Cecilia Samartin : Drømmehjerte : juritzen forlag, 414 sider / Bokanmeldelse


En historie med kraft

Historien starter på Cuba like før Castro overtar makta over øya. Vi blir kjent med de to kusinene Nora og Alicia og deres familier. Alicia er vill og vakker, og hun møter alle utfordringer med selvsikkerhet og tro på egen styrke. Nora føler seg stygg når hun sammenligner seg med Alicia, og hun har heller ikke søskenbarnets uredde natur.
Etter at Castro i 1959 beseirer Batista, reiser Nora sammen med familien sin til USA, der de bosetter seg. Alicia blir på Cuba sammen med de av familien som ikke hadde mulighet eller lyst til å reise.
Handlingen veksler mellom å være en brevroman der vi får beskrevet utviklingen i jentenes liv og mellom en fortellerstemme som forteller hvordan Nora har det i USA. Det er Nora som er hovedpersonen, men hennes liv og skjebne er sterkt vevet sammen med kusinen som ble igjen på Cuba.

Det er lett å se at forfatteren er glad i Cuba og hun har en stor kjærlighet til landet. Samtidig er det også lett å se at hun hater Castro og dette gjennomborer hele teksten. Glansbildet av hvordan cubanerne har det i USA i dag virker litt overdrevent. Når det er sagt så kan jeg fortsette med det positive. Språket er godt, og det er en veldig spennende og følelsesladet historie vi får servert. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake, og det ble jeg litt overrasket over. Men plutselig kjente jeg bare klumpen i halsen, og da var det gjort.
Konklusjon:En helt grei leseopplevelse, som på ingen måte fortjener den oppmerksomheten den har fått i Norge.

Kommentarer

  1. Hm....jeg snakket akkurat med en nabo som anbefalte denne sterkt. Jeg får se.....
    Takk for anmeldelsen.

    SvarSlett
  2. Blir spennende å se om du liker den. Regner med at du holder oss oppdatert :-)

    SvarSlett
  3. Jeg likte denne veldig godt, og synes den fortjener den oppmerksomheten den har fått her i Norge :)

    SvarSlett
  4. Stine Marie: Det er bra vi har forskjellig smak! Men jeg likte boka altså :-)

    SvarSlett
  5. Er vel heller lett aa se at fortelleren er glad i Cuba og hater Castro? Noe som kanskje ogsaa er meningen for aa skildre folelsene?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar