Solgunn sitt

Den 4. oktober hadde NRK.viten.no en interessant artikkel på trykk .  Sammenhengen mellom å lese god skjønnitteratur og å kunne forstå andre mennesker følelser hadde blitt forsket på. Resultatet viste at "Skjønnlitteratur av litterær kvalitet gjør deg flinkere til å forstå hva andre tenker og føler." En del forskning gjenstår før forskere kan trekke en endelig konklusjon, men jeg har for lenge siden brukt argumentet om at en god skjønnlitterær bok gir deg unikt innblikk i hva andre mennesker tenker. Når jeg snakker om litteratur for elever på videregående skoler, frister jeg med at gutter bør lese jentebøker for å virkelig forstå hva som foregår i hodet til jentene, og jentene bør lese guttebøker. Nå var det kanskje noen som steilet. Det er jo ikke overvettes populært å sette slike merkelapper på bøker, men jeg forholder meg til den virkelige verden, og i den låner jenter og gutter forskjellige bøker.                     ...

Det har vært alt for lite hundebilder her i det siste, så derfor legger jeg ut tre bilder av tre fine hunder. Pål og jeg gikk en formiddagstur opp i Gakoribergan og i dag var det Øre, Kyra og Panda som fikk være med. Øre og Kyra måtte gå med trekksele, da fikk de trimmet seg litt ekstra og Panda må øve seg på kom, sitt og vent og derfor fikk han være løs.

Jeg er så glad i de litterære lunsjene vi har på Alta bibliotek. Torsdag 26. september var det på tide å holde årets første litterære lunsj og dette er bøkene jeg snakket om: Sollaug Sargon: Gå opp gjengrodd sti Siri Pettersen : Odinsbarn Kim Leine : Profetene i Evighetsfjorden John Hart : Brødrene fra Iron House Katherine Webb : En sang fra fortiden Adam Johnsen : Barnehjemsbestyrerens sønn J. K. Rowling : Den tomme stolen  Alyson Richman : Hele livet på en dag  Det kom mange og hørte på og jammen ble det ikke både ventelister og økt utlån på enkelte av bøkene jeg snakket om. Sjefen stekte vafler og hadde i tillegg tatt med seg velsmakende økologiske gulrøtter fra egen kjøkkenhage og serveringen ble satt pris på. Neste litterære lunsj på Alta bibliotek er det også jeg som skal stå for, og datoen er allerede satt; 14. november. Da er det nordisk biblioteksuke og jeg skal snakke om forfattere fra Norden - selvsagt. Jeg håper jeg får tid til å snakke ma...

Publisert i Altaposten 4. oktober 2013  Kan store mengder sølvtøy virkelig fordrive skam? Den kjente forfatteren og professoren Helene Uri har skrevet en bok som angivelig handler om Finnmark. Uri fikk nylig vite at hennes farfar kom fra Bismervik på Sørøya,   og at hans far, altså forfatterens oldefar, var sjøsame. Uri har lyst til å skrive om Finnmark, og hun lager en hovedperson   som hun døper Ellinor, og lar henne jobbe med samisk språk i en ikke navngitt by i Finnmark. Dette er grunnrisset i romanen. Uproblematisk, kanskje. Men så dør forfatterens mor, og Helene Uri som har lovet sin venninne å aldri skrive om seg selv, bryter dessverre dette løftet og fletter hovedpersonens opplevelser   sammen med egne opplevelser, og gjør med dette Rydde ut til en sammensurium av en roman.   Boka er både fiksjon og selvbiografi, og for en leser som vanligvis skyr selvbiografier liker jeg dårlig denne sammenblandingen. Ellinor, hovedperso...

Dagbladet hadde 27. september en artikkel der de forteller om den anerkjente kanadiske forfatteren David Gilmour som skaper furore fordi han ikke vil undervise i bøker av kvinner. Nå har jeg aldri vært på en forelesning der Erik Bjerck Hagen foreleser, men jeg har lest boka han har skrevet om litteraturkritikk. Jeg har lest den på en spesiell måte, nemlig tellemåten. Jeg har sett på hvor ofte han bruker mannlige eller kvinnelige forfattere, forskere eller andre som eksempler og resultatet ble heller skremmende med 249 menn nevnt og 33 kvinner . Kanskje Erik Bjerck Hagen bruker kvinnelige forfattere eller professorer mer i sine forelesninger, men jeg har en mistanke om at så ikke er tilfelle.

Jeg har vært på årets bokbloggtreff. Under er det bilde av en av de anonyme bokbloggerne - og selvfølgelig respekterer jeg hennes ønske om fortsatt anonymitet. Hehe. Det var et hyggelig treff, der vi blant annet fikk tips om at vi måtte lenke mye til andre bloggere hvis vi vil ha mange lesere. Og siden de fleste som var på treffet har skrevet om det på bloggen sin, bør jeg benytte anledningen til å lenke til alle. Men det gidder jeg ikke. Vil du lese om det veldig fine bokbloggtreffet kan du søke på google. Dagen etter var det avgang til Dublin. Jeg flyr alt for mye i et klimaperspektiv, og det er kanskje derfor jeg får så god følelse når jeg ser det nye designet til SAS. Det ser så miljøvennlig, koselig og grønt ut og dessuten - denne salaten var noe av det beste jeg har spist av flymat. Anbefales! Ja - ser du vinduskarmen? Og toget? Det viste seg ganske få sekunder etter innsjekking på rommet at vi hadde klart å velge et hotell 4 meter fra den største jernbanestasjonen i Du...

Publisert i Altaposten 20. september  Innertier fra Finnsnesforfatter Med en fantasyroman så velskrevet og så spennende at det nesten virker uforståelig at en debutant kan utrette noe slikt entrer Siri Pettersen det norske litterære landskap. Hirka Haleløs I Odinsbarn, som er den første boka i en planlagt trilogi møter vi femten år gamle Hirka. Hun er haleløs, og har frem til nå trodd det var fordi en ulv angrep henne og bet av halen hennes når hun var baby. Men nå får hun vite sannheten. Hun er født sånn, og slike som henne fører råttenskapen inn i verden, og hun er råta – den alle må unngå. De andre har hale, og alle hun kjenner har evner hun ikke har. En av hennes beste venner er Rime, en gutt av høy byrd som hun vokste opp sammen med, og som Hirka stadig måler krefter med. Rime og Hirka tilhører to verdener og det i mer enn en forstand. Rime tar et oppgjør med familiens krav, og Hirka må kjempe for å overleve. Ungdomsbok for voksne O...