Gå til hovedinnhold

Norsk Litteraturfestival på Lillehammer 2013




Min første litteraturfestival på Lillehammer var også mitt første besøk i den vakre byen. Jeg kom med toget onsdag formiddag, etter å ha reist fra Alta klokka 07.00. Jeg sjanglet meg trøtt oppover bakkene til hotellet og kjente meg overstrømmende takknemlig for å få sjekke inn noen timer før ordinær innsjekk. Takk til deg i resepsjonen på Radisson! Jeg sov noen timer, og gikk så ned til byen. Jeg kjente ikke noen, men byen var full av kjente likevel – bokelskere! Tok meg en liten matbil på den fine plassen; Lykkelige verden før jeg gikk bort på Cafe Stift og kjøpte meg et glass med vin. En gammel lenestol var ledig, og den tok jeg beslag i for kvelden.

                                            Noen som ser hvor Vigdis er?

Anita fra artemisiasverden skulle komme på festival og jeg skulle treffe henne for første gang. Det skulle skje på Cafe Stift. Men det var så fullt, og da Anita kom var det ikke mulig å skaffe sitteplasser, så hun dro til parken for å høre krimforfattere snakke, mens jeg satt dypt i en lenestol og koste meg med stolte stev. Ingelin Røssland, Vigdis Hjorth og Cecilie Løveid var invitert og hadde tatt utfordringen om å lage tekster til stev – tekster som kunne presentere et moderne blikk på kvinnen. I programmet sto det at det kunne bli frekt, ærlig og morsomt. Og det ble det. Folkemusikerne Tone Tomtveit, Øyunn Romtveit, Mari Dølven og Camilla Granlien framførte tradisjonelle stev og i tillegg fremførte de stevene til Løveid, Hjorth og Røssland. Det ble veldig bra. Røsslands stev finner du HER. Og her er bidraget fra Vigdis Hjorth. Jeg har kopiert teksten fra Dagbladet.no

Da stevkvelden var ferdig oppdaget jeg at det var kommet inn en melding fra Anita – og hun satt på yttersiden og ventet på meg. Selv om vi ikke hadde truffet hverandre før var det som å treffe en gammel bekjent – sånn kan det være med bokbloggere. Vi spaserte litt rundt omkring før vi endte opp med å spise en sen middag på Peppes. Der skravlet vi så lenge at vi holdt på å komme for sent til arrangementet i Tolvte time i Lillehammer kirke. Det var Aina Basso og Liv Helene Willumsen  som sammen med Jon Ewo snakket om heksebrenningene i Finnmark på 1600- tallet.

Det ble tidligere på dagen klart at Aina Basso sin bok; Inn i Elden var nominert til Nordisk råds litteraturpris for barn og ungdom.



Dansere fra Lillehammer og Gjøvik dansesenter opptrådte for oss, og det var veldig stemningsfullt og vakkert. Bildene er det Anita som tok – takk for lånet!



Jeg må jo benytte anledningen til å mimre om da jeg intervjuet Aina Basso på hurtigruta og vi snakket selvfølgelig om Inn i Elden.

Torsdag begynte det offisielle programmet. Jeg var deltaker på Norsk Kritikerlag sitt seminar  med tema kritisk ansvar. Åpningsforedraget var det Kaja Schjerven Mollerin som holdt, og hun pratet rundt kritikk som løfter frem og åpner opp, heller enn å plukke fra hverandre og rive ned. Hele foredraget ligger her.

Så var det en pause en time – den brukte jeg til å få med meg forfattermøte på Cafe Stift. Peter Franziskus Strassegger og Heidi Marie Kriznik snakket med Anne Otherholm. Det var en fin samtale, selv om jeg syns Oterholm tok alt for stor plass. Jeg ble mest nysgjerrig på Kriznik og lastet ned boka hennes på ebokbib mens jeg satt og hørte på. Den skal jeg prøve å få lest så snart som mulig.

Så var det klart for neste foredrag – nå en svensk kritiker, oversetter og kulturredaktør. Og hva skal jeg si om dette da….uten å bli usaklig? Nei, jeg skal ikke si så mye annet enn at det var nye perspektiver, spennende perspektiver, og ganske lærerikt. Jeg støtter meg nok likevel til Mona Høvring som i sin oppsummering av seminaret mente at pausene til John Swedenmark var det beste. Og selvfølgelig kommentarene og diskusjonene i etterkant. Der f.eks Jo Eggen hevdet at Sofi Oksanen er en elendig forfatter, og at det er høyresiden som pusher henne frem. Hørt på makan!  Her er lenken til foredraget til Swedenmark.

Neste foredrag; Engasjementets nødvendighet, engasjementets pris :Forfatter og kritiker Espen Stueland i samtale med kritiker Margunn Vikingstad snakket om hvordan balansen mellom det kunstneriske og det politiske veies. Stueland etterlyste et sterkere økologisk engasjement blant kritikerne og pressen generelt. Her er lenken til det foredraget.

Og så var dagens program unnagjort. Jeg gikk til hytta, lot en passe kjent forfatter jeg skulle dele rom med stå ute i torden og lyn mens jeg var i dusjen med låst dør – nektet å ta noe ansvar for forsmedeligheten, men hun var grei og det gikk seg til – tok på meg kjole og hoppet i taxi med den mer eller mindre berømte forfatteren og så traff jeg Silje! Silje er altså så hyggelig, ja riktig ei grepa jente, og vi fikk skylt ned noen alkoholenheter før vi sjanglet oss videre til festmiddag. En riktig så trivelig festmiddag. Der fikk jeg meg noen nye venner – hurra! – og jeg ble invitert med på kviss! Vi visste jo alle at Dag Solstad med sitt toppa lag kom til å vinne, men det er lov å være med – og vi kom på en hedelig 11. plass. Jeg tror det var 30 lag med, så det er jeg ganske godt fornøyd med.


                                                   Silje og meg - Petra er fotograf

Men morsomt var det på kviss og jeg sørget for pornopoengene – for ingen av de andre på laget kunne titlene på fifty shades trilogien, men det kunne jo jeg. Og så kunne jeg litt annet som de andre ikke kunne – og så kunne de andre en god del som jeg ikke kunne  - og dermed var vi alle ganske fornøyde. Jeg gikk hjem til hytta sammen med en av mine nye og hyggelige venner, og jeg tror vi snakket om litteraturformidling og naturvern, men jeg er ikke helt sikker.

Fredag var det tidlig frokost, før jeg gikk ned til Lillehammer sentrum. Dagens første foredrag ble det beste foredraget under hele festivalen. Det var Tone Selboe, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som snakket om Camilla Collett som litteraturkritiker. Avslutningen var så god at jeg fikk ståpels på ryggen. Og det var det visst mange andre også som fikk – folk reiste seg i salen og klappet– og det var klokka 11 en fredag formiddag! Strålende! Så var det tid for Audun Lindholm, redaktør i Vagant. Han skulle prate om tidsskriftets historie og hvem/hva/hvorfor – og det gjorde han helt greit. Som avslutning var det panelsamtale med Espen Stueland, Kaja Scherven Mollerin, John Swedenmark og Jon Rognlien var ordstyrer.

Jeg hørte foredraget, fant ut at jeg ville til Oslo – tok kofferten min og gikk på toget!

Så var jeg i Oslo noen dager, hjalp Torunn litt med flytting fra gamlebyen til Grünerløkka, sov, hørte på konserter, og tok fly hjem søndag formiddag. Og nå er det bare noen dager til jeg skal på ny tur – Cinque Terre!


                                          Fotograf; Wenche Fuglseth Spjelkavik

Kommentarer

  1. Hei! Så koselig innlegg da.:) Fikk forresten tak i boka til Kriznik i går , av en venninnen av min datter.:) Gler mæ te å læs den. Ha en fin helg.:)

    SvarSlett
  2. Anita: Takk takk - Kriznikboka leser jeg innimellom - liker den godt.

    SvarSlett
  3. Takk for bra omtale og Eggen er på bærtur. Sku har vært der ja.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam