Gå til hovedinnhold

Frank Bill : Forbrytelser i Southern Indiana , Aschehoug – 247 sider





Amerikansk skittenrealisme -Publisert i Altaposten 24.august 2012

”Kvinnen var white trash-sexy. Skittent bleika hår. Nådeløst hvit hud. Øyne så bunnløse at de må ha vært gravd ut av en gud som erstatta glede med smerte.” Slik beskrives Connie, mora til Pine Box, gutten som bestefaren kalte bastard før han pakka ham inn i en striesekk og kasta sekken på elva.

Det går hardt for seg i den amerikanske Frank Bills litterære debut. I sytten fortellinger, der de fleste er løselig knyttet sammen blir leseren presentert for grov og brutal vold, overgrep og drap. Enkelte tema går igjen i nesten hver fortelling. Det er pistoler og pumpehagler, innsunkne øyne, metamfetamin og et grusomt sinne. Veteraner fra ulike kriger, mareritt og drepte barn. Kjærligheten finnes, men ofte ikke mellom mann og kvinne. Kanskje heller i andre familierelasjoner. For familien er viktigst. Når sheriffen er kjøpt og betalt blir det blodig og voldelig der de med mest narkotika, kamphunder og våpen skal være dommere.

Setningene er korte, språket røft og det føltes som om teksten ble hugget inn. Jeg leste boka på tre timer. Det var som om jeg var fanget, og det er lenge siden jeg har lest en bok som trollbandt meg på denne måten.

Selv om fortellingene er enkeltstående er de fra samme område, og mange av de samme menneskene, eller familiene opptrer i de ulike novellene. Det gjør at leseren får et forhold til enkelte karakterer og gjør at boka blir enda bedre.

Imellom linjene ligger en voldsom samfunnskritikk. Mot en verden der de minste barna blir underholdt av tegnefilmer som er full av vold og et land som sender guttunger i krig uten noen som hjelper dem når krigen er over, kjerringa er flytta ut og kun marerittene blir igjen. Jeg håper fortellingene i boka ikke er basert på virkelige hendelser, men jeg frykter at de er det.


Terningkast 6

Kommentarer

  1. Takk for spennende anmeldelse! Denne boka står også på min leseliste. Jeg leste von Schirachs "Forbrytelser" for en tid tilbake, og det skal bli spennende å sammenligne stilen på de to bøkene.

    SvarSlett
  2. Det var en spennende omtale som fristet meg til å ville lese boken! Jeg er vanligvis forsiktig med å lese bøker med for mye vold og grusomheter, men det var som om jeg også så noe annet i din omtale. Tusen takk for tips og ha en riktig fin dag!

    SvarSlett
  3. Kjempespennende omtale - denne skal jeg kjøpe og anmelde. Tusen takk!

    SvarSlett
  4. Veldig bra omtale av en uhyre sterk debybok . Det er den beste leseropplevelsen jeg har hatt på år og dag . Frank Bill blir verdt å følge framover . Jeg har iallefall fått meg en ny favorittforfatter ved siden av Raymond Carver og Cormac McCarthy .

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…