Gå til hovedinnhold

Det er vel ikke bare David Gilmour som foretrekker å forelese om mannlige forfattere?

Dagbladet hadde 27. september en artikkel der de forteller om den anerkjente kanadiske forfatteren David Gilmour som skaper furore fordi han ikke vil undervise i bøker av kvinner.

Nå har jeg aldri vært på en forelesning der Erik Bjerck Hagen foreleser, men jeg har lest boka han har skrevet om litteraturkritikk. Jeg har lest den på en spesiell måte, nemlig tellemåten. Jeg har sett på hvor ofte han bruker mannlige eller kvinnelige forfattere, forskere eller andre som eksempler og resultatet ble heller skremmende med 249 menn nevnt og 33 kvinner. Kanskje Erik Bjerck Hagen bruker kvinnelige forfattere eller professorer mer i sine forelesninger, men jeg har en mistanke om at så ikke er tilfelle.


Kommentarer

  1. Bra at du viser frem dette Solgunn! Vi tor likestillingen har kommet så langt, men det er nok av dem som skygger for kvinner enda..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mange som skygger for kvinner, og så er jo også en del kvinner ikke så glad i å trekke frem kvinner heller.

      Slett
  2. Wow. Ikke overraskende at det er skjevt fordelt... Men SÅ skjevt!? Intet annet enn, som du selv skriver, skremmende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og egentlig var det enda skjevere fordi ofte når kvinner ble nevnt var det som eksempel på dårlige forelesere eller dårlig litteratur. Menn sitter med definisjonsmakten fremdeles. Kjenner at jeg blir mer og mer oppmerksom på hvor mye makt menn fremdels har i den offentlige sfæren. Og hvor provosert jeg blir av alle dem som mener at kjønn ikke har noen betydning. Det er forresten middelaldrende hvite menn som oftest hevder det.

      Slett
  3. Når det gjelder Gilmoure tror jeg vi bare skal være glad til, han hadde ikke forstått disse kvinnelige forfatterne uansett. Med et slikt ståsted er det bedre han holder seg unna!

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, det har du rett i - og så kan man jo være takknemlig for at man slipper å ha noe med han å gjøre sånn generelt sett.

      Slett
  4. Huff. Enig med de to ovennevnte talerne. Det er ingen bra utvikling i denne skjeve fordelingen og jeg skulle ønske at vi hadde kommet lenger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med det i at det er en dårlig utvikling, og det blir kanskje ikke så mye bedre når kvinner som snakker om skjev fordeling av kjønn blir trakassert og får masse negativ oppmerksomhet fra både menn og kvinner.

      Slett
  5. Eg reagerer og negativt på utspel som Gilmour sitt. Samtidig har eg tenkt litt på dette med kjønn på forfattarar etter at eg inviterte bokbloggarar til å foreslå favorittar. Vi endte opp med 58 kvinner og 115 menn på lista, til tross for at majoriteten av dei som foreslo titlar er kvinner. Eg var litt overraska over denne skeivfordelinga. Samtidig kjenner eg eg er veldig skeptisk til å snakke om likestilling, i alle fall dersom dette skal trumfe andre kvalitetskriterier.

    Eg har eit inntrykk av at eg oftare les bøker skrivne av kvinner som har veldig feminint tematikk og/eller skrivemåte, enn eg les bøker skrivne av menn med påtrengande maskulin tematikk og/eller skrivemåte (det hender det og, altså, eg er akkurat midt i Nicolai Houm si siste bok og den kjenner eg på at har eit litt i overkant maskulint preg). Og eg trur mange kvinnelege forfattarar øydelegg for seg sjølv (og kvarandre) ved å forsøke å formidle veldig kjønna erfaringar. Mitt inntrykk er bestemt at kvinner som ikkje går i "kvinnelitteratur-fella" og skriv veldig eksplisitt om og for kvinner, men som skriv om meir universelle tema, og blir anerkjent og tatt på alvor av kritikarar av begge kjønn. Ta Siri Hustvedt, Helle Helle, Doris Lessing, Karen Blixen og Trude Marstein som nokre få eksempel.

    Eg er grunnleggjande skeptisk til bøker som blir anbefalt på andre måtar enn "Dette er ei god bok". Når eg får anbefalingar av typen "Denne boka er god til å vere skriven av ei kvinne/ein nordmann/ ein debutant/ ein åttiåring eller ein postmann" kjenner eg eg rynker på nasen.

    Huff, dette blei vanskeleg å formulere riktig. Eg er for at kvinner og menn skal bli møtt på like premisser av kritikarane. Men eg synest kvaliteten på litteraturen er langt viktigare enn likestilling. Og eg ser at mange kvinner ikkje blir tatt like seriøst som ein del menn, fordi dei i veldig stor grad henvender seg til kvinner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror jeg skjønner hva du mener, og jeg vil heller ikke at kjønn skal gå foran kvalitet. Men så er det nå engang sånn at kvalitetskriterier er satt av noen: kanskje menn? Kanskje David og Erik hører til i den fremste rekke over hvem som blir lyttet til. Og da er vi jo ute å kjøre uansett?

      Slett
    2. Der er du inne på eit interessant aspekt. Eg måtte tenke på det eit par dagar, men eg har ikkje konkludert. Eg liker jo å tru at det eg ser på som kvalitetskriterier er relativt objektive kriterier. Men nå liker eg personleg relativt kjønnsnøytrale bøker betre enn veldig bøker med eksplisitt kjønnstematikk. Eg er nok grunnleggjande skeptisk til "typisk kvinnelitteratur", skrive av og for kvinner.

      Slett
  6. noen som husker hvordan Erik Bjerck Hagen begrunnet manglende priser til kvinnelige forfattere for noen år siden? husker ikke helt formuleringen, men det gikk på at de jo simpelthen ikke var like gode som menn... Skulle gjerne hatt det nøyaktige sitatet, men uansett: da er det jo ikke så rart at tellemåten blir som den blir! jfr. forøvrig Alice Munros kommentarer over gårsdagens nobelpris...

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg skal lese Litteraturkritikk i løpet av ei veke eller to nå, så eg kan komme tilbake til det, viss eg kjem over det. Minn meg gjerne på det.

      Slett
    2. Jeg visste ikke at Erik Bjerck Hagen hadde vært ute og formulert seg "uheldig". Er svært interessert i riktig sitat.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …