Gå til hovedinnhold

Cecilia Samartin : Drømmehjerte : juritzen forlag, 414 sider / Bokanmeldelse


En historie med kraft

Historien starter på Cuba like før Castro overtar makta over øya. Vi blir kjent med de to kusinene Nora og Alicia og deres familier. Alicia er vill og vakker, og hun møter alle utfordringer med selvsikkerhet og tro på egen styrke. Nora føler seg stygg når hun sammenligner seg med Alicia, og hun har heller ikke søskenbarnets uredde natur.
Etter at Castro i 1959 beseirer Batista, reiser Nora sammen med familien sin til USA, der de bosetter seg. Alicia blir på Cuba sammen med de av familien som ikke hadde mulighet eller lyst til å reise.
Handlingen veksler mellom å være en brevroman der vi får beskrevet utviklingen i jentenes liv og mellom en fortellerstemme som forteller hvordan Nora har det i USA. Det er Nora som er hovedpersonen, men hennes liv og skjebne er sterkt vevet sammen med kusinen som ble igjen på Cuba.

Det er lett å se at forfatteren er glad i Cuba og hun har en stor kjærlighet til landet. Samtidig er det også lett å se at hun hater Castro og dette gjennomborer hele teksten. Glansbildet av hvordan cubanerne har det i USA i dag virker litt overdrevent. Når det er sagt så kan jeg fortsette med det positive. Språket er godt, og det er en veldig spennende og følelsesladet historie vi får servert. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake, og det ble jeg litt overrasket over. Men plutselig kjente jeg bare klumpen i halsen, og da var det gjort.
Konklusjon:En helt grei leseopplevelse, som på ingen måte fortjener den oppmerksomheten den har fått i Norge.

Kommentarer

  1. Hm....jeg snakket akkurat med en nabo som anbefalte denne sterkt. Jeg får se.....
    Takk for anmeldelsen.

    SvarSlett
  2. Blir spennende å se om du liker den. Regner med at du holder oss oppdatert :-)

    SvarSlett
  3. Jeg likte denne veldig godt, og synes den fortjener den oppmerksomheten den har fått her i Norge :)

    SvarSlett
  4. Stine Marie: Det er bra vi har forskjellig smak! Men jeg likte boka altså :-)

    SvarSlett
  5. Er vel heller lett aa se at fortelleren er glad i Cuba og hater Castro? Noe som kanskje ogsaa er meningen for aa skildre folelsene?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…