Gå til hovedinnhold

Lars Pettersson : Kautokeino, en blodig kniv : Oktober, 377 sider


Reindrift og familieære
Publisert i Altaposten 15. august

Lars Petterson må være en tøff mann. Han har skrevet en kriminalroman der handlingen utspiller seg i Kautokeino, og han tar ikke med silkehansker på kulturen i reindriftsnæringen. Forfatteren har i årevis bodd delvis i Kautokeino og delvis i Sverige. Han er en svensk filmskaper som har laget spillefilmer, tv-serier og dokumentarer. For denne boka ble han tildelt Debutantprisen av Svenska Deckarakademin.
Hovedpersonen er den svenske juristen og assisterende statsadvokat, Anna Magnussen som er oppvokst og bosatt i Stockholm. Mora var fra en reindriftsfamilie i Kautokeino, og da Anna var yngre var de ofte på ferie nordpå.
Skyldig
Søskenbarnet, Nils Mattis er anmeldt for voldtekt, og bestemora har innstendig bedt Anna om å hjelpe ham. Anna reiser nordover og når hun begynner å se på saken skjønner hun at Nils Mattis ikke er så uskyldig som hun hadde trodd, og at ”alle” i Kautokeino vet at han er skyldig. Men familien, med tanter og bestemor i spissen,  bruker gamle tradisjoner i reindrifta som skjold. Nils Mattis må frikjennes. Familien har ikke råd til å leie inn drenger til å passe på flokken hvis han må i fengsel. Den lille flokken som eies av Annas familie kommer da til å bli spist opp av naboflokkene som eies av større familier, som har større flokker.
Spennende
Når den voldtatte jenta dør, og det ganske snart dukker opp enda et lik, samtidig som både Anna og lensmannsbetjenten blir utsatt for drapsforøk blir det gruelig spennende.
Pirking
Som lokalkjent kritiker ble det vanskelig å ikke henge seg opp i faktafeil.
Vi har jo ikke en egen statsadvokat i Alta, og det finnes vel ikke andre enn de som bor i bartebyen midt i Norge som bruker begrepet heimert om hjembrent? Og når Kløfta er stengt fordi utenlandske vogntog står fast på vinteren, er ikke veien mellom Suolovuopmi og Gargia åpen. Men dette er pirk, og fordi boka er fiksjon har forfatteren lov til å dikte fritt. Språket er godt og miljøskildringene stort sett troverdige, selv om det er tydelig at modermanuset er skrevet før Høybråten fikk gjennomslag for røykeloven.
En blodig kniv i Kautokeino kan leses som en ren kriminalroman med lokalkoloritt, eller som en innlegg i kampen mot overbeite og lovløse tilstander på vidda.
Terningkast 5

Kommentarer

  1. Gruelig spennende, høre bra ut. Takk for fin omtale og flott lesetips!

    SvarSlett
  2. Skal se dette er for meg. Har jo etterlyst rorbukrim i flere år, og trodde Gunnerud var mannen, men han flyttet jo hele greia tilbake til Oslo igjen i bok2, så da ga jeg opp, akkurat samtidig med at du småslaktet den nyeste.

    Reindriftkrim må jo være enda bedre.
    Spørsmål: Hvis dere ikke drikker heimert i nord, hva har dere i karsken da?

    SvarSlett
  3. Ingalill : Altså i karsken er det kaffe - eller blandevann og hjæmbrent og kaffe er karsk. Nå må det sies at det er lenge siden jeg drakk sådant fludium, men heimert er helt ukjent for meg? ER det ikke hjembrent? Eller er det noe man putter oppi sammen med hjembrenten? Opplysninger mottas med takk.

    SvarSlett
  4. Som deg, må jeg bare snakket etter minnet, eller kanskje vil skal si, andres erfaring....
    , men såvidt jeg vet er det bare kaffe og sprit i karsk. Heimert er bare et annet navn på sprit, eller heimbrent som man kaller det i midten.

    (nå lurer jeg på om det er en sammenhenge mellom HEIMbrent og TrondHEIM? Isåfall burde du også si TrondHJÆM?

    SvarSlett
  5. Så bra at den er bra! Gleder meg til å lese den. Det er alltid morsomt å lese krim fra nordområdene.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…