Publisert i Altaposten 20. september
Innertier fra Finnsnesforfatter
Med en fantasyroman så velskrevet og så spennende at det
nesten virker uforståelig at en debutant kan utrette noe slikt entrer Siri
Pettersen det norske litterære landskap.
Hirka Haleløs
I Odinsbarn, som er den første boka i en planlagt trilogi
møter vi femten år gamle Hirka. Hun er haleløs, og har frem til nå trodd det
var fordi en ulv angrep henne og bet av halen hennes når hun var baby. Men nå
får hun vite sannheten. Hun er født sånn, og slike som henne fører råttenskapen
inn i verden, og hun er råta – den alle må unngå.
De andre har hale, og alle hun kjenner har evner hun ikke
har. En av hennes beste venner er Rime, en gutt av høy byrd som hun vokste opp
sammen med, og som Hirka stadig måler krefter med. Rime og Hirka tilhører to
verdener og det i mer enn en forstand. Rime tar
et oppgjør med familiens krav, og Hirka må kjempe for å overleve.
Ungdomsbok for voksne
Odinsbarn er gitt ut som ungdomsbok på Gyldendal, men jeg
mener at voksne lesere kan kose seg like mye med boka som ungdommer, ja, om
ikke mer. Språket er godt, det er gode og fint oppbygde karakterer og
miljøskildringene er troverdige og fine. Historien er i tillegg så spennende at
det føltes som en kraftanstrengelse å legge boka vekk når andre gjøremål ble
presserende. At hovedpersonen er en jente, uten magiske evner er en faktor som
gjør boka enda mer lesbar og lettere tilgjengelig for den store skaren lesere
som vanligvis ikke leser fantasy. Pettersen
har bygd opp en helt nytt fantasyunivers og hun har gjort det på en
overbevisende måte.
Jeg leste Odinsbarn på to dager, og etter at jeg var ferdig
med siste side hadde jeg lyst til å fortelle hele verden at denne boka må du lese.
Til forfatteren har jeg lyst til å si: Takk for en vidunderlig bok og skynd deg
med oppfølgerne. Jeg kan nesten ikke vente.
Terningkast 6
JA!!! Akkurat sånn er det :-)
SvarSlettJA!!! Akkurat sånn er det :-)
SvarSlettDenne får eg bare meir og meir lyst til å lese, sjølv om eg vanlegvis ikkje lese så mykje fantasy.
SvarSlettSiljeblomst ; :-), Ja du er helt enig vet jeg :-)
SvarSlettBjørg: ikke noe å lure på, den er så god at du går glipp av noe hvis du ikke leser den. Seriøst!
Fantasy er ikke min greie, men når en leser så mye bra om en bok, så er det vanskelig å styre nysgjerrigheten sin. Takk for fin omtale, skal bare se jeg tar en titt på den. Ha en strålende lørdag!
SvarSlettDet er ikkje eit kriterium at ein liker fantasy for å lese & like denne, nei. Fin anmelding, Solgunn
SvarSlettOg dei palmetrea ... riktignok var eg litt rundt omkring Dublin då eg var der ... men at du ikkje såg eit einaste i sjølve byen ... litt rart!
Tine : Men kanskje du kommer til å kose deg med denne?
SvarSlettMette : Takk takk, og det var veldig rart at jeg ikke så de der palmetrærne ja. Jeg syns Dublin var kald og forblåst og ganske skitten...og jeg så nesten bare eiketrær. Som jo var store og fine, men palmer - nei.
Hah, jeg er lurest.
SvarSlettI årevis gikk jeg og ventet på Eirabu2 og er også iferd med å miste interessen for Tiller og boka som aldri kommer. Denne gangen derimot skal jeg vente til hele trioen er ferdig, så skal jeg lese i et jafs.
(((suckers))) -)
(fikk du forresten med deg at jeg har fotografert
og lagt ut bilde av ...ziveska?)
Du er kjempelur. Jeg har ikke lest Eirabu 2 - for jeg føler at jeg må lese Eirabu 1 først, og det har jeg ikke tid til. Akk! Og ziveska er observert - glimrende oppsummering og det vil snart bli kommentert. Har hatt litterær lunsj i dag, og har hatt hodet fullt av hva skal jeg snakke om og hva skal jeg si tanker, men nå er jeg ferdig.
SlettFor en bok!! At jeg skulle lese norsk fantasy på over 620 sider overrasket meg, men denne boken var umulig å legge fra seg! :)
SvarSlettJa - den er bare helt superduperbra! Nå leser alle på jobben min den, og vi anbefaler og setter folk på reservasjonslista hele dagen. Veldig artig.
Slett