det er ingen grunn til å klage, det er tross alt han som har geleidet oss gjennom boka. Så takk Håkon og takk Lydbokforlaget!

Kommentarer

  1. Eg har alltid likt Prosessen, men eg har ikkje fått til å lese noko anna av Kafka.

    SvarSlett
  2. Ramstad leste den siste lydboka jeg avbrøt. Høegs - Den Stille Piken - og du har rett i det nasale, bærumsknasale. Monotont var det også, men det er godt mulig jeg tillegger han alt dette fordi jeg ikke maktet boka.

    - men Prosessen har jeg da lest, i den tiden alt jeg leste skulle analyseres i filler - i forhold til obskure teorier og det hverken var plass eller tid til å finne ut hva man selv mente - EGENTLIG.

    - ikke lett å være K!

    SvarSlett
  3. Denne boken tror jeg ikke at jeg kommer til å lese eller høre. Og i hvertfall ikke hvis det er kjempekjedelig helt til slutten... :-)

    SvarSlett
  4. Oi oi, gratulerer! Jeg tror jeg kom til side 50 eller noe før jeg bare aldri fortsatte, men jeg har lyst til å lese den. Rettelse: jeg SKAL lese den! Lydbok er definitivt et godt alternativ :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…