Gå til hovedinnhold

Milena Agus : Kvinnen fra Månen : Aschehoug 2009 / Bokanmeldelse



For spesielt interesserte? Publisert i Altaposten 28.2.2009

Milena Agus har skrevet tre romaner. Dette er hennes andre roman, men den første som er utgitt på norsk. Boken er en bestselger i Italia og skal filmatiseres av den franske regissøren Nicole Garcia. Det er all grunn til å tro at dette er bra saker, men til tross for dette er ikke jeg overbevist.

Hovedpersonen er bestemor, og det er barnebarnet som forteller historien. Vi er i Italia, nærmere bestemt på øya Sardinia og historien begynner da bestemor var ung, like før andre verdenskrig. Bestemor var vill og vakker, men så intens at mange ble redd henne. Hun skrev blant annet kjærlighetsbrev som var så voldsomme at frierne hennes trakk seg unna. Da familien hadde mistet alt håp om å få den ville datteren giftet bort, dukket bestefar opp. Han kom fra fastlandet, og var for gammel til å bli sendt i krigen. Han fridde til bestemor og hun sa seg villig til å gifte seg med ham. Hun ga sterkt uttrykk for at hun ikke elsket han, og at hun aldri ville bli i stand til å elske han.

”I den høye sengen krøp bestemor sammen så langt unna ham som overhodet mulig, og hun falt ofte ned på gulvet, og når månelyset om natten trengte inn gjennom skoddene ut mot svalgangen og skinte på ryggen til mannen hennes, ble hun noen ganger nesten skremt av denne fremmede som hun ikke visste om var pen eller stygg, siden hun aldri så på ham, og han aldri på henne.”

Til tross for at bestemor og bestefar ikke elsker hverandre, og ikke engang ser på hverandre, har de det temmelig vellykket i sengehalmen. Bestemor blir gravid gang på gang, men på grunn av en nyresykdom klarer hun ikke å gjennomføre noen av svangerskapene. Hun reiser derfor til et behandlingshjem og der treffer hun Veteranen, en mann som skal komme til å spille en viktig rolle i livet hennes fremover.

Milena Agus har tatt i bruk spesielle språklige virkemidler som gjorde at jeg til tider ble ganske forvirret. Karakterene har ikke navn, men blir omtalt som bestemor, bestefar, oldemor, oldefar, tante, onkel, mor og far. Når alle disse opptrer i samme setning fremstår teksten som litt av en røre. Dette ble forstyrrende for min opplevelse av teksten, og jeg måtte stadig vekk lese avsnitt om igjen for å forstå hvem det handlet om.

Boken er søt, og har et muntlig uttrykk som forsterker den banale stemningen i boken. Mens jeg leste denne lille boken ble jeg ikke berørt. Det var først etter at siste setning var lest jeg kjente at denne fortellingen om en forvirrende, spesiell og en smule gal bestemor hadde gitt meg noe.


Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hei.
    Det var interessant å se at vi opplevde boka ganske likt. Forvirrende og rar, men litt fin. På en måte. Morsomt - jeg følger bloggen din med stor interesse.

    SvarSlett
  2. Jeg ble jo veldig glad da jeg oppdaget din blogg, og at du mente det samme som meg. Har sett at NRK og Dagbladet har karakterisert boka som; vidunderlig og nydelig, og følte meg veldig alene om å ikke være helt fornøyd.

    SvarSlett
  3. Jeg skjønner at denne boka er litt både-og. Godt den ikke er tykkere! ;-) Uansett skal jeg lese den.

    SvarSlett
  4. Jeg tenker at jeg kanskje skulle ha lest den igjen. Føler at jeg var for kritisk....for jeg husker fremdels bestemor ganske godt altså!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …