Gå til hovedinnhold

Johanna Sinisalo : Fuglehjerne : Vega forlag – 307 sider



Spesiell, spennende og spektakulær

Har du hørt om Johanna Sinisalo? Jeg visste ikke noe om henne, men etter at jeg har lest denne boka satser  jeg på å lese alt hun har gitt ut, og jeg vil gjerne at andre elskere av litteratur skal bli kjent med Sinisalos bøker.

Fuglehjerne er en mijøbok. Ikke slik å forstå at det er en fagbok eller at forfatteren forteller at dette er en miljøbok, men måten miljøproblematikken kommer opp på er så tydelig at jeg har lyst til å gi boka denne merkelappen.

Tekstpassasjer fra Joseph Conrads Mørkets hjerte er mange, og det blir kjapt klart at Heidi og Jyrki er på tur inn i Tasmanias mørke.

Historien om Heidi og Jurki starter i Levi en lørdag i april 2006 når Heidi som er på jobbreise treffer den kjekke bartenderen Jurki. Heidi jobbet for et oljeselskap, og de har reist til Lappland for å feire en undersøkelse, nemlig at imagebyggerne har klart å overbevise forbrukerne om at ”enhver borger som kjørte bil eller fyrte med olje kunne, takket være arbeidet vårt, oppleve samvittigheten, kanskje til og med verden, en smule renere.”

Fortellerstemmen skifter hele tiden mellom Heidi og Jyrki, og i tilegg er det en ikke navngitt karakter som kommer til orde med ujevne mellomrom og forteller sin destruktive historie. Vi veksler mellom fortid som altså begynner våren 2006 og nåtid, noen måneder senere.

Romanen er rå, humoristisk og poetisk; ”Det kjentes som om den merkelige drikken hadde tatt heis fra ganen min og rett opp i hjernen, der den nå hvilte seg og sendte ut en behagelig bedøvende stråle.”

Kunnskapsrik forfatter, med mye humor, snert og selvfølgelig – mye alvor.

Heidi faller pladask for Jurki, og etter en natt sammen med ham tenker hun;

”Å føkk, jeg hadde gått og mast om løssex. Jeg hadde fått løssex. Jeg hadde fått løssex av eksepsjonell karakter.”

På turstiene gjennom Tasmanias villmark sliter Heidi:

”Om Australia hovedsakelig er tørr som knusk, virker denne delen av Tasmania som et tynt skall oppå et dissende myrlag. En riktig terrengenes créme brülée, satan også.”

For miljøvernere og fjellklatrere og vante og uvante turvandrere vil denne boka være som en oppdagelse av en skatt – tror jeg. På side 51 ler jeg så høyt at jeg etter at latterkula er over blir overmannet av skam. Selvfølgelig kan jeg ikke forklare de nydelige søte italienske jentene og de kjekke italienske guttene som ligger på solsengene rundt meg at Jurki akkurat har bestemt seg for å ikke fortelle Heidi hva som står i guideboka. Han konkluderer med at ”forfatterne  har vel ikke tenkt i det hele tatt”, humre humre.

Mens Heidi og Jurki sliter seg gjennom den tasmanske ødemarka, skitten og sliten og med minimalt med mat finner jeg så mange gode avsnitt og setninger at jeg egentlig har lyst til å kopiere hele boka og vise den frem, men det er jo mye enklere at DU leser boka selv.

I luften surrer det enorme fluer, så store og feite at man ikke engang har lyst til å drepe dem, jeg kan se for meg at det ville sprute noe navnløst og avskyelig ut av dem.”

Jyrki er den økobevisste, og han er ekstrem i enkelte av sine ytringer. Som når han diskuterer med Heidi om bind eller tamponger er best på tur, og det er helt uaktuelt at hun skal la noe av dette bli igjen i naturen, eller i toalett langs veien – nei, det skal pakkes inn og bæres tilbake.  Men den finske vandreren har også mye kunnskap og er en særdeles kunnskapsrik ung mann:

”Våre forfedre begikk aktive forbrytelser til sitt eget beste. De påfølgende generasjoner legger ut på den passive forbrytelsens vei med fullstendig samme tanker, de ser på det hele som de ser på andre folks etniske utrenskninger, og på sine egne: det er ingenting å gjøre med saken, verden er sånn, vi har rett til det. Akkurat som en vanlig jenki sier om klimaendringen: lar vi et par isbjørner true den amerikanske levemåten?
Og hva skal vi med disse isbjørnene og tigrene? Åja, de var visst til nytte for glaneturismen.” – Jurki side 111

Krydret med sitater fra Mørkets hjerte av Joseph Conrad må det jo bare bli glimrende lesestsoff:

Det eneste de ønsket var å rive skattene ut av hjerteroten på dette landet, uten andre og mer høyverdige grunner enn skapsprengerens når han bryter opp enda et pengeskap. (Conrad)

Les og lær og bli underholdt – og takk til Vega forlag for at de utga denne boka i 2012. Gi gjerne ut de andre bøkene hennes også. Dette er god litteratur!

Terningkast 6

Ps: På kritikerseminaret på Lillehammer i juni i år etterlyste Espen Stueland en litteraturkritikk som ga mer oppmerksomhet til bøker som handlet om miljøvern og økologi, og jeg tenkte på Espen Stueland på hver side av boka. Denne boka må du lese Espen!

Kommentarer

  1. Jeg lot meg ikke friste. Ikke på grunn av omtalen din, men det totale fraværet av hjerteskjærende, ekstremt tåredryppende, tragedie type menneskedødtragedie. Det er ikke deg, det er meg.

    - Men coveret, DET er jaggu helt gull.

    SvarSlett
  2. (hehe til ellikken, du synes det ikke det var ekstremt hjerteskjærende at hun måtte bære sine egne bind gjennom bushen da?)

    Jeg tror jeg lar meg friste, selv om jeg ikke liker såkalte morsomme setninger, slike som virker mer konstruerte enn dypfølte, og mange morsomme skribenter ender der.
    Jeg sier det sannsynligvis og kun fordi jeg har snublet og mistet distansen til lesebunken, jeg overveldes av alt jeg skal lese, alt som er bra, alt jeg går glipp av, og alt jeg ikke vet noe om.
    Det eneste forsvaret er da og blir sur og negativ hver gang noen prøver å anbefale meg noe
    - skremme bokelskerne til skogs, slik at jeg stødig og panisk kan jobbe meg gjennom bunkene.

    Jeg hang meg opp i løssex-en, hva er det - one night stand?, eller en variant av Erica Jongs zipless fuck. Eller er det bare ekstremt løst og horete? Jeg later som jeg ikke vet hva forfatteren heter engang. Johanne who, sa du??

    SvarSlett
  3. Denne vil jeg også lese! :-)

    Karin

    SvarSlett
  4. Elllikken: Det er ikke deg, det er meg. Den der er jeg alt for gammel til å tro på....grumf. Du er ikke glad i meg lenger....Du elsker meg ikke. Akk. O. Ve.

    Fint cover, det er sant - og den er ikke akkurat hjerteskjærende på hjertesmerte måten, men den er jo så gooooood. Nok ooooer?

    Ingalill : Nei, hun syntes visst ikke det, enda det var ganske problematisk med det blodige avfallet. Blir så glad hvis du lar deg friste, for dette er en skikkelig god bok. Og du må ikke bli sur og negativ for det tar så mye energi.

    Løssex er one night stand - yepp. Sinisalo var det. Og gruelig hvor jeg gruer meg til den andre helga vi skal møtes i Oslo i september. Til den dagen jeg skal stå med sitater fra helten din. Det hjelper ikke å ha sydd 8 sting i hånda heller, men det er kanskje bare syting. Jeg vil selge plassen min og gå for 3 kilometer. Da kan jeg drikke litt vin og øl i Dublin....Åhh.

    Karin B: Så fint, og den kan du også bruke i undervisning, med sammenligning av Annabel av Kathleen Winther. Kjenner at jeg har lyst til å snakke om disse to bøkene på vgs.

    SvarSlett
  5. Nei, nei, og Dublin burde du helst avlyse, det er helt korrekt at vondt i hånda er irrelevant når det kommer til løping. 3km er lureri.
    Det høres så lett ut, men hvis du er sprek er det helvete på jord for man må løpe så fort, er man mindre sprek er det antiklimaks, for det er over før du har kommet i gang og pulsen har økt. DONT FALL FOR IT.

    Jeg skal i dobbel førtiårsdag på lørdag, hos festlige naboer som alltid må bære meg hjem, men denne gangen er det ikke sikkert jeg kommer meg inn døra engang, for jeg har jo langturer å løpe. Den må løpes før festen, for sikkerhets skyld, ifall jeg faller av planen om et eneste glass hele kvelden. Det samme gjelder for Dublin OG bokbloggtreffet. (stønn).
    Irrelevant spam slutt.

    Om boka:
    Jeg venter på lydboka i første omgang, og skal jeg være helt ærlig, bunnløst, er det tittelen. Fuglehjerne - seriously, kunne de ikke bare kalt den - miljøsafari. Jeg har ennå ikke kommet meg etter hjernen er alene, og fugleskytinga i Veien til verdens ende. Seriously.

    (håper sitatene allerede er valgt og utenatt lært. Serrrrriøst)

    SvarSlett
  6. Karin B: Litt morsomt, men har altså kommentert som om DU kommenterte på bloggposten jeg nettet hadde lagt ut, den om den danske piken. Må være fordi jeg bare går og tenker på hvor fin den vil være å bruke i skolen.

    SvarSlett
  7. Ingalill: Det er nok lurt at du trener før den store festen. Bare ett glass hele kvelden høres ut som en vanskelig balansegang. Har brent meg på den der flere ganger.

    Du er jo sprek, så for deg er 3 km for lite - men for meg er det kanskje akkurat passe. Er begynt på den der løpeboka om de ultraløperne i Mexico, kanskje jeg blir inspirert.

    Sitater ja -funnet og heklet på gamle blondeduker med stor møye.

    SvarSlett
  8. Fantastisk.
    Born to Run gjør ultraløpere av oss alle, også er den full av CalloBlancositater du kan bruke under løpet -)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…