Gå til hovedinnhold

Harald Voetmann : Vågen

Egentlig er det jo helt feil at jeg skriver tittel og forfatter på en bok jeg IKKE klarte å lese. Jeg begynte så entusiastisk noen dager før jul, og fikk lest tredve sider. Men så klarte jeg ikke å ta i boka igjen. Det ble for spesielt og jeg ble fort enig med meg selv om at lesing skal være lystbetont, og jeg mistet lysta. Sånn er det. Jeg er veldig spent på hvor mange av oss som er med på samlesningsprosjektet som har lest hele Vågen. Skal inn og sjekke nå.

Kommentarer

  1. Ha ha! Det var drøy kost, det er jeg enig med deg i. Det er jo vel så viktig å være med å blogge når man gir opp boka - det er jo et tydelig signal på at leseopplevelsen ikke var den helt store. :o) Det er viktig å gi opp bøker man ikke gidder å lese. Det finnes for mange bøker til å orke det.

    SvarSlett
  2. Og godtnyttårgodtnyttårgodtnyttår!

    SvarSlett
  3. hahaha, for hver bloggpost jeg leser blir jeg mer glad for at jeg stod over. Du får bookcrosse ut eksemplaret ditt, noen der ute må jo synes den er fin.
    - ble jo tross alt nominert i samme klasse som Grimsrud.

    SvarSlett
  4. Det var et slit, men kom meg i havn. Omtale på bloggen nå:-).

    SvarSlett
  5. Hehehe :D
    Jeg tenkte å stå over, men så kom omsider boka i posten. Angrer ikke på at jeg fullførte - det var jo en kort liten sak, og alt var ikke like grotesk. Men merkelig er den ;-)
    Vi får tro neste fenger mer!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…