Gå til hovedinnhold

Daniëlle Hermans : Tulipanviruset : Tiden, 282 sider


Kjedelig krim - Publisert i Altaposten 12. mars 2010

I år 1636 ble en av de rikeste mennene i Nederland drept. Mannen var fritenkeren og vertshuseieren Wouter Winckel. Han hadde en av verdens største samlinger av tulipanløker. På denne tiden var disse løkene verdigjenstander og de mest verdifulle var verd mange millioner kroner etter dagens valutakurs.

Nesten 400 år etter blir den rike nederlenderen Frank Scholler funnet myrdet i sitt hjem i London. I de blodige hendene holder han en tulipanløkkatalog. Årstallet han peker på er 1636. Er det en sammenheng mellom drapene på Winckel og Scholler?

Alec Scholler, Frank Schollers nevø og eneste slektning er den som finner Frank myrdet. Han tror ikke Scotland Yard klarer å oppspore onkelens morder og reiser til Nederland for å søke hjelp hos venner. Alec er en av de mest berømte nålevende kunstmalerne i Europa, og han vasser i penger. Der andre må ta rutefly over Nordsjøen flyr Alec privatfly og kjører rundt i biler med navn som Maserati Quattroporti og Aston Martin. Alec oppsøker onkelens venner for å høre om noen kan hjelpe han med å finne onkelens morder.

Det er korte kapitler der perspektivet hele tiden skifter mellom nåtidens Europa og Nederland på 1600 –tallet. Det historiske bakteppet gir leseren større forståelse for tulipanløkhandelen og tulipanens historie. Akkurat det syns jeg er det beste med boka. Vi lærer en del om en historisk epoke som førte til verdenshistoriens første økonomiske krakk.

Men er dette spennende? Her må jeg dessverre si at det er det ikke. Noe av grunnen til det er at vi ikke får noe forhold til hovedpersonene. Frank Scholler ble myrdet før vi ble kjent med ham, det samme ble Wouter Winckel. Alec Scholler er en glatt overklassefyr som forfatteren ikke lar oss bli kjent med i det hele tatt, og da blir i hvert fall jeg uinteressert i hva som skjer med ham. I tillegg er teksten skjemt av søtladent kliss, følgende sitat kan stå som eksempel:

”Etter at hun hadde trykket ham i hånden, snudde hun seg mot Alec. Hun gispet. Øynene hans var så mørke at de nesten var svarte. Blikket hans boret seg inn i sjelen, avdekket alle svakheter og frustrasjoner.”

Er ikke litt av poenget med kriminalromaner at pulsen skal øke? Her registrerte jeg ingen taktforandringer. I følge forlaget har Daniëlle Hermans fått gode kritikker for denne romanen som er hennes debut, men meg overbeviste hun ikke.

Terningkast 3

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…