Gå til hovedinnhold

Philip Roth : Hvermann - 3 timer, 56 minutt


Døden

Philip Roth skriver om døden - om den gamle døden, den døden som kommer naturlig når livet er levd og det tross alt er tiden. Før Roths karakterer kommer dit må de gjennom mange fysiske lidelser, og det er operasjoner, sykehus, draft og dren og tette årer. Det er brutte løfter og anger, og så er det samtale med graveren på kirkegården. Hovedpersonen er død når historien begynner, og vi får et tilbakeblikk på livet hans. 

Jeg ble ikke berørt, det ble for introvert og for gammelmannsaktig. Det er likevel ikke tvil om at det er god litterær kvalitet på boka, språklig og innholdsmessig - men likevel, dette er for de spesielt interesserte.

Jeg har ved en tidligere anledning kritisert Ola G. Furuseth for måten han leser de kvinnelige stemmene. Denne gangen er det ingen grunn til å kritisere noe som helst. Han leser utrolig bra!

Kommentarer

  1. Jeg syntes dette var en glimrende bok, som 'everytime'(!) fra Roth! (men så er det vel etterhvert noe gammelmannsaktig over meg også...)

    SvarSlett
  2. Jeg leste i kveld i store norske leksikon at Hvermann er en meditasjon over alderdom, sykdom begjær og død. Og for meg ble det for mye sykdomsprat med detaljer om operasjoner, og draft og dren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…