Gå til hovedinnhold

Smått og hulter til bulter

Jeg har vært på årets bokbloggtreff. Under er det bilde av en av de anonyme bokbloggerne - og selvfølgelig respekterer jeg hennes ønske om fortsatt anonymitet. Hehe. Det var et hyggelig treff, der vi blant annet fikk tips om at vi måtte lenke mye til andre bloggere hvis vi vil ha mange lesere. Og siden de fleste som var på treffet har skrevet om det på bloggen sin, bør jeg benytte anledningen til å lenke til alle. Men det gidder jeg ikke. Vil du lese om det veldig fine bokbloggtreffet kan du søke på google.


Dagen etter var det avgang til Dublin. Jeg flyr alt for mye i et klimaperspektiv, og det er kanskje derfor jeg får så god følelse når jeg ser det nye designet til SAS. Det ser så miljøvennlig, koselig og grønt ut og dessuten - denne salaten var noe av det beste jeg har spist av flymat. Anbefales!


Ja - ser du vinduskarmen? Og toget? Det viste seg ganske få sekunder etter innsjekking på rommet at vi hadde klart å velge et hotell 4 meter fra den største jernbanestasjonen i Dublin. Våknet hver morgen med hjertebank og en følelse av at det gikk et tog gjennom rommet. Anbefales ikke.


Dårlige soveforhold krevet stort inntak av diverse fludium. Fludium og passende steder å innta det fant vi mange av i Dublin og her ser du et lite klipp fra første kveld. Anbefales!


Jeg hilser på byens store sønn.....


På toppen av Guinnessbygningen er glassvinduene dekket av tekst med info om Dublin.


Det ble plutselig nok fludium og tog som forstyrret nattesøvn, så derfor tok vi oss en tur til Belfast. På turen dit leste jeg Hulder og den var kjempegod. Anmeldelse kommer kanskje en vakker dag.






Belfast var fint. Min favoritt hvis jeg måtte velge mellom Dublin og Belfast. Men vi måtte tilbake til Dublin og da hadde vi planlagt å dra til Phoenix Park for å sykle. Vi kom oss til parken, som er dobbel så stor som Central Park, men sykler fant vi ikke.



Plutselig lå det en stor sibirtiger i gresset foran oss! Neida - tuller bare. Vi fant Dublin Zoo og gikk inn dit. Dette bildet er tatt gjennom nypusset glass. Vi ble i parken noen timer - helt greit, faktisk. Jeg er ikke glad i dyreparker egentlig. Vil at dyrene skal være fri, men Dublin Zoo hadde fine forhold og store områder for dyrene å bevege seg i.


Så dro vi hjem og fikk med oss denne valgplakaten.

Kommentarer

  1. haha, og svært beundringsverdig at du vedlikeholde dine medbloggeres anonymitet, spesielt de som ser ut som de er mer klar for asylet enn forlagsfest. Og som alltid svært misunnelig på denne globetrottingen din, selv om du ikke synes det var allverden!

    SvarSlett
  2. Globetrotting er fint. Men nå er jeg litt lei. Fikk spørsmål i kveld om jeg skulle bli med på jentetur type europeisk storby om noen uker, og jeg kjente at det ville jeg IKKE. Hjæm - æ vil være hjæmme! Og kose med valpen og de andre hundene og lese og rydde huset og høre lydbok og drikke urtete og lese hysterisk morsomme blogginnlegg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...