Gå til hovedinnhold

Cecilia Samartin : Drømmehjerte : juritzen forlag, 414 sider / Bokanmeldelse


En historie med kraft

Historien starter på Cuba like før Castro overtar makta over øya. Vi blir kjent med de to kusinene Nora og Alicia og deres familier. Alicia er vill og vakker, og hun møter alle utfordringer med selvsikkerhet og tro på egen styrke. Nora føler seg stygg når hun sammenligner seg med Alicia, og hun har heller ikke søskenbarnets uredde natur.
Etter at Castro i 1959 beseirer Batista, reiser Nora sammen med familien sin til USA, der de bosetter seg. Alicia blir på Cuba sammen med de av familien som ikke hadde mulighet eller lyst til å reise.
Handlingen veksler mellom å være en brevroman der vi får beskrevet utviklingen i jentenes liv og mellom en fortellerstemme som forteller hvordan Nora har det i USA. Det er Nora som er hovedpersonen, men hennes liv og skjebne er sterkt vevet sammen med kusinen som ble igjen på Cuba.

Det er lett å se at forfatteren er glad i Cuba og hun har en stor kjærlighet til landet. Samtidig er det også lett å se at hun hater Castro og dette gjennomborer hele teksten. Glansbildet av hvordan cubanerne har det i USA i dag virker litt overdrevent. Når det er sagt så kan jeg fortsette med det positive. Språket er godt, og det er en veldig spennende og følelsesladet historie vi får servert. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake, og det ble jeg litt overrasket over. Men plutselig kjente jeg bare klumpen i halsen, og da var det gjort.
Konklusjon:En helt grei leseopplevelse, som på ingen måte fortjener den oppmerksomheten den har fått i Norge.

Kommentarer

  1. Hm....jeg snakket akkurat med en nabo som anbefalte denne sterkt. Jeg får se.....
    Takk for anmeldelsen.

    SvarSlett
  2. Blir spennende å se om du liker den. Regner med at du holder oss oppdatert :-)

    SvarSlett
  3. Jeg likte denne veldig godt, og synes den fortjener den oppmerksomheten den har fått her i Norge :)

    SvarSlett
  4. Stine Marie: Det er bra vi har forskjellig smak! Men jeg likte boka altså :-)

    SvarSlett
  5. Er vel heller lett aa se at fortelleren er glad i Cuba og hater Castro? Noe som kanskje ogsaa er meningen for aa skildre folelsene?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …