Gå til hovedinnhold

Siri Pettersen : Odinsbarn, Gyldendal – 621 sider


Publisert i Altaposten 20. september 



Innertier fra Finnsnesforfatter

Med en fantasyroman så velskrevet og så spennende at det nesten virker uforståelig at en debutant kan utrette noe slikt entrer Siri Pettersen det norske litterære landskap.

Hirka Haleløs

I Odinsbarn, som er den første boka i en planlagt trilogi møter vi femten år gamle Hirka. Hun er haleløs, og har frem til nå trodd det var fordi en ulv angrep henne og bet av halen hennes når hun var baby. Men nå får hun vite sannheten. Hun er født sånn, og slike som henne fører råttenskapen inn i verden, og hun er råta – den alle må unngå.

De andre har hale, og alle hun kjenner har evner hun ikke har. En av hennes beste venner er Rime, en gutt av høy byrd som hun vokste opp sammen med, og som Hirka stadig måler krefter med. Rime og Hirka tilhører to verdener og det i mer enn en forstand. Rime tar et oppgjør med familiens krav, og Hirka må kjempe for å overleve.

Ungdomsbok for voksne

Odinsbarn er gitt ut som ungdomsbok på Gyldendal, men jeg mener at voksne lesere kan kose seg like mye med boka som ungdommer, ja, om ikke mer. Språket er godt, det er gode og fint oppbygde karakterer og miljøskildringene er troverdige og fine. Historien er i tillegg så spennende at det føltes som en kraftanstrengelse å legge boka vekk når andre gjøremål ble presserende. At hovedpersonen er en jente, uten magiske evner er en faktor som gjør boka enda mer lesbar og lettere tilgjengelig for den store skaren lesere som vanligvis ikke leser fantasy. Pettersen har bygd opp en helt nytt fantasyunivers og hun har gjort det på en overbevisende måte.

Jeg leste Odinsbarn på to dager, og etter at jeg var ferdig med siste side hadde jeg lyst til å fortelle hele verden at denne boka må du lese. Til forfatteren har jeg lyst til å si: Takk for en vidunderlig bok og skynd deg med oppfølgerne. Jeg kan nesten ikke vente.

Terningkast 6

Kommentarer

  1. Denne får eg bare meir og meir lyst til å lese, sjølv om eg vanlegvis ikkje lese så mykje fantasy.

    SvarSlett
  2. Siljeblomst ; :-), Ja du er helt enig vet jeg :-)

    Bjørg: ikke noe å lure på, den er så god at du går glipp av noe hvis du ikke leser den. Seriøst!

    SvarSlett
  3. Fantasy er ikke min greie, men når en leser så mye bra om en bok, så er det vanskelig å styre nysgjerrigheten sin. Takk for fin omtale, skal bare se jeg tar en titt på den. Ha en strålende lørdag!

    SvarSlett
  4. Det er ikkje eit kriterium at ein liker fantasy for å lese & like denne, nei. Fin anmelding, Solgunn

    Og dei palmetrea ... riktignok var eg litt rundt omkring Dublin då eg var der ... men at du ikkje såg eit einaste i sjølve byen ... litt rart!

    SvarSlett
  5. Tine : Men kanskje du kommer til å kose deg med denne?

    Mette : Takk takk, og det var veldig rart at jeg ikke så de der palmetrærne ja. Jeg syns Dublin var kald og forblåst og ganske skitten...og jeg så nesten bare eiketrær. Som jo var store og fine, men palmer - nei.

    SvarSlett
  6. Hah, jeg er lurest.
    I årevis gikk jeg og ventet på Eirabu2 og er også iferd med å miste interessen for Tiller og boka som aldri kommer. Denne gangen derimot skal jeg vente til hele trioen er ferdig, så skal jeg lese i et jafs.
    (((suckers))) -)

    (fikk du forresten med deg at jeg har fotografert
    og lagt ut bilde av ...ziveska?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er kjempelur. Jeg har ikke lest Eirabu 2 - for jeg føler at jeg må lese Eirabu 1 først, og det har jeg ikke tid til. Akk! Og ziveska er observert - glimrende oppsummering og det vil snart bli kommentert. Har hatt litterær lunsj i dag, og har hatt hodet fullt av hva skal jeg snakke om og hva skal jeg si tanker, men nå er jeg ferdig.

      Slett
  7. For en bok!! At jeg skulle lese norsk fantasy på over 620 sider overrasket meg, men denne boken var umulig å legge fra seg! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - den er bare helt superduperbra! Nå leser alle på jobben min den, og vi anbefaler og setter folk på reservasjonslista hele dagen. Veldig artig.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam