Gå til hovedinnhold

Smått og hulter til bulter

Jeg har vært på årets bokbloggtreff. Under er det bilde av en av de anonyme bokbloggerne - og selvfølgelig respekterer jeg hennes ønske om fortsatt anonymitet. Hehe. Det var et hyggelig treff, der vi blant annet fikk tips om at vi måtte lenke mye til andre bloggere hvis vi vil ha mange lesere. Og siden de fleste som var på treffet har skrevet om det på bloggen sin, bør jeg benytte anledningen til å lenke til alle. Men det gidder jeg ikke. Vil du lese om det veldig fine bokbloggtreffet kan du søke på google.


Dagen etter var det avgang til Dublin. Jeg flyr alt for mye i et klimaperspektiv, og det er kanskje derfor jeg får så god følelse når jeg ser det nye designet til SAS. Det ser så miljøvennlig, koselig og grønt ut og dessuten - denne salaten var noe av det beste jeg har spist av flymat. Anbefales!


Ja - ser du vinduskarmen? Og toget? Det viste seg ganske få sekunder etter innsjekking på rommet at vi hadde klart å velge et hotell 4 meter fra den største jernbanestasjonen i Dublin. Våknet hver morgen med hjertebank og en følelse av at det gikk et tog gjennom rommet. Anbefales ikke.


Dårlige soveforhold krevet stort inntak av diverse fludium. Fludium og passende steder å innta det fant vi mange av i Dublin og her ser du et lite klipp fra første kveld. Anbefales!


Jeg hilser på byens store sønn.....


På toppen av Guinnessbygningen er glassvinduene dekket av tekst med info om Dublin.


Det ble plutselig nok fludium og tog som forstyrret nattesøvn, så derfor tok vi oss en tur til Belfast. På turen dit leste jeg Hulder og den var kjempegod. Anmeldelse kommer kanskje en vakker dag.






Belfast var fint. Min favoritt hvis jeg måtte velge mellom Dublin og Belfast. Men vi måtte tilbake til Dublin og da hadde vi planlagt å dra til Phoenix Park for å sykle. Vi kom oss til parken, som er dobbel så stor som Central Park, men sykler fant vi ikke.



Plutselig lå det en stor sibirtiger i gresset foran oss! Neida - tuller bare. Vi fant Dublin Zoo og gikk inn dit. Dette bildet er tatt gjennom nypusset glass. Vi ble i parken noen timer - helt greit, faktisk. Jeg er ikke glad i dyreparker egentlig. Vil at dyrene skal være fri, men Dublin Zoo hadde fine forhold og store områder for dyrene å bevege seg i.


Så dro vi hjem og fikk med oss denne valgplakaten.

Kommentarer

  1. haha, og svært beundringsverdig at du vedlikeholde dine medbloggeres anonymitet, spesielt de som ser ut som de er mer klar for asylet enn forlagsfest. Og som alltid svært misunnelig på denne globetrottingen din, selv om du ikke synes det var allverden!

    SvarSlett
  2. Globetrotting er fint. Men nå er jeg litt lei. Fikk spørsmål i kveld om jeg skulle bli med på jentetur type europeisk storby om noen uker, og jeg kjente at det ville jeg IKKE. Hjæm - æ vil være hjæmme! Og kose med valpen og de andre hundene og lese og rydde huset og høre lydbok og drikke urtete og lese hysterisk morsomme blogginnlegg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam