Gå til hovedinnhold

Smått og hulter til bulter

Jeg har vært på årets bokbloggtreff. Under er det bilde av en av de anonyme bokbloggerne - og selvfølgelig respekterer jeg hennes ønske om fortsatt anonymitet. Hehe. Det var et hyggelig treff, der vi blant annet fikk tips om at vi måtte lenke mye til andre bloggere hvis vi vil ha mange lesere. Og siden de fleste som var på treffet har skrevet om det på bloggen sin, bør jeg benytte anledningen til å lenke til alle. Men det gidder jeg ikke. Vil du lese om det veldig fine bokbloggtreffet kan du søke på google.


Dagen etter var det avgang til Dublin. Jeg flyr alt for mye i et klimaperspektiv, og det er kanskje derfor jeg får så god følelse når jeg ser det nye designet til SAS. Det ser så miljøvennlig, koselig og grønt ut og dessuten - denne salaten var noe av det beste jeg har spist av flymat. Anbefales!


Ja - ser du vinduskarmen? Og toget? Det viste seg ganske få sekunder etter innsjekking på rommet at vi hadde klart å velge et hotell 4 meter fra den største jernbanestasjonen i Dublin. Våknet hver morgen med hjertebank og en følelse av at det gikk et tog gjennom rommet. Anbefales ikke.


Dårlige soveforhold krevet stort inntak av diverse fludium. Fludium og passende steder å innta det fant vi mange av i Dublin og her ser du et lite klipp fra første kveld. Anbefales!


Jeg hilser på byens store sønn.....


På toppen av Guinnessbygningen er glassvinduene dekket av tekst med info om Dublin.


Det ble plutselig nok fludium og tog som forstyrret nattesøvn, så derfor tok vi oss en tur til Belfast. På turen dit leste jeg Hulder og den var kjempegod. Anmeldelse kommer kanskje en vakker dag.






Belfast var fint. Min favoritt hvis jeg måtte velge mellom Dublin og Belfast. Men vi måtte tilbake til Dublin og da hadde vi planlagt å dra til Phoenix Park for å sykle. Vi kom oss til parken, som er dobbel så stor som Central Park, men sykler fant vi ikke.



Plutselig lå det en stor sibirtiger i gresset foran oss! Neida - tuller bare. Vi fant Dublin Zoo og gikk inn dit. Dette bildet er tatt gjennom nypusset glass. Vi ble i parken noen timer - helt greit, faktisk. Jeg er ikke glad i dyreparker egentlig. Vil at dyrene skal være fri, men Dublin Zoo hadde fine forhold og store områder for dyrene å bevege seg i.


Så dro vi hjem og fikk med oss denne valgplakaten.

Kommentarer

  1. haha, og svært beundringsverdig at du vedlikeholde dine medbloggeres anonymitet, spesielt de som ser ut som de er mer klar for asylet enn forlagsfest. Og som alltid svært misunnelig på denne globetrottingen din, selv om du ikke synes det var allverden!

    SvarSlett
  2. Globetrotting er fint. Men nå er jeg litt lei. Fikk spørsmål i kveld om jeg skulle bli med på jentetur type europeisk storby om noen uker, og jeg kjente at det ville jeg IKKE. Hjæm - æ vil være hjæmme! Og kose med valpen og de andre hundene og lese og rydde huset og høre lydbok og drikke urtete og lese hysterisk morsomme blogginnlegg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…