Gå til hovedinnhold

Victoria Hislop : Hjemkomsten : Schibsted, 478 sider / Bokanmeldelse


Forvokst ukebladnovelle / Publisert i Altaposten 1.7.2009

Victoria Hislop hadde stor suksess med romanen Øya som ble utgitt i Norge i 2007. Jeg leste den i fjor sommer, og likte den veldig godt. Det må innrømmes at forventningene til bok nummer to, Hjemkomsten, var ganske store, selv om enkelte anmeldelser burde forberedt meg på det motsatte.

Sonia, en ung britisk kvinne fra enkle kår møter James, en middelaldrende mann fra overklassen. James trenger en ung vakker kvinne å vise frem i selskapslivet, og Sonia virker som en god kandidat. De gifter seg og flytter inn i et designhjem. Selvfølgelig elsker ikke James Sonia (gjesp gjesp gjesp), mens Sonia gjør alt hun kan for å ekteskapet til å fungere. En tilfeldighet fører til at Sonia begynner på et salsakurs, og plutselig blir livet hennes forandret. Hun drar til Granada i Spania på salsakurs, og der møter hun tilfeldigvis en gammel mann. Denne mannen begynner å fortelle om en familie som het Ramirez og om hvordan familien ble hardt rammet under den spanske borgerkrigen. Det er historien om familien Ramirez som er hovedfortellingen, men på grunn av utrolige sammentreff skal det vise seg at Sonias historie også er en del av familien Ramirez historie.

Dette er periodevis så elendig skrevet at jeg ble fysisk dårlig. Historien er så banal og lite troverdig at det er et under at den er gitt ut. Jeg har lest bøker av samme kvalitet før, men da kjøpt på en kiosk eller bensinstasjon. Som oftest har jeg fått 2 bøker i samme pakke for under femtilappen.

Jeg måtte snakke skikkelig hardt til meg selv for å lese denne boken ferdig. Språket er forbausende dårlig. Jeg har bare lest den norske oversettelsen, og vet derfor ikke om jeg kan legge skylden på oversetteren eller om det er Hislop selv som er ansvarlig for alle språklige blødmene.

Det er en positiv side med denne boka, og det er beskrivelsen av den spanske borgerkrigen. Det kan virke som om forfatteren har lagt ned mye arbeid i å få de historiske detaljene korrekt, og det er jo tross alt noe.

At en forfatter som har skrevet en roman som fikk prisen årets nykommer i Storbritannia i 2007 klarer å skrive noe så dårlig som denne romanen er både fascinerende og helt uforståelig. Dette er en dårlig kopi av første bok, og jeg vil være svært kritisk til neste bok fra Victoria Hislop. Der Øya var engasjerende, spennende og troverdig, blir Hjemkomsten banal, parodisk og patetisk.

Terningkast 2

Kommentarer

  1. Det som er så uforståelig med denne boken er at du ikke klarer å se det vakre med den. Greit, oversettelsen var ikke den beste, men det er ikke forfatteren sin feil.
    Det er lov til å ha sin egen mening og det er lov til å være kritisk til bøker, og hvis du ikke er en så stor tilhenger av romantiske, lidenskapelige, klisje bøker er det helt greit. Men det burde ikke få deg til å overse bokens fantastiske helhet. De gripene og virkelige skildringene og lidenskapepen.
    En forfatter som stod bak en bok så god som øya, har vanskeligheter for å gi ut en bok som fortjener terningkast 2.
    Men dette er bare min mening og tanke!

    SvarSlett
  2. Og det er veldig flott med tilbakemeldinger, for vi er jo forskjellig og liker ulike typer bøker.

    SvarSlett
  3. Har begynt på Øya, og ble allerede etter få siders lesning forundret over den lett forenklede og noe barnslige fortellerstilen. Såpass at det blir litt kjedelig. Her burde forlagets språkvaskere og konsulenter vært tungt inne, for storyen virker jo spennende. Men poenget med en roman er vel å nyte veien, ikke målet. Her får man egentlig bare lyst til å snu om på siste side for å sjekke hvem "morderen" er.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …