Gå til hovedinnhold

Adam Johnson : Barnehjemsbestyrerens sønn : Gyldendal, 500 sider


Publisert i Altaposten 1. august 2013



Anbefales uten forbehold!

”Når man putter foten ned i en støvel som er seig av gamle tær, bruker man den samme metoden som når man slår opp en luke til en tunnel i den demilitariserte sonen, eller kidnapper en fremmed på en strand i Japan: Man bare puster dypt og gjør det.”

Tatoverte fiskere

Det er hovedpersonen, Pak Jun Do som forteller oss dette. Han vokser opp på et barnehjem i Nord-Korea, og som ung mann havner han i militæret. Der blir han blant annet ekspert på kamp i mørket. Han lærer seg å tyde radiosignaler og blir utstasjonert på en fiskebåt. Pak Jun Do er ikke gift, og for å være fisker må man være gift. Det må være noen hjemme som tar straffen hvis fristelsen til å forsvinne blir for stor. Alle fiskerne har brystet dekket av en tatovering av ektefellen. Fiskebåten til Pak Jun Do blir bordet av den amerikanske marinen og det at Pak Jun Do ikke har tatovering gjør situasjonen vanskelig. Skipperen bestemmer derfor at han skal tatovere Pak Jun Do selv. På brystet får han en tatovering av den vakreste kvinnen i Nord-Korea, skuespillerinnen Sun Moon. Sun Moon er gift med kommandør Ga, den militære lederen for Nord-Koreas fengsler, gullbeltevinner i Taekwondo, og mannen som renset hæren for alle homofile.

Nord-Korea yter nødhjelp

Vi følger Pak gjennom mange år, og det som beskrives er så rystende og så fjernt fra hverdagen i vesten at jeg lenge var overbevist om at forfatteren diktet fritt. Men jeg ble nysgjerrig og begynte å sjekke kilder, og jeg ble overrasket da jeg skjønte at hverdagslivet i Nord-Korea er så jævlig og så overvåket som det beskrives. Visste du at det var høytalene i hver boenhet i Nord-Korea? Der myndighetene hele dagen kjører på med propaganda om det fattige Sør-Korea og hvor grusomt amerikanske borgerne har det? Men heldigvis sender Nord-Korea nødhjelp med mat slik at innbyggerne i USA og Sør-Korea skal slippe å sulte.

Lærerik skjønnlitteratur

Barnehjemsbestyrerens sønn ble vinner av Pulitzerprisen for skjønnlitteratur 2013, og den har alt jeg ønsker meg av en bok. Den er lærerik, spennende og uforutsigbar. Jeg anbefaler uten forbehold, til kvinner og menn, til gammel og ung – ja til alle som elsker gode bøker.

Adam Johnson bor i San Francisco og underviser ved Stanford University. Dette er hans fjerde roman, men den første som er oversatt til norsk.

Terningkast 6


Kommentarer

  1. Helt enig med din vurdering, jeg ga også denne terningkast 6!

    SvarSlett
  2. Såpass ja.. en bok jeg nok må sjekke ut med tid og stunder.:)

    SvarSlett
  3. Så god altså!
    , vel, en håndfull av mine bokbloggguruer kan vel ikke ta feil, så da blir det lydbok, straks jeg finner den.

    SvarSlett
  4. Herlig omtale, Solgunn! Jeg vurderte den også til opp mot en sekser, men endte på en sterk femmer.

    Nei, Ingalill - bokblogguruene dine tar ikke feil!! Når det kommer ut noe så sjelden som en roman om forholdene i Nord-Korea - da er man med!

    SvarSlett
  5. "lærerik, spennende og uforutsigbar" - kjempegod oppsimmering av denne fantastiske boken... jeg leste den ifjor og den ble årets favorittbok!

    SvarSlett
  6. Tine: Fint med terningkast - det er ingen tvil på 6ere - det er gode bøker!

    Anita : Klart du må :-)

    Ingalill : Ja, så god er den.

    Rose-Marie : Takk, takk - ja, jeg så femmern din :-)

    Clementine: Skjønner det godt, den har jo alt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…