Gå til hovedinnhold

Det er vel ikke bare David Gilmour som foretrekker å forelese om mannlige forfattere?

Dagbladet hadde 27. september en artikkel der de forteller om den anerkjente kanadiske forfatteren David Gilmour som skaper furore fordi han ikke vil undervise i bøker av kvinner.

Nå har jeg aldri vært på en forelesning der Erik Bjerck Hagen foreleser, men jeg har lest boka han har skrevet om litteraturkritikk. Jeg har lest den på en spesiell måte, nemlig tellemåten. Jeg har sett på hvor ofte han bruker mannlige eller kvinnelige forfattere, forskere eller andre som eksempler og resultatet ble heller skremmende med 249 menn nevnt og 33 kvinner. Kanskje Erik Bjerck Hagen bruker kvinnelige forfattere eller professorer mer i sine forelesninger, men jeg har en mistanke om at så ikke er tilfelle.


Kommentarer

  1. Bra at du viser frem dette Solgunn! Vi tor likestillingen har kommet så langt, men det er nok av dem som skygger for kvinner enda..

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mange som skygger for kvinner, og så er jo også en del kvinner ikke så glad i å trekke frem kvinner heller.

      Slett
  2. Wow. Ikke overraskende at det er skjevt fordelt... Men SÅ skjevt!? Intet annet enn, som du selv skriver, skremmende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og egentlig var det enda skjevere fordi ofte når kvinner ble nevnt var det som eksempel på dårlige forelesere eller dårlig litteratur. Menn sitter med definisjonsmakten fremdeles. Kjenner at jeg blir mer og mer oppmerksom på hvor mye makt menn fremdels har i den offentlige sfæren. Og hvor provosert jeg blir av alle dem som mener at kjønn ikke har noen betydning. Det er forresten middelaldrende hvite menn som oftest hevder det.

      Slett
  3. Når det gjelder Gilmoure tror jeg vi bare skal være glad til, han hadde ikke forstått disse kvinnelige forfatterne uansett. Med et slikt ståsted er det bedre han holder seg unna!

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, det har du rett i - og så kan man jo være takknemlig for at man slipper å ha noe med han å gjøre sånn generelt sett.

      Slett
  4. Huff. Enig med de to ovennevnte talerne. Det er ingen bra utvikling i denne skjeve fordelingen og jeg skulle ønske at vi hadde kommet lenger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med det i at det er en dårlig utvikling, og det blir kanskje ikke så mye bedre når kvinner som snakker om skjev fordeling av kjønn blir trakassert og får masse negativ oppmerksomhet fra både menn og kvinner.

      Slett
  5. Eg reagerer og negativt på utspel som Gilmour sitt. Samtidig har eg tenkt litt på dette med kjønn på forfattarar etter at eg inviterte bokbloggarar til å foreslå favorittar. Vi endte opp med 58 kvinner og 115 menn på lista, til tross for at majoriteten av dei som foreslo titlar er kvinner. Eg var litt overraska over denne skeivfordelinga. Samtidig kjenner eg eg er veldig skeptisk til å snakke om likestilling, i alle fall dersom dette skal trumfe andre kvalitetskriterier.

    Eg har eit inntrykk av at eg oftare les bøker skrivne av kvinner som har veldig feminint tematikk og/eller skrivemåte, enn eg les bøker skrivne av menn med påtrengande maskulin tematikk og/eller skrivemåte (det hender det og, altså, eg er akkurat midt i Nicolai Houm si siste bok og den kjenner eg på at har eit litt i overkant maskulint preg). Og eg trur mange kvinnelege forfattarar øydelegg for seg sjølv (og kvarandre) ved å forsøke å formidle veldig kjønna erfaringar. Mitt inntrykk er bestemt at kvinner som ikkje går i "kvinnelitteratur-fella" og skriv veldig eksplisitt om og for kvinner, men som skriv om meir universelle tema, og blir anerkjent og tatt på alvor av kritikarar av begge kjønn. Ta Siri Hustvedt, Helle Helle, Doris Lessing, Karen Blixen og Trude Marstein som nokre få eksempel.

    Eg er grunnleggjande skeptisk til bøker som blir anbefalt på andre måtar enn "Dette er ei god bok". Når eg får anbefalingar av typen "Denne boka er god til å vere skriven av ei kvinne/ein nordmann/ ein debutant/ ein åttiåring eller ein postmann" kjenner eg eg rynker på nasen.

    Huff, dette blei vanskeleg å formulere riktig. Eg er for at kvinner og menn skal bli møtt på like premisser av kritikarane. Men eg synest kvaliteten på litteraturen er langt viktigare enn likestilling. Og eg ser at mange kvinner ikkje blir tatt like seriøst som ein del menn, fordi dei i veldig stor grad henvender seg til kvinner.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror jeg skjønner hva du mener, og jeg vil heller ikke at kjønn skal gå foran kvalitet. Men så er det nå engang sånn at kvalitetskriterier er satt av noen: kanskje menn? Kanskje David og Erik hører til i den fremste rekke over hvem som blir lyttet til. Og da er vi jo ute å kjøre uansett?

      Slett
    2. Der er du inne på eit interessant aspekt. Eg måtte tenke på det eit par dagar, men eg har ikkje konkludert. Eg liker jo å tru at det eg ser på som kvalitetskriterier er relativt objektive kriterier. Men nå liker eg personleg relativt kjønnsnøytrale bøker betre enn veldig bøker med eksplisitt kjønnstematikk. Eg er nok grunnleggjande skeptisk til "typisk kvinnelitteratur", skrive av og for kvinner.

      Slett
  6. noen som husker hvordan Erik Bjerck Hagen begrunnet manglende priser til kvinnelige forfattere for noen år siden? husker ikke helt formuleringen, men det gikk på at de jo simpelthen ikke var like gode som menn... Skulle gjerne hatt det nøyaktige sitatet, men uansett: da er det jo ikke så rart at tellemåten blir som den blir! jfr. forøvrig Alice Munros kommentarer over gårsdagens nobelpris...

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg skal lese Litteraturkritikk i løpet av ei veke eller to nå, så eg kan komme tilbake til det, viss eg kjem over det. Minn meg gjerne på det.

      Slett
    2. Jeg visste ikke at Erik Bjerck Hagen hadde vært ute og formulert seg "uheldig". Er svært interessert i riktig sitat.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.