torsdag 29. august 2013

Dagstur til Kautokeino og mange bilder fra Juhls

Forrige helg fikk vi besøk av et vennpar som aldri hadde vært i Finnmark før. Det ble ytret et sterkt ønske om å besøke Kautokeino, og vi var fornøyd med det. Det er 13 mil mellom Alta og Kautokeino, og fine veier, litt mye rein i perioder, så man må være foriktig på gasspedalen, men fin natur er jeg alltid glad for å vise frem. Vi brukte litt tid på Juhls sølvsmie i Kautokeino, og HER kan du lese litt mer om den.




Vi fant gullegget - Juhls sølvsmie i Kautokeino


Regine Juhls har arbeidet med denne veggen i mange år - og det er svært og vakkert og veldig spesielt.




Her jobbes det blant turister og ansatte.

Det selges lokal, nasjonal og internasjonal kunst i de flotte lokalene. 



Afghanistan, Iran eller kanskje Tyrkia? Nei, det er Juhls i Kautokeino. 





Jeg oppfordrer alle til å ta en tur innom. 

På hjemveien stoppet vi på Suolovopmi fjellstue og spiste røye. Det var nydelig mat og kortreist. Fisken er fanget i vannene ved fjellstua. Har du ikke vært der heller så ta deg en tur. Anbefales - god stemning og Suolovopmi fjellstue en av mine favorittfjellstuer i Finnmark.

onsdag 28. august 2013

David Ebershoff : Den danske piken : 366 sider, Schibsted forlag



Interessant og fascinerende

David Ebershoff har skrevet om den første mannen i verden som gjennomgikk en kjønnsskifteoperasjon. Romanen tar utgangspunkt i den danske malerens Einar Wegeners  (f.1882) liv, men forfatteren har tatt seg skjønnlitterære friheter. Dette er ikke en biografi.

I romanen opplever vi at Einar og hans amerikanske kone, Greta har en lykkelig og kunstnerisk fruktbart liv. Einar er berømt, Greta sliter mer, men de har det bra sammen. Så trenger Greta en kvinnelig modell og ber Einar ta på seg en kjole. Etter det blir ingenting det samme. Einar skifter personlighet når han kler på seg kvinneklær, og han kaller seg for Lili. Det er ikke i Gretas tanker å nekte Einar å kle seg som kvinne, og i perioder maser hun på ham for at han skal bli Lili. Det er nemlig gjennom Lili at hennes kunstneriske talent får vinger (for å si det litt blødmefylt.) Når Einar blir Lili og når Lili blir Einar så husker ikke de hva den andre sa og gjorde, og for Einar er det som å ha en helt annen person inni kroppen sin.

I København rundt 1925 var det ikke vanlig å se menn kledd som kvinner, og hemmeligheten om hvem Lili egentlig var holdt både Einar og Greta tett om.

I løpet av romanen utvikler og forandret forholdet mellom Greta og Einar seg, og begge to viste imponerende stayerevne og styrke.

Historien er veldig interessant og fascinerende, og boka er godt skrevet, selv om det er en del slurvfeil i teksten. En runde til i vaskemaskinen hadde ikke vært dumt, og skal boka i pocket håper jeg forlaget tar den ekstra runden.


 Dette maleriet er malt av Einar Wegener i 1916, og plakater kan kjøpes her. 


tirsdag 27. august 2013

Johanna Sinisalo : Fuglehjerne : Vega forlag – 307 sider



Spesiell, spennende og spektakulær

Har du hørt om Johanna Sinisalo? Jeg visste ikke noe om henne, men etter at jeg har lest denne boka satser  jeg på å lese alt hun har gitt ut, og jeg vil gjerne at andre elskere av litteratur skal bli kjent med Sinisalos bøker.

Fuglehjerne er en mijøbok. Ikke slik å forstå at det er en fagbok eller at forfatteren forteller at dette er en miljøbok, men måten miljøproblematikken kommer opp på er så tydelig at jeg har lyst til å gi boka denne merkelappen.

Tekstpassasjer fra Joseph Conrads Mørkets hjerte er mange, og det blir kjapt klart at Heidi og Jyrki er på tur inn i Tasmanias mørke.

Historien om Heidi og Jurki starter i Levi en lørdag i april 2006 når Heidi som er på jobbreise treffer den kjekke bartenderen Jurki. Heidi jobbet for et oljeselskap, og de har reist til Lappland for å feire en undersøkelse, nemlig at imagebyggerne har klart å overbevise forbrukerne om at ”enhver borger som kjørte bil eller fyrte med olje kunne, takket være arbeidet vårt, oppleve samvittigheten, kanskje til og med verden, en smule renere.”

Fortellerstemmen skifter hele tiden mellom Heidi og Jyrki, og i tilegg er det en ikke navngitt karakter som kommer til orde med ujevne mellomrom og forteller sin destruktive historie. Vi veksler mellom fortid som altså begynner våren 2006 og nåtid, noen måneder senere.

Romanen er rå, humoristisk og poetisk; ”Det kjentes som om den merkelige drikken hadde tatt heis fra ganen min og rett opp i hjernen, der den nå hvilte seg og sendte ut en behagelig bedøvende stråle.”

Kunnskapsrik forfatter, med mye humor, snert og selvfølgelig – mye alvor.

Heidi faller pladask for Jurki, og etter en natt sammen med ham tenker hun;

”Å føkk, jeg hadde gått og mast om løssex. Jeg hadde fått løssex. Jeg hadde fått løssex av eksepsjonell karakter.”

På turstiene gjennom Tasmanias villmark sliter Heidi:

”Om Australia hovedsakelig er tørr som knusk, virker denne delen av Tasmania som et tynt skall oppå et dissende myrlag. En riktig terrengenes créme brülée, satan også.”

For miljøvernere og fjellklatrere og vante og uvante turvandrere vil denne boka være som en oppdagelse av en skatt – tror jeg. På side 51 ler jeg så høyt at jeg etter at latterkula er over blir overmannet av skam. Selvfølgelig kan jeg ikke forklare de nydelige søte italienske jentene og de kjekke italienske guttene som ligger på solsengene rundt meg at Jurki akkurat har bestemt seg for å ikke fortelle Heidi hva som står i guideboka. Han konkluderer med at ”forfatterne  har vel ikke tenkt i det hele tatt”, humre humre.

Mens Heidi og Jurki sliter seg gjennom den tasmanske ødemarka, skitten og sliten og med minimalt med mat finner jeg så mange gode avsnitt og setninger at jeg egentlig har lyst til å kopiere hele boka og vise den frem, men det er jo mye enklere at DU leser boka selv.

I luften surrer det enorme fluer, så store og feite at man ikke engang har lyst til å drepe dem, jeg kan se for meg at det ville sprute noe navnløst og avskyelig ut av dem.”

Jyrki er den økobevisste, og han er ekstrem i enkelte av sine ytringer. Som når han diskuterer med Heidi om bind eller tamponger er best på tur, og det er helt uaktuelt at hun skal la noe av dette bli igjen i naturen, eller i toalett langs veien – nei, det skal pakkes inn og bæres tilbake.  Men den finske vandreren har også mye kunnskap og er en særdeles kunnskapsrik ung mann:

”Våre forfedre begikk aktive forbrytelser til sitt eget beste. De påfølgende generasjoner legger ut på den passive forbrytelsens vei med fullstendig samme tanker, de ser på det hele som de ser på andre folks etniske utrenskninger, og på sine egne: det er ingenting å gjøre med saken, verden er sånn, vi har rett til det. Akkurat som en vanlig jenki sier om klimaendringen: lar vi et par isbjørner true den amerikanske levemåten?
Og hva skal vi med disse isbjørnene og tigrene? Åja, de var visst til nytte for glaneturismen.” – Jurki side 111

Krydret med sitater fra Mørkets hjerte av Joseph Conrad må det jo bare bli glimrende lesestsoff:

Det eneste de ønsket var å rive skattene ut av hjerteroten på dette landet, uten andre og mer høyverdige grunner enn skapsprengerens når han bryter opp enda et pengeskap. (Conrad)

Les og lær og bli underholdt – og takk til Vega forlag for at de utga denne boka i 2012. Gi gjerne ut de andre bøkene hennes også. Dette er god litteratur!

Terningkast 6

Ps: På kritikerseminaret på Lillehammer i juni i år etterlyste Espen Stueland en litteraturkritikk som ga mer oppmerksomhet til bøker som handlet om miljøvern og økologi, og jeg tenkte på Espen Stueland på hver side av boka. Denne boka må du lese Espen!

søndag 18. august 2013

Patti Smith : Sanka ull – Woolgathering – Samlaget, 141 sider



 Patti Smith skrev ferdig denne lille boka 30. desember 1991, på 45 års dagen sin. Hun sier at alt det hun skriver er sant, og hun har skrevet det akkurat slik det var. Hun kom ut av en dvaletilstand når hun skrev, og hun håper at boka vil fylle leseren med en vag og nysgjerrig glede.

Boka er tilegna faren. Teksten er både på engelsk og nynorsk, og jeg likte det godt. Det var spennende å se hvilke valg oversetteren hadde tatt.

Boka starter med en tekst om barndommen:

”Nyfikne ønske surra i lufta, frigjorde føtene til eit dystert, spedlemma barn som knapt klarte å hindra sokkane i å forsvinna ned i det tunga skoa”.

”Blikkfanget var den gamle svarte stallen der det budde flaggermus. Han er nedbrend for lenge sidan, men på den tida stod han som ein hatt så medteken at berre eit modig eller fortapt menneske ville gått med ham.”

Forsiktig med å blotta sjela
Forsiktig så du ikkje blottar heile

Patti sier at alt hun skriver er opplevd. Da har hun opplevd å se små mennesker som ingen andre ser bevege seg rundt på jordene og plukke ull. Les og døm selv. Patti mener nok at det er mer mellom himmel og jord enn hva øyet ser. 

lørdag 17. august 2013

Rock og bøker - supernydeligfantastisk utstilling på Alta bibliotek

I Alta har vi mange arrangement vi er stolt av - et av dem er Aronnesrocken. Aronnesrocken startet som en minifestival på et jorde på Aronnes, og gradvis er festivalen utvidet til å bli et av årets høydepunkt for mange altaværinger. Et prinsipp står fast - det er gratis å komme inn på festivalen. I anledning årets festival har Alta bibliotek laget en utstilling














Lars Pettersson : Kautokeino, en blodig kniv : Oktober, 377 sider


Reindrift og familieære
Publisert i Altaposten 15. august

Lars Petterson må være en tøff mann. Han har skrevet en kriminalroman der handlingen utspiller seg i Kautokeino, og han tar ikke med silkehansker på kulturen i reindriftsnæringen. Forfatteren har i årevis bodd delvis i Kautokeino og delvis i Sverige. Han er en svensk filmskaper som har laget spillefilmer, tv-serier og dokumentarer. For denne boka ble han tildelt Debutantprisen av Svenska Deckarakademin.
Hovedpersonen er den svenske juristen og assisterende statsadvokat, Anna Magnussen som er oppvokst og bosatt i Stockholm. Mora var fra en reindriftsfamilie i Kautokeino, og da Anna var yngre var de ofte på ferie nordpå.
Skyldig
Søskenbarnet, Nils Mattis er anmeldt for voldtekt, og bestemora har innstendig bedt Anna om å hjelpe ham. Anna reiser nordover og når hun begynner å se på saken skjønner hun at Nils Mattis ikke er så uskyldig som hun hadde trodd, og at ”alle” i Kautokeino vet at han er skyldig. Men familien, med tanter og bestemor i spissen,  bruker gamle tradisjoner i reindrifta som skjold. Nils Mattis må frikjennes. Familien har ikke råd til å leie inn drenger til å passe på flokken hvis han må i fengsel. Den lille flokken som eies av Annas familie kommer da til å bli spist opp av naboflokkene som eies av større familier, som har større flokker.
Spennende
Når den voldtatte jenta dør, og det ganske snart dukker opp enda et lik, samtidig som både Anna og lensmannsbetjenten blir utsatt for drapsforøk blir det gruelig spennende.
Pirking
Som lokalkjent kritiker ble det vanskelig å ikke henge seg opp i faktafeil.
Vi har jo ikke en egen statsadvokat i Alta, og det finnes vel ikke andre enn de som bor i bartebyen midt i Norge som bruker begrepet heimert om hjembrent? Og når Kløfta er stengt fordi utenlandske vogntog står fast på vinteren, er ikke veien mellom Suolovuopmi og Gargia åpen. Men dette er pirk, og fordi boka er fiksjon har forfatteren lov til å dikte fritt. Språket er godt og miljøskildringene stort sett troverdige, selv om det er tydelig at modermanuset er skrevet før Høybråten fikk gjennomslag for røykeloven.
En blodig kniv i Kautokeino kan leses som en ren kriminalroman med lokalkoloritt, eller som en innlegg i kampen mot overbeite og lovløse tilstander på vidda.
Terningkast 5

søndag 11. august 2013

Litt av hvert


To lydbøker jeg ikke finner energi eller lysta til å anmelde  - men de er hørt nå i sommer;
Grense Jakobselv av Kjartan Fløgstad og St. Laurentius tårer av Kasper Hoff. 

Jeg har lest noen flammesingler som jeg heller ikke har lyst til å anmelde, jeg bare nevner det her, til helt privat bruk, så kan de som er spesielt interessert i min mening sende meg en e-post, noe jeg regner med at mange vil gjøre. Flammesinglene er: Kuene av Lydia Davis, Nye og gamle dikt av Jorunn Aanderaa, Croquis av Gitte Broeng og Farvel, vesle Lettera av Ron Padgett.

Jeg har skrevet ferdig en anmeldelse som skal til Altaposten  i kveld, og nå leser jeg Rydde ut av Helene Uri, og jeg noterer kommentarer og spørsmål så blekket fyker rundt meg.

Panda er blitt stor – fem uker, og han springer fort, fort, fort og hyler når jeg forlater han i hundegården. Han kommer når jeg roper navnet hans, og han prøver å bryte seg gjennom nettingen til Pelle, Øre og Emil, som bare er sånn passelig fornøyd med den masete valpen i naborommet.


Orange is the New Black


Nå har jeg sett ferdig hele første sesong av Orange is the New Black. Jeg likte serien, selv om jeg rett som det var hadde lyst til å filleriste hovedpersonen, Piper. For hvor dum går det an å bli? Og den der forloveden hennes? Nei, nei, nei! Men så ble jeg så glad i noen av de andre karakterene, og nå gleder jeg meg til sesong to som skal komme en gang i løpet av 2014.

Orange is the New Black er basert på en memoarbok skrevet av Piper Kerman, og boka er blitt populær etter at serien ble sluppet på Netflix i sommer. Handlingen i serien ligger tett opp til boka.

Dagbladet skrev i går at fans av serien har opprettet en side der du kan gå inn og registere bøker du har observert. I Orange is the New Black leses det mye og her er lenke til en liste over bøker og forfattere som er nevnt i første sesong.


torsdag 8. august 2013

8. august - verdens orgasmedag

Du visste det sikkert, men jeg var ikke helt klar over at det var innført en verdensdag for orgasme.

I anledning dagen lenker jeg til Cupidos novellekonkuranse 2013, der selveste Anne B. Ragde var hoveddommer. Det strømmet inn gode tekster, og juryen hadde mye å fryde seg over.

Og, visste du at selveste Karl Ove har skrevet erotiske noveller? Her er et utdrag fra en novelle, presentert i Dagbladet i mai 2012.

Fenomenet Fifty Shades kjenner jo alle til, selv om ikke alle har lest boka. Nå legger tjenestemenn i det britiske politikorpset skylden på trilogien for de mange skadene dustete menn påfører seg selv under jakt på seksuell nytelse. Sist var en mann som hadde plassert snoppen i en brødrister og måtte få hjelp fra både politi og lege for å bli kvitt grillene. Fikk han ideen til det fra Fifty Shades?
Jeg har bare lest første bok, fristet ikke så mye å lese de to andre - det ble for kjedelig, men å gi Fifty Shades skylden er uansett tull.

Nettavisen har laget en oversikt for deg som har lest Fifty Shades, og nå vil ha mer.

Mens jeg drev og snoket på nettet nå i kveld oppdaget jeg at Sommer-Melbu har arrangert et litteraturseminar om erotisk litteratur med mange kompetente deltakere. Alt skjedde visst den 5. juli, men dette er jo alt for interessant til at det kun skal foregå i Melbu. Hvorfor ikke arrangere det i Alta også?

Her er lenken til noen av bloggpostene der jeg har skrevet om vovede gjerninger.

Mari minnet meg om Bokelskerinnens anbefalinger om erotisk litteratur etter Fifty Shades. Takk!


mandag 5. august 2013

Håkan Nesser : Himmel over London – Lydbok, 15 timer og 33 minutt



Sånn passe

Dette var min første Håkan Nesserbok, og jeg er ikke skuffet, og heller ikke begeistret, det var en midt på treet opplevelse.

En gammel mann, Leonard Vermin har tatt med seg sin kone til London. Leonard skal snart dø, han har fått beskjed fra legen om at han bare har noen måneder igjen, og nå har han reist til London for å arrangere en avskjedsmiddag, en middag der han skal ta avskjed med livet.

Leonards kone har to barn fra et tidligere ekteskap, og disse barna er også invitert. De er voksen, og har store problemer – hver på sin måte. En har alkoholproblemer, ei har sterke tvangstanker om renslighet og hygiene. Og så er det en til aktør – en mann fra USA, som får et brev i posten med en invitasjon og en flybillett på første klasse til London – og han får bare vite at avsender er en person som kaller seg V.

Leonard har en fortid fra London, og det var der han traff sin store kjærlighet, og ble viklet inn i store og skremmende begivenheter – noe som vi som lesere/lyttere får innblikk i med ujevne mellomrom.

Plutselig dukker det opp en ny mann – en mann som er fortelleren i historien, han som dikter opp Leonard, kvinnen med tvangstankene og de andre – og nå begynner det å bli skikkelig rotete, for fortelleren og Leonard har vært forelsket i samme jente –men det var vel ikke helt den samme jenta?
  
Anders Ribu leser som vanlig godt, og jeg lyttet meg igjennom lydboka samtidig som jeg la puslespill fra Cinque Terre.

Andre bloggere som har hørt/lest boka er:




torsdag 1. august 2013

Adam Johnson : Barnehjemsbestyrerens sønn : Gyldendal, 500 sider


Publisert i Altaposten 1. august 2013



Anbefales uten forbehold!

”Når man putter foten ned i en støvel som er seig av gamle tær, bruker man den samme metoden som når man slår opp en luke til en tunnel i den demilitariserte sonen, eller kidnapper en fremmed på en strand i Japan: Man bare puster dypt og gjør det.”

Tatoverte fiskere

Det er hovedpersonen, Pak Jun Do som forteller oss dette. Han vokser opp på et barnehjem i Nord-Korea, og som ung mann havner han i militæret. Der blir han blant annet ekspert på kamp i mørket. Han lærer seg å tyde radiosignaler og blir utstasjonert på en fiskebåt. Pak Jun Do er ikke gift, og for å være fisker må man være gift. Det må være noen hjemme som tar straffen hvis fristelsen til å forsvinne blir for stor. Alle fiskerne har brystet dekket av en tatovering av ektefellen. Fiskebåten til Pak Jun Do blir bordet av den amerikanske marinen og det at Pak Jun Do ikke har tatovering gjør situasjonen vanskelig. Skipperen bestemmer derfor at han skal tatovere Pak Jun Do selv. På brystet får han en tatovering av den vakreste kvinnen i Nord-Korea, skuespillerinnen Sun Moon. Sun Moon er gift med kommandør Ga, den militære lederen for Nord-Koreas fengsler, gullbeltevinner i Taekwondo, og mannen som renset hæren for alle homofile.

Nord-Korea yter nødhjelp

Vi følger Pak gjennom mange år, og det som beskrives er så rystende og så fjernt fra hverdagen i vesten at jeg lenge var overbevist om at forfatteren diktet fritt. Men jeg ble nysgjerrig og begynte å sjekke kilder, og jeg ble overrasket da jeg skjønte at hverdagslivet i Nord-Korea er så jævlig og så overvåket som det beskrives. Visste du at det var høytalene i hver boenhet i Nord-Korea? Der myndighetene hele dagen kjører på med propaganda om det fattige Sør-Korea og hvor grusomt amerikanske borgerne har det? Men heldigvis sender Nord-Korea nødhjelp med mat slik at innbyggerne i USA og Sør-Korea skal slippe å sulte.

Lærerik skjønnlitteratur

Barnehjemsbestyrerens sønn ble vinner av Pulitzerprisen for skjønnlitteratur 2013, og den har alt jeg ønsker meg av en bok. Den er lærerik, spennende og uforutsigbar. Jeg anbefaler uten forbehold, til kvinner og menn, til gammel og ung – ja til alle som elsker gode bøker.

Adam Johnson bor i San Francisco og underviser ved Stanford University. Dette er hans fjerde roman, men den første som er oversatt til norsk.

Terningkast 6