Etter at jeg hørte Noen kjenner mitt navn av fikk jeg et sug, ja, jeg kaller det det, etter bøker fra slavetiden. Jeg søkte rundt på nettet og så en strålende anmeldelse fra Dagbladets Cathrine Krøger. Vi er ikke alltid enige i vurderingene, men noen ganger klaffer det likevel og jeg valgte å stole på henne.
Romanen starter med et forord der redaktøren og forleggeren forteller at det er hans mor historie som skal fortelles. Og så begynner historien der den gamle kvinnen forteller om hvordan livet til slavene og slavejenta July fortonte seg på Jamaica i første halvdel av 1800-tallet.
Fortellerstemmen henvender seg ofte til leseren, og tar med seg hendelser og begivenheter i fortellerens nåtid.
”Å, leser, forestill deg min forbauselse da jeg kom over et essay trykt i det ærverdeige bindet og ført in pennen av ingen annen enn kona til baptistprestemannen, den helgenaktige, eiegode Jane Kinsman!”
Boka er god, underholdende og selvfølgelig trist, det er jo tross alt slaveri og menneskehandel som er tema her. Men den er ikke like god som Noen kjenner mitt navn av Lauren Hill.
Så morsomt at du har omtalt denne boka! Den er en av mine neste bøker jeg skal lese. ;-)
SvarSlettGleder meg til å se hva du mener om boka - den har jo en ganske spesiell stil.
SvarSlett