Gå til hovedinnhold

Louis de Bernières : Partisanens datter : Pax, 176 sider




Elegant og vakkert / Publisert i Altaposten 6.2/2009

Den britiske forfatteren Louis de Bernières er nok mest kjent her i Norge for bøker som Kaptein Corellis mandolin (1995) og Fugler uten vinger (2005). Denne gangen har han utgitt en kort roman som har fått blandet mottagelse i internasjonal presse.

Historien begynner med at Chris tenker tilbake på livet sitt, og spesielt året 1979. Da var han 40 år gammel og misfornøyd med kona som han beskriver på følgende måte:

”Hun var en sånn fargeløs engelsk kvinne med skummet melk i blodårene, og det trivdes hun utmerket med. Da vi giftet oss, ante jeg ikke at hun skulle vise seg å være omtrent så het og lidenskapelig som en torsk, for hun tok seg bryet med å gjøre gode miner helt til hun mente det var trygt å ikke gidde lenger.........Hun minnet meg om en diger hvit loff som hadde dumpet ned i sofaen i cellofanhylsteret sitt.”

Chris selger medisinsk utstyr. En kveld han er på tur hjem, nedtrykt og deprimert ved tanken på ”Den Store Hvite Loffen” bestemmer han seg for å oppsøke en prostituert.

Roza er en illegal immigrant fra Jugoslavia. Chris kommer inn i livet hennes en kveld hun har kledd seg ut som prostituert og stilt seg på et gatehjørne. Det er i hvert fall det hun forteller Chris da hun setter seg i bilen hans. Chris, som aldri før har prøvd å plukke opp prostituerte kjører Roza hjem. Møtet fører ikke til noe seksuell kontakt, men hun ber han stikke innom en gang hvis han får lyst på kaffe.

Og lyst på kaffe får han. Han klarer ikke slutte å tenke på henne, og snart er han fast gjest i den traurige leiligheten hennes.
Roza forteller de utroligste anekdotene fra Jugoslavia og fanger han med fantastiske historier om livet sitt. Hun forteller at hun er datter av en partisan som kjempet side ved side med Tito. Fortellingene er ofte bisarre og vonde, og inneholder mange referanser til Jugoslavia.

Roza sjokkerer Chris og hun nyter makten hun har over han. Hun kan se at han blir påvirket av detaljene i hennes fortellinger, og akkurat disse detaljene utbroderer hun. Den absurde og traumatiske historien om sin seksuelle debut kommer hun stadig tilbake til, selv om det er vondt for Chris å høre om det. Historiene er metoden hun bruker for å sikre at han kommer tilbake. Hun er livredd for at han skal miste interessen for henne. I akkurat dette ligger det vanskelige og det pirrende. Hva er sant og hva er løgn av det hun forteller?

Roza og Chris skifter på å ha fortellerstemmen, og dette gir vitalitet og energi.
Rozas fortellinger er spennende. Språket er spenstig, og hun har mange fyrrige utsagn. Kommentaren om engelske og jugoslaviske grønnsaker er spesielt morsom, men den er akkurat så på kanten at den ikke egner seg her. Oversetteren har gjort en bra jobb. Språket er lett og ledig og teksten er full av treffende observasjoner. Historien har en del tristhet og savn i seg, uten at teksten trykker leseren ned.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Se her ja! Morsom blogg! Og denne boka har jeg lyst til å lese. Jeg skal følge med deg videre.

    SvarSlett
  2. Takk for det knirk :-) Er jo stadig innom bloggen din, morsomt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…