Gå til hovedinnhold

Lydbøker : Opp i flammer og Lucifers evangelium

Jeg er veldig glad i lydbøker. Lydbøkene hjelper meg til å få lyst til å gjøre husarbeid. Det er helt sant. Alle som kjenner meg forstår på ryddighetsnivået om jeg akkurat er ferdig med en god lydbok, er midt inne i en god lydbok, eller verst av alt; lenge siden det har vært gode lydbøker i dette huset gitt....


Denne lydboka hørte jeg i sommer og det er bok to i en trilogi. Det er egentlig ingen grunn for noen å lese/høre denne boka hvis man ikke har fått med seg bok en; Dødslekene.  Akkurat som i den første boka er det en dyster stemning som aldri slipper taket, og det er mye vold og drap. Faktisk så mye at da det var 3 cder igjen så bestemte jeg meg for å droppe resten av boka. Det var så mange vurderinger på hvem man skulle drepe og hvorfor at jeg ble helt forstyrret. Men - selvfølgelig, boka er jo spennende og dette er jo bare bok to, altså måtte jeg høre den ferdig.
Konkluderer med at det er en helt grei bok, jeg er ikke superfan og er ikke sikker på om jeg kommer til å høre bok tre. Jeg hadde lånt med meg papirboka hjem og begynte å lese, men noe var helt galt, og plutselig skjønte jeg hva det var - jeg hadde hørt bok en som lydbok. Jeg savnet Ulrikke Hansen Døvingen sin stemme, og fikk ikke til å lese selv. Merkelig fenomen det der.


Tom Egeland vant Rivertonprisen i 2010. Dette var mitt første møte med både Tom Egeland og hans helt; arkeologen Bjørn Beltø. Historien var spennende, helt absurd og ganske ekkel til tider. Det er grusomme ritualdrap og dommedagssekter og det er jo ikke slikt jeg vanligvis liker å høre på, selv om den boka jeg hørte før denne; Opp i flammer heller ikke var noe søndagsskole akkurat.
Jeg likte bare boka sånn passelig. Oppleseren var flink og jeg led altså ingen nød, men det var bare en helt middelmådig opplevelse.

Kommentarer

  1. Opp i flammer kommer jeg aldri til å lese, for det er nok en sjanger jeg ikke liker så godt, men Lucifers evangelium kan jeg kanskje komme til å lese en gang :-)

    SvarSlett
  2. Neimen, du da :-)
    Du er den første jeg har hørt som nesten droppet ei HungerGames bok, selv var jeg fjetret,
    - kanskje vil du like 3.boka bedre da den skiller seg litt ut fra de andre 2.

    SvarSlett
  3. Groskro: Lucifers evangelium var veldig skummel! Egentlig litt for skummel for meg, men det sa jeg kanskje ikke for jeg driver jo bare med korte innlegg nå :-) (men merkelig nok, desto lengre kommentarer)

    Ingalill: Ja, men jeg er jo rar. Jeg vet jo det :-)

    SvarSlett
  4. Lucifers evangelium står på leselista mi - er spent på den.

    SvarSlett
  5. Oj, da skal jeg ikke lese Lucifers evangelium. Jeg turde ikke å lese ferdig "Døden ved vann" av Torkil Damhaug heller, jeg måtte vente til dagen etter da det ble lyst... :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …