Gå til hovedinnhold

En stridsvogn hos naboen



I pinsen leste jeg Miraklet ved Litza - Hitlers første nederlag på Østfronten. Boka er knallgod og jeg har vært ganske så inne i fortellingen. I går ettermiddag ville Lihku så gjerne gå seg en liten tur rundt kvartalet, så jeg la boka fra meg på bordet, men jeg la den kanskje ikke helt fra meg i hodet. For etter å ha gått tredve meter kjente jeg et skikkelig støkk i magen. Det sto en stridsvogn i hagen til naboen!




Ja, ok da - så var det en BÅT, med noen planker oppå! Og i følge Pål hadde den stått der i flere år, med en grønn presenning over. Men det ser ut som en tanks ikke sant?

Kommentarer

  1. Ingalill.10. juni 2014 kl. 10:57

    Hahaha, livet er bare så spennende som ens eget twisty hodet gjør det til.
    I dette tilfelle dog er det bedre med kjedelig båt-virkelighet enn krig og tanks i Alta.
    Er det første gang jeg har sett deg legge ut snøfri bilder? (Bortsett fra fjelltoppene).?

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn11. juni 2014 kl. 01:19

      Tror jeg legger ut flest bilder med snø - det er så eksotisk for dokker søringa, eller midtveisfra.

      Slett
  2. astridterese10. juni 2014 kl. 14:02

    Ha ha! Det så virkelig ut som en tanks. Hvertfall når det er sånne bilder du har i hodet fra før av :-) Det er nesten ekkelt hvordan en kan oppfatte ting anderledes på runn av en bok. Jeg hadde uheldigvis den opplevelsen etter en Casino-grøsser og en vaskemaskin i en kjeller :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn11. juni 2014 kl. 01:20

      Huff - grøsser og vaskerom i en kjeller høres veldig skummelt ut. Grøss og gru.

      Slett
  3. aariho10. juni 2014 kl. 20:16

    Fantasien vår kan fre oss ut på viddene en gang i blant. Men godt at vi har evnen til å fantasere, sjøl om det kan være skummelt noen ganger. Det viser kreativitet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn11. juni 2014 kl. 01:20

      Tror jeg må være veldig kreativ :-)

      Slett
  4. Marianne10. juni 2014 kl. 20:54

    Hehe... ingenting å si på den livlige fantasien din, ..sa jeg - og får fremdeles flashbacks av glans på bordet...!

    SvarSlett
    Svar
    1. Solgunn11. juni 2014 kl. 01:23

      Har ferie skjønner du Marianne - og da får jeg tid til å fylle hodet med tøys og tull. Som jo er litl alvorlig likevel.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer