Gå til hovedinnhold

Adam Johnson : Barnehjemsbestyrerens sønn : Gyldendal, 500 sider


Publisert i Altaposten 1. august 2013



Anbefales uten forbehold!

”Når man putter foten ned i en støvel som er seig av gamle tær, bruker man den samme metoden som når man slår opp en luke til en tunnel i den demilitariserte sonen, eller kidnapper en fremmed på en strand i Japan: Man bare puster dypt og gjør det.”

Tatoverte fiskere

Det er hovedpersonen, Pak Jun Do som forteller oss dette. Han vokser opp på et barnehjem i Nord-Korea, og som ung mann havner han i militæret. Der blir han blant annet ekspert på kamp i mørket. Han lærer seg å tyde radiosignaler og blir utstasjonert på en fiskebåt. Pak Jun Do er ikke gift, og for å være fisker må man være gift. Det må være noen hjemme som tar straffen hvis fristelsen til å forsvinne blir for stor. Alle fiskerne har brystet dekket av en tatovering av ektefellen. Fiskebåten til Pak Jun Do blir bordet av den amerikanske marinen og det at Pak Jun Do ikke har tatovering gjør situasjonen vanskelig. Skipperen bestemmer derfor at han skal tatovere Pak Jun Do selv. På brystet får han en tatovering av den vakreste kvinnen i Nord-Korea, skuespillerinnen Sun Moon. Sun Moon er gift med kommandør Ga, den militære lederen for Nord-Koreas fengsler, gullbeltevinner i Taekwondo, og mannen som renset hæren for alle homofile.

Nord-Korea yter nødhjelp

Vi følger Pak gjennom mange år, og det som beskrives er så rystende og så fjernt fra hverdagen i vesten at jeg lenge var overbevist om at forfatteren diktet fritt. Men jeg ble nysgjerrig og begynte å sjekke kilder, og jeg ble overrasket da jeg skjønte at hverdagslivet i Nord-Korea er så jævlig og så overvåket som det beskrives. Visste du at det var høytalene i hver boenhet i Nord-Korea? Der myndighetene hele dagen kjører på med propaganda om det fattige Sør-Korea og hvor grusomt amerikanske borgerne har det? Men heldigvis sender Nord-Korea nødhjelp med mat slik at innbyggerne i USA og Sør-Korea skal slippe å sulte.

Lærerik skjønnlitteratur

Barnehjemsbestyrerens sønn ble vinner av Pulitzerprisen for skjønnlitteratur 2013, og den har alt jeg ønsker meg av en bok. Den er lærerik, spennende og uforutsigbar. Jeg anbefaler uten forbehold, til kvinner og menn, til gammel og ung – ja til alle som elsker gode bøker.

Adam Johnson bor i San Francisco og underviser ved Stanford University. Dette er hans fjerde roman, men den første som er oversatt til norsk.

Terningkast 6


Kommentarer

  1. Helt enig med din vurdering, jeg ga også denne terningkast 6!

    SvarSlett
  2. Såpass ja.. en bok jeg nok må sjekke ut med tid og stunder.:)

    SvarSlett
  3. Så god altså!
    , vel, en håndfull av mine bokbloggguruer kan vel ikke ta feil, så da blir det lydbok, straks jeg finner den.

    SvarSlett
  4. Herlig omtale, Solgunn! Jeg vurderte den også til opp mot en sekser, men endte på en sterk femmer.

    Nei, Ingalill - bokblogguruene dine tar ikke feil!! Når det kommer ut noe så sjelden som en roman om forholdene i Nord-Korea - da er man med!

    SvarSlett
  5. "lærerik, spennende og uforutsigbar" - kjempegod oppsimmering av denne fantastiske boken... jeg leste den ifjor og den ble årets favorittbok!

    SvarSlett
  6. Tine: Fint med terningkast - det er ingen tvil på 6ere - det er gode bøker!

    Anita : Klart du må :-)

    Ingalill : Ja, så god er den.

    Rose-Marie : Takk, takk - ja, jeg så femmern din :-)

    Clementine: Skjønner det godt, den har jo alt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam