Gå til hovedinnhold

Hålogaland Teater : Chet Baker spiller ikke her

Lånt fra ht.tr.no
I kveld har jeg vært på teater og sett Ketil Høegh spille Daniel, en mann som ved stykkets start har vært død i to og en halv time. Med seg på scenen (men likevel ikke på scenen, de kommer til syne i pianoet, bak på veggen, og på stortromma), kommer faren, spilt av Bjørn Sundquist, kjæresten, spilt av Anneke von de Lippe, leder av kritikerlaget - Ingar Helge Gimle, Lars Saabye Christensen som forteller og Fridtjov Såheim som nattevakten på Terminus, hotellet den avdøde alltid brukte.

Stykket handler om det å være god nok. Om å gjøre så godt man kan.

Ketil Høegh delte ut program før stykket begynte og der er det et intervju med forfatteren av stykket; Lars Saabye Christensen. Han sier blant annet dette:

"Jeg er ganske enkelt opptatt av hva man duger til. Hvem bestemmer om du er god nok? Dette gjelder alle områder i livet. Du er ikke bedre enn deg selv.
Det handler om å gjøre så godt man kan. Det handler om verdighet, sier Lars Saabye Christensen, om bakgrunnen for å skrive Chet Baker spiller ikke her. "

Jeg liker Ketil Høegh, og jeg misliker ikke akkurat Lars Saabye Christensen, men det er som om vi befinner oss på forskjellige planeter. Førstnevnte skjønner jeg, jeg skjønner kraften og energien og ropene, sistnevnte blir mer en grublertype, famlende og søkende (og ja, det er vi jo alle), men Høegh er for meg natur og kultur, mens Christensen bare blir kultur.

 Det dramaturgiske grepet som er gjort med å lage videoer som spilles på scenen slik at samtalene oppfattes som å foregå i nåtid fungerer flott.

Jeg hadde en trivelig kveld, og gleder meg til å gå på neste teaterforestilling som gjester Alta. Da er det Riksteateret med Evig ung som kommer på besøk, og jeg skal ha billett på første rad!
Etiketter:

Kommentarer

  1. HildeSol21. januar 2011 kl. 09:43

    Jeg så denne på Torshovteateret med Thorbjørn Harr i fjor, men dette er tydeligvis en helt annet versjon -Harrs versjon var en monolog. hadde vært spennende å sett denne versjonen også, men litt langt å dra dessverre...

    Evig ung er fantastisk -og billett på første rad en god idé ;)

    SvarSlett
  2. Solgunn21. januar 2011 kl. 18:47

    Gleder meg enda litt mer til Evig ung etter å ha lest kommentaren din!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer