Gå til hovedinnhold

Victoria Hislop : Hjemkomsten : Schibsted, 478 sider / Bokanmeldelse


Forvokst ukebladnovelle / Publisert i Altaposten 1.7.2009

Victoria Hislop hadde stor suksess med romanen Øya som ble utgitt i Norge i 2007. Jeg leste den i fjor sommer, og likte den veldig godt. Det må innrømmes at forventningene til bok nummer to, Hjemkomsten, var ganske store, selv om enkelte anmeldelser burde forberedt meg på det motsatte.

Sonia, en ung britisk kvinne fra enkle kår møter James, en middelaldrende mann fra overklassen. James trenger en ung vakker kvinne å vise frem i selskapslivet, og Sonia virker som en god kandidat. De gifter seg og flytter inn i et designhjem. Selvfølgelig elsker ikke James Sonia (gjesp gjesp gjesp), mens Sonia gjør alt hun kan for å ekteskapet til å fungere. En tilfeldighet fører til at Sonia begynner på et salsakurs, og plutselig blir livet hennes forandret. Hun drar til Granada i Spania på salsakurs, og der møter hun tilfeldigvis en gammel mann. Denne mannen begynner å fortelle om en familie som het Ramirez og om hvordan familien ble hardt rammet under den spanske borgerkrigen. Det er historien om familien Ramirez som er hovedfortellingen, men på grunn av utrolige sammentreff skal det vise seg at Sonias historie også er en del av familien Ramirez historie.

Dette er periodevis så elendig skrevet at jeg ble fysisk dårlig. Historien er så banal og lite troverdig at det er et under at den er gitt ut. Jeg har lest bøker av samme kvalitet før, men da kjøpt på en kiosk eller bensinstasjon. Som oftest har jeg fått 2 bøker i samme pakke for under femtilappen.

Jeg måtte snakke skikkelig hardt til meg selv for å lese denne boken ferdig. Språket er forbausende dårlig. Jeg har bare lest den norske oversettelsen, og vet derfor ikke om jeg kan legge skylden på oversetteren eller om det er Hislop selv som er ansvarlig for alle språklige blødmene.

Det er en positiv side med denne boka, og det er beskrivelsen av den spanske borgerkrigen. Det kan virke som om forfatteren har lagt ned mye arbeid i å få de historiske detaljene korrekt, og det er jo tross alt noe.

At en forfatter som har skrevet en roman som fikk prisen årets nykommer i Storbritannia i 2007 klarer å skrive noe så dårlig som denne romanen er både fascinerende og helt uforståelig. Dette er en dårlig kopi av første bok, og jeg vil være svært kritisk til neste bok fra Victoria Hislop. Der Øya var engasjerende, spennende og troverdig, blir Hjemkomsten banal, parodisk og patetisk.

Terningkast 2

Kommentarer

  1. Det som er så uforståelig med denne boken er at du ikke klarer å se det vakre med den. Greit, oversettelsen var ikke den beste, men det er ikke forfatteren sin feil.
    Det er lov til å ha sin egen mening og det er lov til å være kritisk til bøker, og hvis du ikke er en så stor tilhenger av romantiske, lidenskapelige, klisje bøker er det helt greit. Men det burde ikke få deg til å overse bokens fantastiske helhet. De gripene og virkelige skildringene og lidenskapepen.
    En forfatter som stod bak en bok så god som øya, har vanskeligheter for å gi ut en bok som fortjener terningkast 2.
    Men dette er bare min mening og tanke!

    SvarSlett
  2. Og det er veldig flott med tilbakemeldinger, for vi er jo forskjellig og liker ulike typer bøker.

    SvarSlett
  3. Har begynt på Øya, og ble allerede etter få siders lesning forundret over den lett forenklede og noe barnslige fortellerstilen. Såpass at det blir litt kjedelig. Her burde forlagets språkvaskere og konsulenter vært tungt inne, for storyen virker jo spennende. Men poenget med en roman er vel å nyte veien, ikke målet. Her får man egentlig bare lyst til å snu om på siste side for å sjekke hvem "morderen" er.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…