Solgunn sitt

Kom over denne godbiten nå i kveld. Den er tidligere publisert på NRK sine nettsider 21. februar 2011. En godbit kanskje spesielt Ingalill vil sette pris på?

Det er 17 mil til hytta ved finskegrensen. Gode veier store deler av turen, men akkurat gjennom Kløfta er det trangt, rasfarlig og ekkelt. I "gamle daga" synes jeg Kløfta var så fæl at jeg ikke pustet mens vi kjørte gjennom. Nå er det helt greit, men jeg liker bedre å kjøre der på sommeren. Tirsdagskvelden, like før månen var helt full. Iphonen klarte ikke å fange hvor stor og nær månen egentlig var. Vi spiste godt, vi drakk godt og enkelte leste godt også. Stor bredde og variasjon: Søster : Blekkhjerte Svigerbror : Kautokeino, en blodig kniv Tantebarn 1 : Oslomysteriet Tantebarn 2 : Stavangermysteriet Pappa : Alvestad Mamma : Tirsdagsdamene Samboer : Catch 22 Eierne av de vakre huskyene under, for de uinnvidde; søskenbarn med kone på nabohytte; Sandmannen og Marco-effekten. Og så var det meg da som endte med å lese -  HYTTEBOKA . Været var nydelig, kranglene glemt allerede og hurra for påskeferie!

Har fått lesevegring. For første gang i mitt liv. Det er helt stopp. Det har det vært i mange uker. Det som kommer av litteraturinnlegg her på bloggen er ting som er skrevet for lenge siden. Altaposten har fremdeles tre bokanmeldelser som ikke er publisert. Heldigvis. Lesing har for meg alltid vært noe jeg har gjort fordi jeg har hatt lyst til å lese. Nå har jeg lyst til å gjøre andre ting. Skrive selv. Høre god musikk. Gå tur med hundene. Danse. Drømme. Kanskje jeg plukker opp en bok i kveld, kanskje i morgen. Jeg er ikke bekymret. Jeg tar opp boka når jeg har lyst igjen. Ikke før. Søndagstur og søndagskos med vakre Emil. Har fått dilla på den her - liker energien :-)

Når helter falmer - Publisert i Altaposten 19. mars 2013 Blir alt bare bedre med årene? Fay Weldon har i sitt 82. år kommet ut med ny roman, og ikke bare det, dette er første bok i en planlagt trilogi. Dama har mot nok, men sitter håndverket like godt som før? Da jeg var i tjueårene, altså i gamle dager, var Fay Weldon min favorittforfatter. Jeg leste alt hun skrev, og En hunndjevels bekjennelser leste jeg så mange ganger at jeg kunne deler av den utenatt. De siste bøkene fra Weldon har skuffet meg, og spesielt har jeg savnet de sterke kvinneskikkelsene som har tatt fandenivoldske grep om egne og andres liv. I årets store roman fra Weldon frister forlaget med at den gamle forfatteren er tilbake der hun startet sin karriere, altså med å skrive om de rike og deres tjenere på slutten av 1890-årene. Fay Weldon skrev manus til fjernsynsserien ”Herskap og tjenere”. En serie mange kjenner og har fulgt på NRK på søndagskveldene. Lite nytt En oktoberdag i 1899...

  ”Kvinner skal bare sees i sine hjem og i graven” Jepp, jeg må bare innrømme det først som sist; cricket er en sport jeg finner helt gruelig kjedelig. Men bokas tittel fristet, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å lese denne. Hovedpersonen er 24 år gamle Rukhsana. Hun er journalist, regimekritisk og hun har bodd en periode i Delhi. Vi befinner oss i Kabul og det er taliban som bestemmer. Deres motto er at kvinner ikke skal være synlig i det offentlige rom. En kvinnes stemme skal ikke høres, og en kvinne kan kun gå ut sammen med en mann. Rukhsana jobber for Kabul Daily og sender artikler anonymt til aviser i utlandet. En dag blir Rukhsana innkalt til ministeren for – hold deg fast; Utbredelse av dyd og forebyggelse av last. Livredd for å havne i fengsel drar hun dit, selvfølgelig sammen med broren sin og to andre mannlige slektninger. Der får de vite at Rukhsana er innkalt som journalist. De talibanske styresmaktene vil ha hjelp til å spre d...

I forrige uke ble det klart at Vigdis Hjorth fikk Kritikerprisen 2012 for Leve Posthornet. Gratulerer så masse! Leve Posthornet var også nominert til  Ungdommens kritikerpris . Jeg var begeistret for boka, og jeg er jo jevnt over ganske så begeistret for Vigdis Hjorth, kanskje litt påvirka av den største fanen av dem alle; Ingalill.  I Honningsvåg hos min kritikerklasse skulle vi snakke om Leve Posthornet. Vi hadde allerede diskutert Mona Høvrings bok, og den var det mange som likte - over 4 i snitt, noe som er veldig bra. Så tok jeg frem den blå, tynne boka med den røde postveska på. Og klassen stønner! Den ene gutten la hodet i hendene og da jeg spurte om han kanskje kunne sette ord på hva han følte når han skjønte at vi skulle snakke om denne boka sa han: " -Korfor vil dokker oss så ondt? Det hær va jo en lidelse. Æ trudde æ skulle dø av kjedsomhet mens æ læste."  Her er stemmene fra klassen: Syns det var ganske fornøyelig.  Avslutter med ...

Else Barratt-Due er cand-philol med hovedfag i teatervitenskap og en master i teaterregi. Hun har masse erfaring, både fra NRK som instruktør, dramaturg, produsent og prosjektleder og som dramapedagog, universitets – og høyskolelektor. I denne boka øser hun av sin erfaring og gir hjelp til deg som skal presentere og prestere foran et publikum. Om det er brukere på biblioteket, elever, kollegaer eller andre -  målet med boka å gi leseren hjelp til å sette sitt eget fingeravtrykk på det som skal presenteres Dette er bok tre i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå. Bok 1 var Litteraturkritikk av Erik Bjerck Hagen. Når boka var ferdig lest var stillingen slik; kvinner : 33, menn 293. Bok 2 var Bli best med mental   trening av Erik Bertrand Larsen . Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte jeg meg...