Gå til hovedinnhold

Toril Moi : Språk og oppmerksomhet : Aschehoug – STEMMER – 93 sider /Bok fire i kvinne/mann prosjektet 2013


Dette er bok 4  i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå.


Bok 2 var Bli best med mental  trening av Erik Bertrand Larsen. Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte jeg meg for å levere den inn. Men jeg leste halvparten av boka – del 1 og der ble resultatet dette: Kvinner : 5, menn :76. 





Kvinner:

Virginia Woolf
Simone de Beauvoir
Iris Murdoch
Simone Weil
Cora Diamond
Ruth Klüger
Martha Nussbaum
Ane Farsethås
Vigdis Hjorth
Jane Austen
Zadie Smith
Synne Sørheim
Wenche Arntzen

Kvinner : 13

Menn:

Henry James
Anders Johansen
Ferdinand de Saussure
Wittgenstein
J. L. Austin
Stanley Cacell
Alex Rosenberg
Platon
Walter de la Mares
Ibsen
Rilke
E.M Forster
Thomas Pynchon
Derridas
Kristopher Schau
Torgeir Husby

Menn : 16

Hun hadde et mål med essayet:

Målet er å se det vanlige, og det hverdagslige med et nytt blikk: å bruke oppmerksomheten til å oppdage det som ligger i dagen, men som vi likevel overser. Målet er også å utvikle evnen til å gripe det vanskelige med virkeligheten, det vi ellers lett hopper over, det vi egentlig verken orker eller har lyst til å bruke oppmerksomhet på. Målet er å unngå å skape et skarpt skille mellom litteraturen, det dagligdagse og det politiske. Og ikke minst: målet er å øke tiltroen til språket, å få bukt med det utbredte skepsisen til språkets evne til å uttrykke noe virkelig.” – side 12

”Det motsatte av et ”oppmerksomt” språk er slett ikke et ”alminnelig” eller ”dagligdags” eller ”ulitterært språk”, men språk som brukes til å tilsløre virkeligheten. Byråkrater og akademikere utrykker seg dessverre ofte slik at vi som forsøker å begripe hva de sier havner i en hengemyr av ord som ikke betyr noenting, ord som bare har én oppgave, nemlig å få oss til å samtykke i noe vi faktisk ikke forstår. Dette er farlig for det intellektuelle livet, og enda farligere for demokratiet.” – side 14

”Å tale er å handle” – Side 24

”Ordene våre viser hvordan vi vurderer andre, samtidig som de gir andre materiale til å vurdere oss.” – Side 25

”Å være et moralsk responsivt menneske er å se virkeligheten med et rettferdig og kjærlig blikk. Dette blikket gjør det mulig å handle riktig i forhold til  andre. ( At enhver handling kan bli mislykket eller få utilsiktede konsekvenser ligger i ordets ”gramatikk”, i Wittgensteins forstand : det er en del av hva en handling er.) - - Side 48

”Men det er selvsagt ikke nødvendig å ha lest en eneste bok for å se på andre mennesker med den oppmerksomheten som Weil kaller kjærlig. For dette handler om en fundamental holdning til tilværelsen, ikke om å utstyre seg selv med den rette mengden litterær kapital.
Dermed er jeg også uenig i Marta Nussbaums tese om at vi nødvendigvis utvikler evnen til å ha medfølelse med andre ved å lese litteratur. Dette virker nedlatende i forhold til dem som ikke har utdanning, eller fritid, eller penger nok til å sette seg ned med en god bok. Dessuten er historien full av eksempler på at det ikke stemmer. Alle om hørt om konsentrasjonsleirkommandantene som dyrket Goethe og Schiller på fritiden. ” – Side 62

Dette var kjærkomment i mine ører, og det oppleves som viktig. Har de siste årene vært på mange kurs og arrangementer der leselyst har vært viktig – og der argumentet om medfølelse har vært viktig.

”Men i Norge tror vi ofte at å være snill er å lå være å si noe som kan oppfattes som kritikk. Men et unnvikende blikk gjør ikke den andre noen tjeneste. Den som aldri får høre sannheten, får heller aldri mulighet til å forholde seg til virkeligheten. ”– Side 69

Konklusjon: 13 kvinner og 16 menn. Et mye bedre resultat enn noen av de andre bøkene. Likevel er jeg skuffet. Dette essayet er den første utgivelsen i Aschehougs Stemmer. Stemmer skal være en arena for dagens samfunnsspørsmål, og foranledningen for utgivelsen av Stemmer er at det i 2013 er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Det skal komme 12 bøker i Stemmer, fra 12 forskjellige kvinnestemmer.

Toril Moi er blant verdens ledende litteraturforskere og hun har skrevet mye om feminisme. Jeg var derfor ganske trygg på at hun ville bruke eksempler og trekke frem kvinner spesielt, og det er klart hun har gjort det i dette essayet – likevel er menn nevnt flere gang.

Som litteratur var dette veldig interessant og jeg har veldig sansen for Toril Moi. Liker måten hun skriver på og jeg liker det hun skriver. 

Kommentarer

  1. Velkommen hjem.

    Jeg er litt skapfan av Toril Moi også liker jeg godt å lese sakprosaomtaler på blogg.
    Jeg er dog litt usikker på hvordan jeg stiller meg til dette telleopplegget, for skal man tilbake i tid er det tross alt mer menn og ta av, eller dvs, flere kjente, publiserte og tilgjengelige menn. De fantes jo da også de litterære kvinnene men siden de ble oversett av samtida er de vanskeligere å få øye på, satte ikke preg på samtida og havner ikke i nåtidens bøker.

    Forventer meg, som deg, et jevnere resultat i bøker som er mer foksuert på 'nyere tid', og synes egentlig Toril kom 50/50
    (psstt, det er jo nesten likestilling). Skalle jeg flåse det til, kan jeg jo si at 1 kvinne = 5 menn og da begynner vi å regne på ordentlig, ottarstyle -)

    Jeg lurer på om det er en ungdomsting å lese flest menn. Jeg gjorde det, også før jeg begynte å studere og ble 'belemret' med kanonene, etterhvert som alderdommen har kommet sigende har det blitt stadig mer kvinner, og de siste årene har det vært overvekt. Onde tunger ville sannsynligvis påstå at det har vært en nedgang i kvalitet på bøkene jeg leser på de siste 10-årene, men slike hører vi ikke på. (mhauaah). (beklager brainstormingavandlingen).

    SvarSlett
  2. Ja takk til brainstorming. Skjønner skepsisen, og ja, historisk sett har det vært flest menn å "ta" av. Men det er likevel interessant å se hvem som blir brukt som referanse og hvem som blir brukt som eksempler. Velger forfatteren Marit Bjørgen eller Petter Nortug? Eller Vigdis Hjorth eller Karl Ove Knausgård? Den første boka i dette miniprosjektet mitt ga skremmende resultater, der de få kvinnen som ble nevnt overveiende ble nevnt som skrekkeksempler. Nå leser jeg Raushetens tid av Kathrine Aspaas -og der er det referert til nyere forskning, og jeg gleder meg til å ta en oppsummering når jeg er ferdig å lese, for i den boka er det mye kvinner. Både som referanser og som eksempler.

    Dessuten er jeg nesten litt enig med deg i at 1 kvinne er verdt 5 menn :-)

    SvarSlett
  3. Eg er og fan av Torill Moi, og har planer om å lese denne!

    SvarSlett
  4. Bjørg: JA til alle som er fan av Toril Moi! Og denne her var som snacks å regne, lite og lettfordøyelig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …