Gå til hovedinnhold

Victoria Hislop : Hjemkomsten : Schibsted, 478 sider / Bokanmeldelse


Forvokst ukebladnovelle / Publisert i Altaposten 1.7.2009

Victoria Hislop hadde stor suksess med romanen Øya som ble utgitt i Norge i 2007. Jeg leste den i fjor sommer, og likte den veldig godt. Det må innrømmes at forventningene til bok nummer to, Hjemkomsten, var ganske store, selv om enkelte anmeldelser burde forberedt meg på det motsatte.

Sonia, en ung britisk kvinne fra enkle kår møter James, en middelaldrende mann fra overklassen. James trenger en ung vakker kvinne å vise frem i selskapslivet, og Sonia virker som en god kandidat. De gifter seg og flytter inn i et designhjem. Selvfølgelig elsker ikke James Sonia (gjesp gjesp gjesp), mens Sonia gjør alt hun kan for å ekteskapet til å fungere. En tilfeldighet fører til at Sonia begynner på et salsakurs, og plutselig blir livet hennes forandret. Hun drar til Granada i Spania på salsakurs, og der møter hun tilfeldigvis en gammel mann. Denne mannen begynner å fortelle om en familie som het Ramirez og om hvordan familien ble hardt rammet under den spanske borgerkrigen. Det er historien om familien Ramirez som er hovedfortellingen, men på grunn av utrolige sammentreff skal det vise seg at Sonias historie også er en del av familien Ramirez historie.

Dette er periodevis så elendig skrevet at jeg ble fysisk dårlig. Historien er så banal og lite troverdig at det er et under at den er gitt ut. Jeg har lest bøker av samme kvalitet før, men da kjøpt på en kiosk eller bensinstasjon. Som oftest har jeg fått 2 bøker i samme pakke for under femtilappen.

Jeg måtte snakke skikkelig hardt til meg selv for å lese denne boken ferdig. Språket er forbausende dårlig. Jeg har bare lest den norske oversettelsen, og vet derfor ikke om jeg kan legge skylden på oversetteren eller om det er Hislop selv som er ansvarlig for alle språklige blødmene.

Det er en positiv side med denne boka, og det er beskrivelsen av den spanske borgerkrigen. Det kan virke som om forfatteren har lagt ned mye arbeid i å få de historiske detaljene korrekt, og det er jo tross alt noe.

At en forfatter som har skrevet en roman som fikk prisen årets nykommer i Storbritannia i 2007 klarer å skrive noe så dårlig som denne romanen er både fascinerende og helt uforståelig. Dette er en dårlig kopi av første bok, og jeg vil være svært kritisk til neste bok fra Victoria Hislop. Der Øya var engasjerende, spennende og troverdig, blir Hjemkomsten banal, parodisk og patetisk.

Terningkast 2

Kommentarer

  1. Det som er så uforståelig med denne boken er at du ikke klarer å se det vakre med den. Greit, oversettelsen var ikke den beste, men det er ikke forfatteren sin feil.
    Det er lov til å ha sin egen mening og det er lov til å være kritisk til bøker, og hvis du ikke er en så stor tilhenger av romantiske, lidenskapelige, klisje bøker er det helt greit. Men det burde ikke få deg til å overse bokens fantastiske helhet. De gripene og virkelige skildringene og lidenskapepen.
    En forfatter som stod bak en bok så god som øya, har vanskeligheter for å gi ut en bok som fortjener terningkast 2.
    Men dette er bare min mening og tanke!

    SvarSlett
  2. Og det er veldig flott med tilbakemeldinger, for vi er jo forskjellig og liker ulike typer bøker.

    SvarSlett
  3. Har begynt på Øya, og ble allerede etter få siders lesning forundret over den lett forenklede og noe barnslige fortellerstilen. Såpass at det blir litt kjedelig. Her burde forlagets språkvaskere og konsulenter vært tungt inne, for storyen virker jo spennende. Men poenget med en roman er vel å nyte veien, ikke målet. Her får man egentlig bare lyst til å snu om på siste side for å sjekke hvem "morderen" er.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…