I år skal jeg ha musikalsk julekalender og begynner med den vakre sangen; Vi tenner våre lykter når det mørkner. Denne versjonen er det Marit Larsen, KORK og Kråkesølv som har æren for.
Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
Advent og jul er en utfordring for mennesker som har i overkant lett for å gråte. Denne sangen begynner jeg alltid å hulke over, og tør rett og slett ikke klikke på linken.
SvarSlettMed klump i halsen,
Hmm, skjønner hva du mener - for meg er det spesielt nordnorsk julesalme som fremkaller klumpen i halsen - og da klarer jeg ikke å holde meg heller.
Slettflott artikkikkel , fant det jeg lette etter.
SvarSlett