Louis de Bernières : Partisanens datter : Pax, 176 sider

Elegant og vakkert / Publisert i Altaposten 6.2/2009

Den britiske forfatteren Louis de Bernières er nok mest kjent her i Norge for bøker som Kaptein Corellis mandolin (1995) og Fugler uten vinger (2005). Denne gangen har han utgitt en kort roman som har fått blandet mottagelse i internasjonal presse.

Historien begynner med at Chris tenker tilbake på livet sitt, og spesielt året 1979. Da var han 40 år gammel og misfornøyd med kona som han beskriver på følgende måte:

”Hun var en sånn fargeløs engelsk kvinne med skummet melk i blodårene, og det trivdes hun utmerket med. Da vi giftet oss, ante jeg ikke at hun skulle vise seg å være omtrent så het og lidenskapelig som en torsk, for hun tok seg bryet med å gjøre gode miner helt til hun mente det var trygt å ikke gidde lenger.........Hun minnet meg om en diger hvit loff som hadde dumpet ned i sofaen i cellofanhylsteret sitt.”

Chris selger medisinsk utstyr. En kveld han er på tur hjem, nedtrykt og deprimert ved tanken på ”Den Store Hvite Loffen” bestemmer han seg for å oppsøke en prostituert.

Roza er en illegal immigrant fra Jugoslavia. Chris kommer inn i livet hennes en kveld hun har kledd seg ut som prostituert og stilt seg på et gatehjørne. Det er i hvert fall det hun forteller Chris da hun setter seg i bilen hans. Chris, som aldri før har prøvd å plukke opp prostituerte kjører Roza hjem. Møtet fører ikke til noe seksuell kontakt, men hun ber han stikke innom en gang hvis han får lyst på kaffe.

Og lyst på kaffe får han. Han klarer ikke slutte å tenke på henne, og snart er han fast gjest i den traurige leiligheten hennes.
Roza forteller de utroligste anekdotene fra Jugoslavia og fanger han med fantastiske historier om livet sitt. Hun forteller at hun er datter av en partisan som kjempet side ved side med Tito. Fortellingene er ofte bisarre og vonde, og inneholder mange referanser til Jugoslavia.

Roza sjokkerer Chris og hun nyter makten hun har over han. Hun kan se at han blir påvirket av detaljene i hennes fortellinger, og akkurat disse detaljene utbroderer hun. Den absurde og traumatiske historien om sin seksuelle debut kommer hun stadig tilbake til, selv om det er vondt for Chris å høre om det. Historiene er metoden hun bruker for å sikre at han kommer tilbake. Hun er livredd for at han skal miste interessen for henne. I akkurat dette ligger det vanskelige og det pirrende. Hva er sant og hva er løgn av det hun forteller?

Roza og Chris skifter på å ha fortellerstemmen, og dette gir vitalitet og energi.
Rozas fortellinger er spennende. Språket er spenstig, og hun har mange fyrrige utsagn. Kommentaren om engelske og jugoslaviske grønnsaker er spesielt morsom, men den er akkurat så på kanten at den ikke egner seg her. Oversetteren har gjort en bra jobb. Språket er lett og ledig og teksten er full av treffende observasjoner. Historien har en del tristhet og savn i seg, uten at teksten trykker leseren ned.

Terningkast 5