Gå til hovedinnhold

Siri Pettersen : Odinsbarn, Gyldendal – 621 sider


Publisert i Altaposten 20. september 



Innertier fra Finnsnesforfatter

Med en fantasyroman så velskrevet og så spennende at det nesten virker uforståelig at en debutant kan utrette noe slikt entrer Siri Pettersen det norske litterære landskap.

Hirka Haleløs

I Odinsbarn, som er den første boka i en planlagt trilogi møter vi femten år gamle Hirka. Hun er haleløs, og har frem til nå trodd det var fordi en ulv angrep henne og bet av halen hennes når hun var baby. Men nå får hun vite sannheten. Hun er født sånn, og slike som henne fører råttenskapen inn i verden, og hun er råta – den alle må unngå.

De andre har hale, og alle hun kjenner har evner hun ikke har. En av hennes beste venner er Rime, en gutt av høy byrd som hun vokste opp sammen med, og som Hirka stadig måler krefter med. Rime og Hirka tilhører to verdener og det i mer enn en forstand. Rime tar et oppgjør med familiens krav, og Hirka må kjempe for å overleve.

Ungdomsbok for voksne

Odinsbarn er gitt ut som ungdomsbok på Gyldendal, men jeg mener at voksne lesere kan kose seg like mye med boka som ungdommer, ja, om ikke mer. Språket er godt, det er gode og fint oppbygde karakterer og miljøskildringene er troverdige og fine. Historien er i tillegg så spennende at det føltes som en kraftanstrengelse å legge boka vekk når andre gjøremål ble presserende. At hovedpersonen er en jente, uten magiske evner er en faktor som gjør boka enda mer lesbar og lettere tilgjengelig for den store skaren lesere som vanligvis ikke leser fantasy. Pettersen har bygd opp en helt nytt fantasyunivers og hun har gjort det på en overbevisende måte.

Jeg leste Odinsbarn på to dager, og etter at jeg var ferdig med siste side hadde jeg lyst til å fortelle hele verden at denne boka må du lese. Til forfatteren har jeg lyst til å si: Takk for en vidunderlig bok og skynd deg med oppfølgerne. Jeg kan nesten ikke vente.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Denne får eg bare meir og meir lyst til å lese, sjølv om eg vanlegvis ikkje lese så mykje fantasy.

    SvarSlett
  2. Siljeblomst ; :-), Ja du er helt enig vet jeg :-)

    Bjørg: ikke noe å lure på, den er så god at du går glipp av noe hvis du ikke leser den. Seriøst!

    SvarSlett
  3. Fantasy er ikke min greie, men når en leser så mye bra om en bok, så er det vanskelig å styre nysgjerrigheten sin. Takk for fin omtale, skal bare se jeg tar en titt på den. Ha en strålende lørdag!

    SvarSlett
  4. Det er ikkje eit kriterium at ein liker fantasy for å lese & like denne, nei. Fin anmelding, Solgunn

    Og dei palmetrea ... riktignok var eg litt rundt omkring Dublin då eg var der ... men at du ikkje såg eit einaste i sjølve byen ... litt rart!

    SvarSlett
  5. Tine : Men kanskje du kommer til å kose deg med denne?

    Mette : Takk takk, og det var veldig rart at jeg ikke så de der palmetrærne ja. Jeg syns Dublin var kald og forblåst og ganske skitten...og jeg så nesten bare eiketrær. Som jo var store og fine, men palmer - nei.

    SvarSlett
  6. Hah, jeg er lurest.
    I årevis gikk jeg og ventet på Eirabu2 og er også iferd med å miste interessen for Tiller og boka som aldri kommer. Denne gangen derimot skal jeg vente til hele trioen er ferdig, så skal jeg lese i et jafs.
    (((suckers))) -)

    (fikk du forresten med deg at jeg har fotografert
    og lagt ut bilde av ...ziveska?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er kjempelur. Jeg har ikke lest Eirabu 2 - for jeg føler at jeg må lese Eirabu 1 først, og det har jeg ikke tid til. Akk! Og ziveska er observert - glimrende oppsummering og det vil snart bli kommentert. Har hatt litterær lunsj i dag, og har hatt hodet fullt av hva skal jeg snakke om og hva skal jeg si tanker, men nå er jeg ferdig.

      Slett
  7. For en bok!! At jeg skulle lese norsk fantasy på over 620 sider overrasket meg, men denne boken var umulig å legge fra seg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - den er bare helt superduperbra! Nå leser alle på jobben min den, og vi anbefaler og setter folk på reservasjonslista hele dagen. Veldig artig.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…