Gå til hovedinnhold

Louis de Bernières : Partisanens datter : Pax, 176 sider




Elegant og vakkert / Publisert i Altaposten 6.2/2009

Den britiske forfatteren Louis de Bernières er nok mest kjent her i Norge for bøker som Kaptein Corellis mandolin (1995) og Fugler uten vinger (2005). Denne gangen har han utgitt en kort roman som har fått blandet mottagelse i internasjonal presse.

Historien begynner med at Chris tenker tilbake på livet sitt, og spesielt året 1979. Da var han 40 år gammel og misfornøyd med kona som han beskriver på følgende måte:

”Hun var en sånn fargeløs engelsk kvinne med skummet melk i blodårene, og det trivdes hun utmerket med. Da vi giftet oss, ante jeg ikke at hun skulle vise seg å være omtrent så het og lidenskapelig som en torsk, for hun tok seg bryet med å gjøre gode miner helt til hun mente det var trygt å ikke gidde lenger.........Hun minnet meg om en diger hvit loff som hadde dumpet ned i sofaen i cellofanhylsteret sitt.”

Chris selger medisinsk utstyr. En kveld han er på tur hjem, nedtrykt og deprimert ved tanken på ”Den Store Hvite Loffen” bestemmer han seg for å oppsøke en prostituert.

Roza er en illegal immigrant fra Jugoslavia. Chris kommer inn i livet hennes en kveld hun har kledd seg ut som prostituert og stilt seg på et gatehjørne. Det er i hvert fall det hun forteller Chris da hun setter seg i bilen hans. Chris, som aldri før har prøvd å plukke opp prostituerte kjører Roza hjem. Møtet fører ikke til noe seksuell kontakt, men hun ber han stikke innom en gang hvis han får lyst på kaffe.

Og lyst på kaffe får han. Han klarer ikke slutte å tenke på henne, og snart er han fast gjest i den traurige leiligheten hennes.
Roza forteller de utroligste anekdotene fra Jugoslavia og fanger han med fantastiske historier om livet sitt. Hun forteller at hun er datter av en partisan som kjempet side ved side med Tito. Fortellingene er ofte bisarre og vonde, og inneholder mange referanser til Jugoslavia.

Roza sjokkerer Chris og hun nyter makten hun har over han. Hun kan se at han blir påvirket av detaljene i hennes fortellinger, og akkurat disse detaljene utbroderer hun. Den absurde og traumatiske historien om sin seksuelle debut kommer hun stadig tilbake til, selv om det er vondt for Chris å høre om det. Historiene er metoden hun bruker for å sikre at han kommer tilbake. Hun er livredd for at han skal miste interessen for henne. I akkurat dette ligger det vanskelige og det pirrende. Hva er sant og hva er løgn av det hun forteller?

Roza og Chris skifter på å ha fortellerstemmen, og dette gir vitalitet og energi.
Rozas fortellinger er spennende. Språket er spenstig, og hun har mange fyrrige utsagn. Kommentaren om engelske og jugoslaviske grønnsaker er spesielt morsom, men den er akkurat så på kanten at den ikke egner seg her. Oversetteren har gjort en bra jobb. Språket er lett og ledig og teksten er full av treffende observasjoner. Historien har en del tristhet og savn i seg, uten at teksten trykker leseren ned.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Se her ja! Morsom blogg! Og denne boka har jeg lyst til å lese. Jeg skal følge med deg videre.

    SvarSlett
  2. Takk for det knirk :-) Er jo stadig innom bloggen din, morsomt!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.