Bokutgivelse og kritikerseminar

En hyllest til Nøste Kendzior - Publisert i Altaposten 18. september 2010

Nøste Kendzior

Hadde Nøste Kendzior fått leve ville hun kunnet feiret  60 årsdag denne sommeren. Slik gikk det ikke, hun ble syk og døde i desember 2006 etter kort tids sykdom. Nøste var født i Vardø i 1950 og var litteraturkritiker, skribent, essayist, kåsør og skjønnlitterær oversetter. Hun var utdannet cand.philol fra Universitetet i Oslo.

De fleste Altaværinger over 30 år vet nok hvem Nøste var og husker henne kanskje best fra NRK’s morgenkåserier gjennom mange år, og fra hennes aktivitet her i nord - i Alta - som leder av Nordisk Informasjonskontor. Som kritiker var hun i femten år tilknyttet NRK i blant annet Kritikertorget, Boktilsynet og Kulturnytt.

Hun oversatte over femti bøker til norsk, der hovedvekten var fra finsk, men hun oversatte også fra dansk og svensk. I 1997 fikk hun Den finske stats pris til en utenlandsk oversetter. Dette var en hedersbevisning hun fikk for arbeidet hun hadde gjort i forbindelse med Aleksis Kivis Sju brødre. Hun fikk også prisen som Årets litteraturkritiker i 2000. Hun var gift og hadde en datter.

Kritikerseminar

Norsk Kritikerlag arrangerte 14. september et kritikerseminar på Litteraturhuset i Oslo der temaet var hvor personlig en litteraturkriker kan være. Utgangspunktet var tekstene til Nøste Kendzior. Panelet besto av forfatter Vigdis Hjorth, høgskolelektor Magne Lindholm og litteraturkritiker Margunn Vikingstad. Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Trond Haugen var ordstyrer. Mange hadde møtt frem, og panelet drøftet temaet grundig før det ble åpnet for spørsmål fra salen.

Alle i panelet trakk frem Nøstes store vilje til å ta litteratur på alvor, hennes ureddhet, henne store kunnskapsbase og hennes gode og personlige stemme. Det at Nøste var engasjert og tydelig viste frem hvem hun var, ble kommentert av flere. Det var ingen tvil om hva hun mente, og hun hadde evne til å formidle det på en måte som de aller fleste forsto. Hun hadde også kunnskaper om mye, og skrev både for- og etterord til flere av bøkene hun oversatte.

Vigdis Hjorth mente at litteraturkritikken har litterær verdi i seg selv og hun fortalte at hun  hadde tatt lærdom og utviklet seg etter å ha lest anmeldelser der kritikeren hadde vært reflektert og diskutert hvorfor noe var godt eller dårlig.

Mange forfattere opplever litteraturkritikeren som kunnskapsløs. Det var aldri Nøste. Hun var derimot det som ordstyrer Trond Haugen kalte for en velpleid personlighet. Panelet var enige i at litteraturkritikken i dag manglet tydelige stemmer. En skjønnlitterær tekst er et kunstverk det er umulig å møte objektivt. Det er i møtet mellom leser og kunst at noe skjer, og det ble trukket frem at Nøste krevde noe av litteraturen, hun ville at noe i henne skulle forandres i møte med teksten.

En nøstologi…..

Norsk kritikerlag hadde i anledning 60-årsdagen siden Nøstes fødsel tatt initiativ til  en bokutgivelse med et utvalg av hennes beste tekster. Kritikerlaget hadde først kontaktet mannen hennes, Carsten Ohlmann som ble begeistret for ideen. I fellesskap ble man enige om å høre om  Kjell Olaf Jensen, som er en av Norges fremste litteraturkritikere og oversettere, og samtidig var en nær venn av Nøste, ville påta seg vervet som redaktør, og han sa ja! Jeg har lest utdrag fra boka, og i forordet som Kjell Olaf Jensen har skrevet står det blant annet:

“ Det er forbausende hvor høyt elsket Nøste var, når man tenker på hvor provoserende hun likte å opptre. Det har nok noe med respekt å gjøre, respekt for oppriktighet og ærlighet, og henført glede over en formuleringsevne få kunne overgå. Nøste hadde sterkere evne både til å begeistres og til å spre lyn og torden enn de fleste jeg kjenner; utvalget av formfullendte skjellsord kunne også få en til å stoppe opp og måpe av beundring. Dessuten varte det aldri lenge.“

Samlingen av Nøstes tekster, som nå utkommer på Bokvennen Forlag, har fått tildelt en helt egen sjangerkategori. Hovedtittelen ”Kjøss mæ!” følges opp med undertittelen ”En nøstologi”. Nøstologien innledes med noe som forlaget har valgt å kalle et tidligere upublisert romanfragment. Carsten fortalte at det ikke var noen hemmelighet at Nøste hadde en kompleks og vanskelig oppvekst. Det som derimot har vært en hemmelighet var at hun hadde begynt å skrive en roman om oppveksten. Hun hadde ikke båret på noen stor drøm om å etablere seg som skjønnlitterær forfatter.  Å være oversetter og kritiker var hun fornøyd med. Men hun hadde et stort behov for å reflektere over barndommen sin, både de gode og de vanskelige minnene fra hennes høyt elskede Vardø  fordi hun gjennom å skrive om barndommen kunne finne svar på mange av de spørsmålene og traumene hun bar med seg. Temaene som blir behandlet er Vardø, moren, faren, broren, foreldrenes skilsmisse og en traumatisk barndom.

Her er et lite utdrag der hun forteller om moren:

”Fra hun som femtenåring smakte den første slurken, visste hun at dette kom til å bli hennes himmel og helvete. Hennes arbeidsomhet og en drastisk sans for orden, hjalp henne til å holde trangen i sjakk, for det meste. Men best som det var la hun egneforkleet fra seg og forsvant for en dag eller to. Opptakten var som regel en fremmed båt, med spennende karer og spennende varer som la til kais.”

Pappas sportsjente

Nøste knyttet seg sterk til faren, og han kalte henne Pappas Sportsjente. Han sviktet henne senere totalt, og dette satte dype spor. Mye av det som blir beskrevet er så vilt at ingen vil tro på det. Om det er sant får vi jo aldri vite. Kjernen i fragmentene er ikke fiksjon, men hun tok seg store kunstneriske friheter, spesielt i omtalene av broren.

Under  paneldebatten i Litteraturhuset mente Magne Lindholm at nøstologien er en lærebok, ja han sa faktisk at det var en av de beste bøkene som var skrevet om litteraturkritikk. Jeg har kun lest romanfragmentene, og selv om dette er tekst som bare delvis er bearbeidet er det høy litterær kvalitet over materialet. Det er havet og døden og savnet og sorgen og kjærligheten. Jeg ser frem til boka kommer i salg. Den skulle egentlig vært sluppet 14. september i anledning kritikerseminaret, men på grunn av uheldige omstendigheter med trykking blir den litt forsinket. Men det er noe å glede seg til, og jeg tror at mange vil få et nytt og mer nyansert bilde av Nøste Kendzior; hun kunne framstå som ganske hard på yttersiden, men vi får her et bilde av et følsomt menneske som er myk innerst!