Gå til hovedinnhold

Siri Pettersen : Odinsbarn, Gyldendal – 621 sider


Publisert i Altaposten 20. september 



Innertier fra Finnsnesforfatter

Med en fantasyroman så velskrevet og så spennende at det nesten virker uforståelig at en debutant kan utrette noe slikt entrer Siri Pettersen det norske litterære landskap.

Hirka Haleløs

I Odinsbarn, som er den første boka i en planlagt trilogi møter vi femten år gamle Hirka. Hun er haleløs, og har frem til nå trodd det var fordi en ulv angrep henne og bet av halen hennes når hun var baby. Men nå får hun vite sannheten. Hun er født sånn, og slike som henne fører råttenskapen inn i verden, og hun er råta – den alle må unngå.

De andre har hale, og alle hun kjenner har evner hun ikke har. En av hennes beste venner er Rime, en gutt av høy byrd som hun vokste opp sammen med, og som Hirka stadig måler krefter med. Rime og Hirka tilhører to verdener og det i mer enn en forstand. Rime tar et oppgjør med familiens krav, og Hirka må kjempe for å overleve.

Ungdomsbok for voksne

Odinsbarn er gitt ut som ungdomsbok på Gyldendal, men jeg mener at voksne lesere kan kose seg like mye med boka som ungdommer, ja, om ikke mer. Språket er godt, det er gode og fint oppbygde karakterer og miljøskildringene er troverdige og fine. Historien er i tillegg så spennende at det føltes som en kraftanstrengelse å legge boka vekk når andre gjøremål ble presserende. At hovedpersonen er en jente, uten magiske evner er en faktor som gjør boka enda mer lesbar og lettere tilgjengelig for den store skaren lesere som vanligvis ikke leser fantasy. Pettersen har bygd opp en helt nytt fantasyunivers og hun har gjort det på en overbevisende måte.

Jeg leste Odinsbarn på to dager, og etter at jeg var ferdig med siste side hadde jeg lyst til å fortelle hele verden at denne boka må du lese. Til forfatteren har jeg lyst til å si: Takk for en vidunderlig bok og skynd deg med oppfølgerne. Jeg kan nesten ikke vente.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Denne får eg bare meir og meir lyst til å lese, sjølv om eg vanlegvis ikkje lese så mykje fantasy.

    SvarSlett
  2. Siljeblomst ; :-), Ja du er helt enig vet jeg :-)

    Bjørg: ikke noe å lure på, den er så god at du går glipp av noe hvis du ikke leser den. Seriøst!

    SvarSlett
  3. Fantasy er ikke min greie, men når en leser så mye bra om en bok, så er det vanskelig å styre nysgjerrigheten sin. Takk for fin omtale, skal bare se jeg tar en titt på den. Ha en strålende lørdag!

    SvarSlett
  4. Det er ikkje eit kriterium at ein liker fantasy for å lese & like denne, nei. Fin anmelding, Solgunn

    Og dei palmetrea ... riktignok var eg litt rundt omkring Dublin då eg var der ... men at du ikkje såg eit einaste i sjølve byen ... litt rart!

    SvarSlett
  5. Tine : Men kanskje du kommer til å kose deg med denne?

    Mette : Takk takk, og det var veldig rart at jeg ikke så de der palmetrærne ja. Jeg syns Dublin var kald og forblåst og ganske skitten...og jeg så nesten bare eiketrær. Som jo var store og fine, men palmer - nei.

    SvarSlett
  6. Hah, jeg er lurest.
    I årevis gikk jeg og ventet på Eirabu2 og er også iferd med å miste interessen for Tiller og boka som aldri kommer. Denne gangen derimot skal jeg vente til hele trioen er ferdig, så skal jeg lese i et jafs.
    (((suckers))) -)

    (fikk du forresten med deg at jeg har fotografert
    og lagt ut bilde av ...ziveska?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er kjempelur. Jeg har ikke lest Eirabu 2 - for jeg føler at jeg må lese Eirabu 1 først, og det har jeg ikke tid til. Akk! Og ziveska er observert - glimrende oppsummering og det vil snart bli kommentert. Har hatt litterær lunsj i dag, og har hatt hodet fullt av hva skal jeg snakke om og hva skal jeg si tanker, men nå er jeg ferdig.

      Slett
  7. For en bok!! At jeg skulle lese norsk fantasy på over 620 sider overrasket meg, men denne boken var umulig å legge fra seg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - den er bare helt superduperbra! Nå leser alle på jobben min den, og vi anbefaler og setter folk på reservasjonslista hele dagen. Veldig artig.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…