Gå til hovedinnhold

Harald Voetmann : Vågen

Egentlig er det jo helt feil at jeg skriver tittel og forfatter på en bok jeg IKKE klarte å lese. Jeg begynte så entusiastisk noen dager før jul, og fikk lest tredve sider. Men så klarte jeg ikke å ta i boka igjen. Det ble for spesielt og jeg ble fort enig med meg selv om at lesing skal være lystbetont, og jeg mistet lysta. Sånn er det. Jeg er veldig spent på hvor mange av oss som er med på samlesningsprosjektet som har lest hele Vågen. Skal inn og sjekke nå.

Kommentarer

  1. Ha ha! Det var drøy kost, det er jeg enig med deg i. Det er jo vel så viktig å være med å blogge når man gir opp boka - det er jo et tydelig signal på at leseopplevelsen ikke var den helt store. :o) Det er viktig å gi opp bøker man ikke gidder å lese. Det finnes for mange bøker til å orke det.

    SvarSlett
  2. Og godtnyttårgodtnyttårgodtnyttår!

    SvarSlett
  3. hahaha, for hver bloggpost jeg leser blir jeg mer glad for at jeg stod over. Du får bookcrosse ut eksemplaret ditt, noen der ute må jo synes den er fin.
    - ble jo tross alt nominert i samme klasse som Grimsrud.

    SvarSlett
  4. Det var et slit, men kom meg i havn. Omtale på bloggen nå:-).

    SvarSlett
  5. Hehehe :D
    Jeg tenkte å stå over, men så kom omsider boka i posten. Angrer ikke på at jeg fullførte - det var jo en kort liten sak, og alt var ikke like grotesk. Men merkelig er den ;-)
    Vi får tro neste fenger mer!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Sommer er lydboktid og jeg har hørt noen fantastiske lydbøker (og noen ikke fullt så fantastiske)

Sommer er lydboktid – eller vent, for meg er egentlig alle årstider lydboktid, men denne sommeren har jeg nok likevel satt en skikkelig personlig rekord i konsumering av lydbøker. Jeg hører lydbøker når jeg rydder i hagen, når jeg kvister og bærer bort, når jeg luker og når jeg går tur med hundene. Nå har vi fire store huskyer, og en liten innehund som trenger trim, så det blir en del muligheter for lydbokkos. Her har jeg skrevet om noen av lydbøkene jeg har hørt.




Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…