Gå til hovedinnhold

Cecilia Samartin : Drømmehjerte : juritzen forlag, 414 sider / Bokanmeldelse


En historie med kraft

Historien starter på Cuba like før Castro overtar makta over øya. Vi blir kjent med de to kusinene Nora og Alicia og deres familier. Alicia er vill og vakker, og hun møter alle utfordringer med selvsikkerhet og tro på egen styrke. Nora føler seg stygg når hun sammenligner seg med Alicia, og hun har heller ikke søskenbarnets uredde natur.
Etter at Castro i 1959 beseirer Batista, reiser Nora sammen med familien sin til USA, der de bosetter seg. Alicia blir på Cuba sammen med de av familien som ikke hadde mulighet eller lyst til å reise.
Handlingen veksler mellom å være en brevroman der vi får beskrevet utviklingen i jentenes liv og mellom en fortellerstemme som forteller hvordan Nora har det i USA. Det er Nora som er hovedpersonen, men hennes liv og skjebne er sterkt vevet sammen med kusinen som ble igjen på Cuba.

Det er lett å se at forfatteren er glad i Cuba og hun har en stor kjærlighet til landet. Samtidig er det også lett å se at hun hater Castro og dette gjennomborer hele teksten. Glansbildet av hvordan cubanerne har det i USA i dag virker litt overdrevent. Når det er sagt så kan jeg fortsette med det positive. Språket er godt, og det er en veldig spennende og følelsesladet historie vi får servert. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake, og det ble jeg litt overrasket over. Men plutselig kjente jeg bare klumpen i halsen, og da var det gjort.
Konklusjon:En helt grei leseopplevelse, som på ingen måte fortjener den oppmerksomheten den har fått i Norge.

Kommentarer

  1. Hm....jeg snakket akkurat med en nabo som anbefalte denne sterkt. Jeg får se.....
    Takk for anmeldelsen.

    SvarSlett
  2. Blir spennende å se om du liker den. Regner med at du holder oss oppdatert :-)

    SvarSlett
  3. Jeg likte denne veldig godt, og synes den fortjener den oppmerksomheten den har fått her i Norge :)

    SvarSlett
  4. Stine Marie: Det er bra vi har forskjellig smak! Men jeg likte boka altså :-)

    SvarSlett
  5. Er vel heller lett aa se at fortelleren er glad i Cuba og hater Castro? Noe som kanskje ogsaa er meningen for aa skildre folelsene?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam