Toril Moi : Språk og oppmerksomhet : Aschehoug – STEMMER – 93 sider /Bok fire i kvinne/mann prosjektet 2013
Dette er bok 4 i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser
sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå.
Bok 2
var Bli best med mental trening av Erik Bertrand Larsen. Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke
å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte
jeg meg for å levere den inn. Men jeg leste halvparten av boka – del 1 og der
ble resultatet dette: Kvinner : 5, menn :76.
Kvinner:
Virginia Woolf
Simone de Beauvoir
Iris Murdoch
Simone Weil
Cora Diamond
Ruth Klüger
Martha Nussbaum
Ane Farsethås
Vigdis Hjorth
Jane Austen
Zadie Smith
Synne Sørheim
Wenche Arntzen
Kvinner : 13
Menn:
Henry James
Anders Johansen
Ferdinand de Saussure
Wittgenstein
J. L. Austin
Stanley Cacell
Alex Rosenberg
Platon
Walter de la Mares
Ibsen
Rilke
E.M Forster
Thomas Pynchon
Derridas
Kristopher Schau
Torgeir Husby
Menn : 16
Hun hadde et mål med essayet:
“Målet er å se det vanlige, og det hverdagslige med et nytt blikk: å
bruke oppmerksomheten til å oppdage det som ligger i dagen, men som vi likevel
overser. Målet er også å utvikle evnen til å gripe det vanskelige med
virkeligheten, det vi ellers lett hopper over, det vi egentlig verken orker
eller har lyst til å bruke oppmerksomhet på. Målet er å unngå å skape et skarpt
skille mellom litteraturen, det dagligdagse og det politiske. Og ikke minst:
målet er å øke tiltroen til språket, å få bukt med det utbredte skepsisen til
språkets evne til å uttrykke noe virkelig.” – side 12
”Det motsatte av et ”oppmerksomt” språk er slett
ikke et ”alminnelig” eller ”dagligdags” eller ”ulitterært språk”, men språk som
brukes til å tilsløre virkeligheten. Byråkrater og akademikere utrykker seg
dessverre ofte slik at vi som forsøker å begripe hva de sier havner i en
hengemyr av ord som ikke betyr noenting, ord som bare har én oppgave, nemlig å
få oss til å samtykke i noe vi faktisk ikke forstår. Dette er farlig for det
intellektuelle livet, og enda farligere for demokratiet.” – side 14
”Å tale er å handle” – Side 24
”Ordene våre viser hvordan vi vurderer andre,
samtidig som de gir andre materiale til å vurdere oss.” – Side 25
”Å være et moralsk responsivt menneske er å se
virkeligheten med et rettferdig og kjærlig blikk. Dette blikket gjør det mulig
å handle riktig i forhold til
andre. ( At enhver handling kan bli mislykket eller få utilsiktede
konsekvenser ligger i ordets ”gramatikk”, i Wittgensteins forstand : det er en
del av hva en handling er.)
- - Side 48
”Men det er selvsagt ikke nødvendig å ha lest en
eneste bok for å se på andre mennesker med den oppmerksomheten som Weil kaller
kjærlig. For dette handler om en fundamental holdning til tilværelsen, ikke om
å utstyre seg selv med den rette mengden litterær kapital.
Dermed er jeg også uenig i Marta Nussbaums tese
om at vi nødvendigvis utvikler evnen til å ha medfølelse med andre ved å lese
litteratur. Dette virker nedlatende i forhold til dem som ikke har utdanning,
eller fritid, eller penger nok til å sette seg ned med en god bok. Dessuten er
historien full av eksempler på at det ikke stemmer. Alle om hørt om
konsentrasjonsleirkommandantene som dyrket Goethe og Schiller på fritiden. ” –
Side 62
Dette var kjærkomment i mine
ører, og det oppleves som viktig. Har de siste årene vært på mange kurs og
arrangementer der leselyst har vært viktig – og der argumentet om medfølelse
har vært viktig.
”Men i Norge tror vi ofte at å være snill er å lå
være å si noe som kan oppfattes som kritikk. Men et unnvikende blikk gjør ikke
den andre noen tjeneste. Den som aldri får høre sannheten, får heller aldri
mulighet til å forholde seg til virkeligheten. ”– Side 69
Konklusjon: 13 kvinner og 16
menn. Et mye bedre resultat enn noen av de andre bøkene. Likevel er jeg
skuffet. Dette essayet er den første utgivelsen i Aschehougs Stemmer. Stemmer
skal være en arena for dagens samfunnsspørsmål, og foranledningen for
utgivelsen av Stemmer er at det i 2013 er 100 år siden kvinner fikk stemmerett
i Norge. Det skal komme 12 bøker i Stemmer, fra 12 forskjellige kvinnestemmer.
Toril Moi er blant verdens
ledende litteraturforskere og hun har skrevet mye om feminisme. Jeg var derfor
ganske trygg på at hun ville bruke eksempler og trekke frem kvinner spesielt,
og det er klart hun har gjort det i dette essayet – likevel er menn nevnt flere
gang.
Som litteratur var dette
veldig interessant og jeg har veldig sansen for Toril Moi. Liker måten hun
skriver på og jeg liker det hun skriver.
Velkommen hjem.
SvarSlettJeg er litt skapfan av Toril Moi også liker jeg godt å lese sakprosaomtaler på blogg.
Jeg er dog litt usikker på hvordan jeg stiller meg til dette telleopplegget, for skal man tilbake i tid er det tross alt mer menn og ta av, eller dvs, flere kjente, publiserte og tilgjengelige menn. De fantes jo da også de litterære kvinnene men siden de ble oversett av samtida er de vanskeligere å få øye på, satte ikke preg på samtida og havner ikke i nåtidens bøker.
Forventer meg, som deg, et jevnere resultat i bøker som er mer foksuert på 'nyere tid', og synes egentlig Toril kom 50/50
(psstt, det er jo nesten likestilling). Skalle jeg flåse det til, kan jeg jo si at 1 kvinne = 5 menn og da begynner vi å regne på ordentlig, ottarstyle -)
Jeg lurer på om det er en ungdomsting å lese flest menn. Jeg gjorde det, også før jeg begynte å studere og ble 'belemret' med kanonene, etterhvert som alderdommen har kommet sigende har det blitt stadig mer kvinner, og de siste årene har det vært overvekt. Onde tunger ville sannsynligvis påstå at det har vært en nedgang i kvalitet på bøkene jeg leser på de siste 10-årene, men slike hører vi ikke på. (mhauaah). (beklager brainstormingavandlingen).
Ja takk til brainstorming. Skjønner skepsisen, og ja, historisk sett har det vært flest menn å "ta" av. Men det er likevel interessant å se hvem som blir brukt som referanse og hvem som blir brukt som eksempler. Velger forfatteren Marit Bjørgen eller Petter Nortug? Eller Vigdis Hjorth eller Karl Ove Knausgård? Den første boka i dette miniprosjektet mitt ga skremmende resultater, der de få kvinnen som ble nevnt overveiende ble nevnt som skrekkeksempler. Nå leser jeg Raushetens tid av Kathrine Aspaas -og der er det referert til nyere forskning, og jeg gleder meg til å ta en oppsummering når jeg er ferdig å lese, for i den boka er det mye kvinner. Både som referanser og som eksempler.
SvarSlettDessuten er jeg nesten litt enig med deg i at 1 kvinne er verdt 5 menn :-)
Eg er og fan av Torill Moi, og har planer om å lese denne!
SvarSlettBjørg: JA til alle som er fan av Toril Moi! Og denne her var som snacks å regne, lite og lettfordøyelig.
SvarSlett