Gå til hovedinnhold

Rabih Alameddine : Hakawati - historiefortelleren - Lydbok, 22 timer og 35 minutt



Min første lydbok med Cathrin Gram som oppleser og hun leser veldig bra! At det ikke er pauser mellom kapitlene kan nok ikke hun lastes for, men det forringer høreopplevelsen, spesielt fordi denne boka er full av fortellinger som blandes i hverandre, og uten pauser blir alt så mye vanskeligere, som leseren av denne lange setningen sikker kan sette sitt navnetrekk under, eller?

Det som gjorde at jeg aldri vil glemme denne lydboka er at selv om enkelte av fortellingene hendte for tusenvis av år siden så var krigene og kampene ofte i og rundt Aleppo. Ja - og når man hører nyhetene i dag, i går og i forrige uke, så har det vært kamper og det er kamper i og rundt Aleppo.

Hva handler boka om lurer du kanskje på? Her er det som står på forlagets side:


En hakawati er en historieforteller. Osamas bestefar var en av de beste, og han var viden kjent for sine fortellinger om Libanon, den tyrkiske krigen og hvordan han fikk tilnavnet al-Kharrat, skrønemakeren. Nå er Osama vendt tilbake til Beirut fra USA. Hans far ligger for døden. Familien samles rundt sykesengen og gjenoppdager det som har betydd mye for dem; sladder, latter og – nettopp – fortellingene. 
Også det libanesiske folket og deres kamp for overlevelse skildres med stor innlevelse. Rabih Alameddine viser at han er en ekte hakawati og veksler mellom samtidfortelling, fabler og gamle legender. 
Boken er på en og samme tid en gripende og sterk familiekrønike og vår tids Tusen og en natt.

Kommentarer

  1. Vet ikke om det er noe til trøst, men for den som leste boka i papirform var det heller ikke lett å holde styr på alt og alle som dukket opp her...

    SvarSlett
  2. hmm, jeg har hørt ei eneste bok med Gram og det var den nest siste Vigdis, synes å huske jeg synes hun var bra, men det kan hende det var vigdiseffekten. Ihvertfall gikk det i forrykende fart, så kanskje hun KAN lastes for mangel på pauser -)

    SvarSlett
  3. Berit: Ja, det var til stor trøst!

    Ingalill : Den Vigdis, den Vigdis. Nå er det bare uker før neste bok er ute.
    Ja, når det gjelder lesehastighet, og pause så må jeg høre en til bok med Gram. Er det lesing uten tydelige pauser så er det hennes skyld og hun må få vite det. Vi må rope ut......

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …