Gå til hovedinnhold

Osloturen

Jeg var i Oslo fra ettermiddagen på tirsdag til onsdag midt på dagen. Jeg skulle treffe Groskro og spiste middag sammen med henne på litteraturhuset. Det gjorde jeg og det var veldig koselig. Jeg hadde aldri truffet henne før, men vi har lest hverandres blogger lenge, og da er det nesten som om det er gamle kjente man treffer. Senere på kvelden var det kritikerseminar, også det på litteraturhuset. Jeg hadde det veldig hyggelig der og lærte masse. Onsdag morgen ble jeg vekket av telefonen veldig tidlig. Det var en venninne som ville vite mer om leseagentene. Kunne jeg kanskje ta med meg en forfatter og komme på hennes arbeidsplass en dag? Og da svarte jeg jo selvsagt at det kunne jeg sikkert, og klokka var knapt passert 8 før jeg spaserte ut i en deilig klar høstluft og inntok dagens frokost mens følte meg som et travelt bymenneske. Min venninne Bokdama hadde fristet med et besøk hos henne på Cappelen Damm, og det takket jeg selvfølgelig ja til. Jeg ruslet nedover og klarte å gå meg vill mellom slottet og Akersgata, og det  er vissnok godt gjort. Men jeg fikk god hjelp fra flere forbipasserende og det er jeg glad for.
Cappelen Damm besøket var veldig fint. Det var hyggelig å treffe Bokdama igjen, og det var litt spennende å få omvisning i de flotte lokalene til Cappelen.

På Gardemoen fikk jeg tid til å arbeide litt med artikken om kritikerseminaret og det var jeg fornøyd med. Kom hjem ganske sent på kvelden, gjorde artikklen ferdig og la meg ut på morgenkvisten. Sto opp litt senere på morgenkvisten for å starte med opplæring på min ekstrajobb 10,87 % stilling i helsevesenet (som skal gi meg mulighet til å reise med elvebåt på Mississippi i mange uker neste sommer). Så sånn er det......

Jeg har lest endel bøker og hørt noen lydbøker i det siste, det har jeg ikke blogget om. Jeg har ikke prioritert  å skrive blogginnlegg, og det blir nok nedprioritert i tiden fremover også. Jeg planlegger å legge ut anmeldelsene som blir trykket i Altaposten, og så kan jeg kanskje fortelle om  hvilke bøker jeg har lest/hørt, men uten å direkte anmelde dem. Sånn må det bare bli en stund fremover, med to 30 vekttallsstudier, to deltidsjobber og mange planlagte reiser, nå er det bare noen dager til jeg reiser til Berlin, og etter det er det bare noen uker til koffertene må pakkes igjen, for da er det Marrakech som gjelder. Yepp Yepp!!!

Kommentarer

  1. Høres ut som en herlig og produktiv tur til Oslo:)

    SvarSlett
  2. Akk - det høres ut som en meget spennende hverdag!!

    SvarSlett
  3. Neste gang du er i Oslo må du møte Knirk også! Veldig viktig. Si i fra.
    Og du må blogge! Bare små, små blogginnlegg. Om reiser, bøker, steder, folk - kort, kort. Pliiiis! Og i all huleste inn i granskævven: Hvilken 10% jobb gir deg en tur nedover Missisippi?

    SvarSlett
  4. ahh så travel og biznizzy du er!

    Hva leser man i Marrakesh?

    Hilsen misunnelig stalker som aldri har lest ei marokkansk bok, ei heller vært i Berlin.
    (men vektallene kan du ha for deg selv :-))

    SvarSlett
  5. Kristin: Der var du igjen :-), ja det var en kjempefin tur!

    Kasiopeiia: Akkurat nå er det ganske spennende :-)

    knirk: Du vet jeg vil møte deg! Hadde tenkt å dra på Ianshowet på onsdagen, men det var utsolg, så derfor tok jeg rask retur - men neste Oslotur, ja da altså! Og 10 % stillinger der lønna blir omdirrigert rett på sperra konto i en bank som ikke har filial i Alta, og der jeg ikke har nettbank, kan på sikt føre til elveturer nedover store elver med utgangspunkt i New Orleans (er mitt håp ihvertfall). Plassen der alle pengene skal tjenes inn er veldig koselig; skjermet avdeling med demente pasienter. En fin jobb med mange utfordringer. Og takk for at du også setter pris på små korte innlegg - da blir jeg så glad. Mitt nye motto er: Perfeksjonisme er oppskrytt!

    Ingalill: hahaha, travel og biznizzy du liksom :-). Jeg bare prøver å gjøre ting jeg liker, og hva i all verden leser man når man er i Marokko? Hmmmm, før jeg drar til Berlin har jeg tenkt å lese litt bakgrunnshistorie om selve muren, men det er det eneste.....Må tenke mer på det!

    SvarSlett
  6. Det var sååå kjekt å se deg igjen! Enig med Knirk i at du må blogge litt for oss. Noen små drypp vil vi ha:-)!

    Kos deg masse i Berlin og Marrakesh!

    SvarSlett
  7. Det var kjempehyggelig å treffe deg Solgunn - og ja kom med små blogginnlegg. Gjerne fra Berlin og Marrakesh også - er overhodet ikke misunnelig på de to turene!! :-) God tur og kos deg masse!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …