Gå til hovedinnhold

Frank Bill : Forbrytelser i Southern Indiana , Aschehoug – 247 sider





Amerikansk skittenrealisme -Publisert i Altaposten 24.august 2012

”Kvinnen var white trash-sexy. Skittent bleika hår. Nådeløst hvit hud. Øyne så bunnløse at de må ha vært gravd ut av en gud som erstatta glede med smerte.” Slik beskrives Connie, mora til Pine Box, gutten som bestefaren kalte bastard før han pakka ham inn i en striesekk og kasta sekken på elva.

Det går hardt for seg i den amerikanske Frank Bills litterære debut. I sytten fortellinger, der de fleste er løselig knyttet sammen blir leseren presentert for grov og brutal vold, overgrep og drap. Enkelte tema går igjen i nesten hver fortelling. Det er pistoler og pumpehagler, innsunkne øyne, metamfetamin og et grusomt sinne. Veteraner fra ulike kriger, mareritt og drepte barn. Kjærligheten finnes, men ofte ikke mellom mann og kvinne. Kanskje heller i andre familierelasjoner. For familien er viktigst. Når sheriffen er kjøpt og betalt blir det blodig og voldelig der de med mest narkotika, kamphunder og våpen skal være dommere.

Setningene er korte, språket røft og det føltes som om teksten ble hugget inn. Jeg leste boka på tre timer. Det var som om jeg var fanget, og det er lenge siden jeg har lest en bok som trollbandt meg på denne måten.

Selv om fortellingene er enkeltstående er de fra samme område, og mange av de samme menneskene, eller familiene opptrer i de ulike novellene. Det gjør at leseren får et forhold til enkelte karakterer og gjør at boka blir enda bedre.

Imellom linjene ligger en voldsom samfunnskritikk. Mot en verden der de minste barna blir underholdt av tegnefilmer som er full av vold og et land som sender guttunger i krig uten noen som hjelper dem når krigen er over, kjerringa er flytta ut og kun marerittene blir igjen. Jeg håper fortellingene i boka ikke er basert på virkelige hendelser, men jeg frykter at de er det.


Terningkast 6

Kommentarer

  1. Takk for spennende anmeldelse! Denne boka står også på min leseliste. Jeg leste von Schirachs "Forbrytelser" for en tid tilbake, og det skal bli spennende å sammenligne stilen på de to bøkene.

    SvarSlett
  2. Det var en spennende omtale som fristet meg til å ville lese boken! Jeg er vanligvis forsiktig med å lese bøker med for mye vold og grusomheter, men det var som om jeg også så noe annet i din omtale. Tusen takk for tips og ha en riktig fin dag!

    SvarSlett
  3. Kjempespennende omtale - denne skal jeg kjøpe og anmelde. Tusen takk!

    SvarSlett
  4. Veldig bra omtale av en uhyre sterk debybok . Det er den beste leseropplevelsen jeg har hatt på år og dag . Frank Bill blir verdt å følge framover . Jeg har iallefall fått meg en ny favorittforfatter ved siden av Raymond Carver og Cormac McCarthy .

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…