Gå til hovedinnhold

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur




Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvaret ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten

Seig samtidsroman

Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman.

Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd.

Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gammel og muggen mat?

Steffen studerer juss og arbeider som oppvaskhjelp på et gatekjøkken på fritiden. Han blir opprørt når han ser all maten som blir kastet, og begynner å spise restene som gjestene lar ligge. Mens buksene hans blir trangere og trangere, får han nok. Han ønsker å ta et oppgjør med hele forbrukskulturen og bestemmer seg for å feire jul på familiens hytte. Problemet er bare at dette er en luksushytte, med en standard de fleste i Norge ikke engang har hjemme. Vel plassert på hytta forsøker Steffen etter beste evne å leve miljøvennlig. Men det er ikke så enkelt å leve miljøvennlig når hodet er fullt av absurde tanker, og venner og familie ikke vil la han være i fred. Steffen havner i mange situasjoner som nok er ment å være morsomme. For eksempel der han åpner en hermetikkboks med kniv fordi det eneste andre hjelpemidlet er en elektrisk boksåpner. Det er mulig noen liker slik humor, jeg blir bare irritert.

Jeg slet veldig med å komme inn i boken. De første hundre sidene fremstår som seig materie, nesten som å gå time etter time i råtten maisnø. Det er kjedelig, og langtrukket. Når hverdagens gjøremål og hendelser blir gjenstand for lange utgreiinger mister jeg interessen. Jeg vil bli beveget og engasjert når jeg leser bøker. Kjedelige beskrivelser om dorutiner og sparedusjer klarer jeg meg fint uten.

Dialogene som er en viktig del av romanen blir bedre i siste halvdel av boken, og det begynner å bli interessant. Karakterene blir også tydelige, og jeg kjenner at jeg blir nysgjerrig. Klarer Steffen å komme seg ut av de håpløse situasjonene han har rotet seg opp i? Hvem kommer han til å velge, kjæresten Isabell eller miljøvenninnen Kjersti?

Dette er en utpreget samtidsroman med et ungdommelig fokus. Facebook, og YouTube er to internettaktiviteter som det stadig refereres til, og jeg humrer litt når Steffen ramser opp statusen til vennene sine. Har sett det før, både i egen statuslinje, og i mine venners.
Det er et godt forsøk, men teksten er for lang og for kjedelig. Kanskje neste bok blir litt mindre navlebeskuende?

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Typisk eksempel på en anmeldelse som faller i fisk pga anmelders manglende forståelse for teksten og referansene i den.

    SvarSlett
  2. top [url=http://www.c-online-casino.co.uk/]online casinos[/url] check the latest [url=http://www.casinolasvegass.com/]free casino[/url] manumitted no deposit hand-out at the leading [url=http://www.baywatchcasino.com/]bay take note of casino
    [/url].

    SvarSlett
  3. We [url=http://www.singapore-casino.ws/]casinos online[/url] be suffering with a corpulent library of totally unsolicited casino games for you to sport sensibly here in your browser. Whether you appetite to procedure a mesa round scenario or scarcely sample manifest a occasional late slots once playing on the side of legitimate in dough, we have you covered. These are the rigid verbatim at the same time games that you can play at veritable online casinos and you can part of them all in requital for free.

    SvarSlett
  4. [url=http://amoxicilline.webs.com/]Duphamox en ligne
    [/url][url=http://acheter-amoxicilline.webs.com/]amoxicillin haemophilus influenzae
    [/url] agram antibiotique
    acheter Axillin
    clamoxyl erysipele

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.