Gå til hovedinnhold

Adam Johnson : Barnehjemsbestyrerens sønn : Gyldendal, 500 sider


Publisert i Altaposten 1. august 2013



Anbefales uten forbehold!

”Når man putter foten ned i en støvel som er seig av gamle tær, bruker man den samme metoden som når man slår opp en luke til en tunnel i den demilitariserte sonen, eller kidnapper en fremmed på en strand i Japan: Man bare puster dypt og gjør det.”

Tatoverte fiskere

Det er hovedpersonen, Pak Jun Do som forteller oss dette. Han vokser opp på et barnehjem i Nord-Korea, og som ung mann havner han i militæret. Der blir han blant annet ekspert på kamp i mørket. Han lærer seg å tyde radiosignaler og blir utstasjonert på en fiskebåt. Pak Jun Do er ikke gift, og for å være fisker må man være gift. Det må være noen hjemme som tar straffen hvis fristelsen til å forsvinne blir for stor. Alle fiskerne har brystet dekket av en tatovering av ektefellen. Fiskebåten til Pak Jun Do blir bordet av den amerikanske marinen og det at Pak Jun Do ikke har tatovering gjør situasjonen vanskelig. Skipperen bestemmer derfor at han skal tatovere Pak Jun Do selv. På brystet får han en tatovering av den vakreste kvinnen i Nord-Korea, skuespillerinnen Sun Moon. Sun Moon er gift med kommandør Ga, den militære lederen for Nord-Koreas fengsler, gullbeltevinner i Taekwondo, og mannen som renset hæren for alle homofile.

Nord-Korea yter nødhjelp

Vi følger Pak gjennom mange år, og det som beskrives er så rystende og så fjernt fra hverdagen i vesten at jeg lenge var overbevist om at forfatteren diktet fritt. Men jeg ble nysgjerrig og begynte å sjekke kilder, og jeg ble overrasket da jeg skjønte at hverdagslivet i Nord-Korea er så jævlig og så overvåket som det beskrives. Visste du at det var høytalene i hver boenhet i Nord-Korea? Der myndighetene hele dagen kjører på med propaganda om det fattige Sør-Korea og hvor grusomt amerikanske borgerne har det? Men heldigvis sender Nord-Korea nødhjelp med mat slik at innbyggerne i USA og Sør-Korea skal slippe å sulte.

Lærerik skjønnlitteratur

Barnehjemsbestyrerens sønn ble vinner av Pulitzerprisen for skjønnlitteratur 2013, og den har alt jeg ønsker meg av en bok. Den er lærerik, spennende og uforutsigbar. Jeg anbefaler uten forbehold, til kvinner og menn, til gammel og ung – ja til alle som elsker gode bøker.

Adam Johnson bor i San Francisco og underviser ved Stanford University. Dette er hans fjerde roman, men den første som er oversatt til norsk.

Terningkast 6


Kommentarer

  1. Helt enig med din vurdering, jeg ga også denne terningkast 6!

    SvarSlett
  2. Såpass ja.. en bok jeg nok må sjekke ut med tid og stunder.:)

    SvarSlett
  3. Så god altså!
    , vel, en håndfull av mine bokbloggguruer kan vel ikke ta feil, så da blir det lydbok, straks jeg finner den.

    SvarSlett
  4. Herlig omtale, Solgunn! Jeg vurderte den også til opp mot en sekser, men endte på en sterk femmer.

    Nei, Ingalill - bokblogguruene dine tar ikke feil!! Når det kommer ut noe så sjelden som en roman om forholdene i Nord-Korea - da er man med!

    SvarSlett
  5. "lærerik, spennende og uforutsigbar" - kjempegod oppsimmering av denne fantastiske boken... jeg leste den ifjor og den ble årets favorittbok!

    SvarSlett
  6. Tine: Fint med terningkast - det er ingen tvil på 6ere - det er gode bøker!

    Anita : Klart du må :-)

    Ingalill : Ja, så god er den.

    Rose-Marie : Takk, takk - ja, jeg så femmern din :-)

    Clementine: Skjønner det godt, den har jo alt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Bokbloggertreff og Kapittel i Stavanger - Stor grad av gledings!

Årets bokbloggertreff er lagt til Stavanger i forbindelse med litteraturfestivalen Kapittel, og det gir meg en glimrende anledning til å besøke Stavanger for første gang. Jeg gleder meg stort, og flybilletter og hotellrom er bestilt for mange måneder siden. 


Når man leser hundrevis av bøker i året og ELSKER å snakke om leseopplevelsene det gir, sier det seg selv at å treffe andre likesinnede byr på mange positive opplevelser, noe erfaringer fra tidligere bokbloggertreff og litteraturfestivaler bekrefter. Det at bokbloggtreffet er lagt til Kapittelfestivalen gjør at forventingene blir enda høyere, og hver gang jeg leser programmet krysser jeg av nye spennende programposter. I sted oppdaget jeg for eksempel arrangementet: Danmark i krig og Sameland i opprør -  torsdag klokka 16.30  med  Kaspar Colling Nielsen og Tharaniga Raja. Dit skal jeg! Heldigvis kolliderer det verken med Janne Stigen Drangsholt og Winterkrigen som starter klokka 15, eller skrivekurset med Ivo de Figueiredo som sta…

Engelske lydbøker

De siste månedene har jeg fått helt dilla på engelske lydbøker, og jo lengre de er, jo bedre er det. Favoritten så langt er The Crimson Petal and the White av Michel Faber. Den er på litt under 42 timer, nydelig lest av Jill Tanner. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og BBC lagde en miniserie. Cappelen Damm har gitt ut boka i sin stjerneserie, og jeg anbefaler den til alle som liker historiske romaner med sterke kvinner i hovedrollen. Det var Ingalill som satte meg på sporet av denne boka, og her er hennes omtale av boka. 
John Hart er en amerikansk forfatter jeg liker godt. Brødrene fra Iron House, Ved elven og Det siste barnet hørte jeg som norske lydbøker, mens jeg leste og anmeldte Syndenes forlatelse   Nå har jeg hørt The King of Lies, en bok som kom på norsk i 2006, men den var den eneste av John Hart sine utgivelser jeg ikke hadde lest. Helt tilfeldig oppdaget jeg at den lå på Storytel, og 13 timer gikk unna som et jessunavn, som vi sier her i Finnmark. Boka er godt les…