Gå til hovedinnhold

Alice Hoffman : Duevokterne – Pax forlag, 469 sider




Sterke kvinneportretter -Publisert i Altaposten 3. august 2012

I Duevokterne har den amerikanske forfatteren Alice Hoffman tatt utgangspunkt i historiske hendelser i tiden under og etter Jerusalems fall i år 70 etter Kristus.

Når romerne inntar Jerusalem blir de fleste jødiske innbyggerne drept, men noen klarer å rømme ut i Negevørkenen. En gruppe på omkring tusen mennesker bosetter seg på klippefestningen Masada, en festning Herodes bygde over hundre år tidligere, og som sytti år etter hans død fremdeles var full av korn, vann og vin. I flere år bodde de jødiske familiene på festningen mens de ventet på de romerske soldatene som stadig rykket nærmere.

Yael er en av jødene som måtte forlate Jerusalem. Hun flyktet gjennom ørkenen sammen med sin far, en beryktet snikmorder. De ble hentet opp til Masada og Yael må arbeide i duehuset. Der treffer hun tre kvinner som får stor innflytelse i livet hennes. Det er bakerens kone Revka,  heksen Shirah og hennes datter Aziza.

Yael, Revka, Shirah og Aziza får hvert sitt kapittel til å fortelle sin historie. Kvinnenes liv er vevd inn i hverandre slik at vi får enkeltmenneskenes skjebner fortalt fra flere perspektiv.

Resultatet er blitt en sterk og poetisk fortelling, mettet med kunnskap og historie. Som alltid i Alice Hoffmans romaner er det kvinnene som er sterkest, og det er alltid mer mellom himmel og jord enn hva man kan se.

Duevokterne er ikke boka du velger hvis du ønsker en bok å lese for kos og hygge. Det som skjedde på Masada har lite med kos å gjøre. Likevel vil selv de som kjenner historien om Masada fra før av kunne ha glede av boka. Forfatteren har skrevet med inderlighet om en dramatisk og grusom historisk hendelse.

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne boken fikk jeg veldig lyst til å lese, takk for fin omtale :)

    SvarSlett
  2. Fin anmeldelse, Solgunn. Har vært på Masada, har et bilde derfra av svarte ravner (?) på den gule borgmuren. Ser for meg kulissene i romanen.

    SvarSlett
  3. Jeg har den i bunken - men hører dessverre til disse som foretrekker kos og hygge. Og selvfølgelig var omtalen fin!

    SvarSlett
  4. Melusine og Ingalille : Takker og bukker og Mette: Tenk at du har vært der! Det skulle jeg ha likt å oppleve.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…