Gå til hovedinnhold

Toril Moi : Språk og oppmerksomhet : Aschehoug – STEMMER – 93 sider /Bok fire i kvinne/mann prosjektet 2013


Dette er bok 4  i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå.


Bok 2 var Bli best med mental  trening av Erik Bertrand Larsen. Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte jeg meg for å levere den inn. Men jeg leste halvparten av boka – del 1 og der ble resultatet dette: Kvinner : 5, menn :76. 





Kvinner:

Virginia Woolf
Simone de Beauvoir
Iris Murdoch
Simone Weil
Cora Diamond
Ruth Klüger
Martha Nussbaum
Ane Farsethås
Vigdis Hjorth
Jane Austen
Zadie Smith
Synne Sørheim
Wenche Arntzen

Kvinner : 13

Menn:

Henry James
Anders Johansen
Ferdinand de Saussure
Wittgenstein
J. L. Austin
Stanley Cacell
Alex Rosenberg
Platon
Walter de la Mares
Ibsen
Rilke
E.M Forster
Thomas Pynchon
Derridas
Kristopher Schau
Torgeir Husby

Menn : 16

Hun hadde et mål med essayet:

Målet er å se det vanlige, og det hverdagslige med et nytt blikk: å bruke oppmerksomheten til å oppdage det som ligger i dagen, men som vi likevel overser. Målet er også å utvikle evnen til å gripe det vanskelige med virkeligheten, det vi ellers lett hopper over, det vi egentlig verken orker eller har lyst til å bruke oppmerksomhet på. Målet er å unngå å skape et skarpt skille mellom litteraturen, det dagligdagse og det politiske. Og ikke minst: målet er å øke tiltroen til språket, å få bukt med det utbredte skepsisen til språkets evne til å uttrykke noe virkelig.” – side 12

”Det motsatte av et ”oppmerksomt” språk er slett ikke et ”alminnelig” eller ”dagligdags” eller ”ulitterært språk”, men språk som brukes til å tilsløre virkeligheten. Byråkrater og akademikere utrykker seg dessverre ofte slik at vi som forsøker å begripe hva de sier havner i en hengemyr av ord som ikke betyr noenting, ord som bare har én oppgave, nemlig å få oss til å samtykke i noe vi faktisk ikke forstår. Dette er farlig for det intellektuelle livet, og enda farligere for demokratiet.” – side 14

”Å tale er å handle” – Side 24

”Ordene våre viser hvordan vi vurderer andre, samtidig som de gir andre materiale til å vurdere oss.” – Side 25

”Å være et moralsk responsivt menneske er å se virkeligheten med et rettferdig og kjærlig blikk. Dette blikket gjør det mulig å handle riktig i forhold til  andre. ( At enhver handling kan bli mislykket eller få utilsiktede konsekvenser ligger i ordets ”gramatikk”, i Wittgensteins forstand : det er en del av hva en handling er.) - - Side 48

”Men det er selvsagt ikke nødvendig å ha lest en eneste bok for å se på andre mennesker med den oppmerksomheten som Weil kaller kjærlig. For dette handler om en fundamental holdning til tilværelsen, ikke om å utstyre seg selv med den rette mengden litterær kapital.
Dermed er jeg også uenig i Marta Nussbaums tese om at vi nødvendigvis utvikler evnen til å ha medfølelse med andre ved å lese litteratur. Dette virker nedlatende i forhold til dem som ikke har utdanning, eller fritid, eller penger nok til å sette seg ned med en god bok. Dessuten er historien full av eksempler på at det ikke stemmer. Alle om hørt om konsentrasjonsleirkommandantene som dyrket Goethe og Schiller på fritiden. ” – Side 62

Dette var kjærkomment i mine ører, og det oppleves som viktig. Har de siste årene vært på mange kurs og arrangementer der leselyst har vært viktig – og der argumentet om medfølelse har vært viktig.

”Men i Norge tror vi ofte at å være snill er å lå være å si noe som kan oppfattes som kritikk. Men et unnvikende blikk gjør ikke den andre noen tjeneste. Den som aldri får høre sannheten, får heller aldri mulighet til å forholde seg til virkeligheten. ”– Side 69

Konklusjon: 13 kvinner og 16 menn. Et mye bedre resultat enn noen av de andre bøkene. Likevel er jeg skuffet. Dette essayet er den første utgivelsen i Aschehougs Stemmer. Stemmer skal være en arena for dagens samfunnsspørsmål, og foranledningen for utgivelsen av Stemmer er at det i 2013 er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Det skal komme 12 bøker i Stemmer, fra 12 forskjellige kvinnestemmer.

Toril Moi er blant verdens ledende litteraturforskere og hun har skrevet mye om feminisme. Jeg var derfor ganske trygg på at hun ville bruke eksempler og trekke frem kvinner spesielt, og det er klart hun har gjort det i dette essayet – likevel er menn nevnt flere gang.

Som litteratur var dette veldig interessant og jeg har veldig sansen for Toril Moi. Liker måten hun skriver på og jeg liker det hun skriver. 

Kommentarer

  1. Velkommen hjem.

    Jeg er litt skapfan av Toril Moi også liker jeg godt å lese sakprosaomtaler på blogg.
    Jeg er dog litt usikker på hvordan jeg stiller meg til dette telleopplegget, for skal man tilbake i tid er det tross alt mer menn og ta av, eller dvs, flere kjente, publiserte og tilgjengelige menn. De fantes jo da også de litterære kvinnene men siden de ble oversett av samtida er de vanskeligere å få øye på, satte ikke preg på samtida og havner ikke i nåtidens bøker.

    Forventer meg, som deg, et jevnere resultat i bøker som er mer foksuert på 'nyere tid', og synes egentlig Toril kom 50/50
    (psstt, det er jo nesten likestilling). Skalle jeg flåse det til, kan jeg jo si at 1 kvinne = 5 menn og da begynner vi å regne på ordentlig, ottarstyle -)

    Jeg lurer på om det er en ungdomsting å lese flest menn. Jeg gjorde det, også før jeg begynte å studere og ble 'belemret' med kanonene, etterhvert som alderdommen har kommet sigende har det blitt stadig mer kvinner, og de siste årene har det vært overvekt. Onde tunger ville sannsynligvis påstå at det har vært en nedgang i kvalitet på bøkene jeg leser på de siste 10-årene, men slike hører vi ikke på. (mhauaah). (beklager brainstormingavandlingen).

    SvarSlett
  2. Ja takk til brainstorming. Skjønner skepsisen, og ja, historisk sett har det vært flest menn å "ta" av. Men det er likevel interessant å se hvem som blir brukt som referanse og hvem som blir brukt som eksempler. Velger forfatteren Marit Bjørgen eller Petter Nortug? Eller Vigdis Hjorth eller Karl Ove Knausgård? Den første boka i dette miniprosjektet mitt ga skremmende resultater, der de få kvinnen som ble nevnt overveiende ble nevnt som skrekkeksempler. Nå leser jeg Raushetens tid av Kathrine Aspaas -og der er det referert til nyere forskning, og jeg gleder meg til å ta en oppsummering når jeg er ferdig å lese, for i den boka er det mye kvinner. Både som referanser og som eksempler.

    Dessuten er jeg nesten litt enig med deg i at 1 kvinne er verdt 5 menn :-)

    SvarSlett
  3. Eg er og fan av Torill Moi, og har planer om å lese denne!

    SvarSlett
  4. Bjørg: JA til alle som er fan av Toril Moi! Og denne her var som snacks å regne, lite og lettfordøyelig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam